Fri Flyt var selvsagt på plass og rapporterte under åpningen.
Som alle andre måtte SNØ stenge da koronaen rammet landet i mars, men anlegget åpnet igjen i juni, riktignok noe forsinket etter en vannlekkasje. Vi har nå testet den nyåpnede sommerversjonen av anlegget gjennom en hel helg og laget en guide til deg som er nysgjerrig på innendørs skikjøring.
Her har vi samlet alle sakene Fri Flyt har laget om SNØ på Lørenskog.
«ISBREEN»: Slik ser Snø ut fra den andre siden av E6. Foto: Erlend Sande
Åpningstider
Snø hadde åpent hver dag i starten, men nå i sommer er det stengt mandager og tirsdager. Onsdag til fredag er åpningstiden i alpinbakken fra 14 til 20, mens det er åpent fra 10 til 18 i helgene. Langrennsløypa har egne åpningstider, fra 6 til 20 onsdag-fredag og 10-20 lørdag-søndag.
Reise
SNØ er ikke mer enn 14 kilometer fra Oslo Sentralstasjon, og det tar 22 minutter i bil med vanlig trafikk. Fra mange bydeler er det vesentlig kortere. Om du får med deg utstyret, er det supert å sykle. Det er sykkelstativ utenfor inngangen.
Med tog tar det 17 minutter fra Oslo S (avganger hvert kvarter) til Lørenskog stasjon, og derfra er det 800 meter å gå til SNØ. 25-bussen fra Oslo stopper her, den tar en time fra Majorstua, men vesentlig kortere bydeler fra bydeler lengre øst.
Parkering
Det er noen få parkeringsplassen rett utenfor hallen, med høyt parkeringsgebyr. Imidlertid kan du være her i 20 minutter for å sette av folk og utstyr. På grusplassen et par hundre meter unna er det langt flere plasser, og her er det gratis de tre første timene.
Registreringsnummeret fotograferes når du kjører inn, og hvis du installerer en app sørger den for at du trekkes automatisk. Om du ikke vil installere appen, kan du taste inn registreringsnummeret på bilen når du skal kjøre ut. Vi betalte 84 kroner for å parkere for en full dag, fra litt før 10 til litt over 16.
Heiskort
Heiskortet på SNØ er en QR-kode som du får opp på mobilen. Du kan kjøpe pass for én dag, flere dager eller medlemskap for et halvt eller helt år med månedlig trekk. Alt dette kjøpes på nettsiden, det er ingen billettluke på SNØ.
Men det er til enhver tid en ansatt på jobb i området hvor du går inn i hallen, slik at de som av en eller annen grunn sliter med teknologien kan få hjelp. I sommer koster et dagspass 240 kroner (192 for barn), mens medlemskap koster fra 440 kroner i måneden (352 kroner for barn) dersom du binder deg i et helt år.
Garderobe
Det er garderober og skap nede i første etasje. Den samme QR-koden som gir adgang til skihallen, sørger også for at du kan åpne ditt eget skap. De fleste ankommer hallen i vanlige sommerklær og skiftet i garderoben. Vær oppmerksom på dette er en unisex-garderobe og at de små avlukkene for skifting er stengt på grunn av korona.
GARDEROBER: De fleste velger å skifte til skiklær i garderoben og bruke skapet du får med skipasset. Foto: Erlend Sande
Heisene
Hovedheisen på SNØ er en fireseters stolheis, som går fra nederst til øverst. Vi har tidligere kommentert at den ikke går så veldig fort, men det er nok fornuftig for at det ikke skal bli overfylt ved avstigningen. Fra heisen har du god oversikt over de som kjører.
I tillegg til hovedheisen er det et tallerkentrekk ved den nederste bigjumpen og et bånd for barneanlegget. I tillegg har du vanlig heis inne – som bringer deg opp til langrennsløypa.
HOVEDHEISEN: Maks to på stolheisen nå som det er korona-restriksjoner, men likevel ingen heiskø da Fri Flyt besøkte anlegget. Foto: Erlend Sande
Bakkene
Treningsbakken
Dette er på skikjørers høyre. Her er det bygget et ti meter høyt stillas, som gjør at de som trener slalåmløype får ekstra fart ut på flata. I utgangspunktet er mesteparten av bakken relativt flat, før det bikker over i et markert brattheng på slutten. I det siste er det blitt laget mer terreng, med et par kuler som bryter opp det flate partiet.
I treningsbakken er det organisert alpintrening mye av tiden, og du må regne med at denne delen av anlegget er i bruk til portkjøring.
TRENING: En slalåmkjører hiver seg utfor fra toppen av stillaset på Snø. Foto: Erlend Sande
Familiebakken
Tilbudet for den som verken skal trene alpint eller vil kjøre park, er i midten under og ved siden av stolheien. I starten er det litt trangt, mellom den oppbygde treningsbakken og parken, med heisstolpene som hindringer i mellom. Men for å fokusere på det positive, så er det gøy å bruke skråningene på begge sider som doseringer.
Lengre nede vider bakken seg ut, slik at du har en forholdsvis bred trase med fin helning, slik at du kan nyte de siste svingene før du går på heisen igjen.
SVINGVENNLIG: Nederst i den midte traséen er det mulig å få inn noen gode svinger. Foto: Erlend Sande
Parken
Terrengparken på SNØ er på skikjørers venstre side hele veien nedover. Den første railen er helt oppe ved avstigningen, men selve parken starter der hallen vider seg ut litt lengre nede. Det er først to forholdsvis små, men fint bygde hopp.
Det ser ut som du kommer skummelt nær taket, men dette er godt beregnet. På høyre side for hoppene er det to boksrails, mens det er mer krevende handrails til venstre for hoppene. Nedenfor hoppene er det en wallride.
Dette er en park hvor du får et nytt forsøk veldig kort tid etter det forrige, så det er et fint sted å øve. Ledelsen i anlegget vurderer om parken kan prioriteres like høyt som nå, og da vi var i hallen satt en kar og registrerte hvor mange som brukte den. Vi håper tilbudet er kommet for å bli. Snowboardlandslaget har en del treninger her, og Anders Backe var innom i vinter.
PARK: To velbygde hopp på rekke åpner for å ta fram triks. Foto: Erlend Sande
WALLRIDE: Ny utfordring nedenfor de to hoppene. Foto: Erlend Sande
Big jump
Om du holder venstresiden videre fra wallriden, kommer du til bigjumpen. Dette er et forholdsvis stort hopp med 7-8 meter flate fram til den bratte landingen. En stilig detalj er at et kamera står på landingen, slik at du kan se på storskjerm om det er klart. Bigjumpen har sitt eget tallerkentrekk, men denne stod da vi besøkte hallen.
BIG JUMP: Det største hoppet ligger for seg selv. Du kan se på en skjerm at det er klart før du setter utfor. Foto: Erlend Sande
Barnebakken
Helt nederst er det et lite barneområde, med standard utstyr: Bånd som trekker de små opp bakken og figurer til å svinge rundt og bøye seg under. I slike barnebakker er det viktig at det er bratt nok til at skiene glir, samtidig som det ikke er slakt nok til at det ikke krever hard bremsing.
Det ser ut til å være ivaretatt her. Trengsel var det ikke en helg i juni, vi så én småtass finpusse plogsvingen i god tid før neste vinter.
NYPREPPA: Barnebakken venter på førstespor en søndag formiddag. Foto: Erlend Sande
Langrenn
Langrennsløypa på SNØ er på den såkalte messaninen oppe under taket. Du kommer dit ved å ta heisen opp til toppen. Ved inngangen er det smørebord. Inne er det en fire-fem meter bred trasé som slynger seg hit og dit. Du får både motbakker, unnabakker og (til dels) krappe svinger.
Det kan minne litt om en tilrettelagt stisykkelløype, der plassen er utnyttet godt og du blir sendt hit og dit. Langrennsløypa har obligatorisk marsjretning, klassiskspor til venstre og fri teknikk til høyre. Vanlig festesmurning for tørrsnø fungerer fint.
LANGRENN: Det er fullt mulig å få fram både skiglede og melkesyre i langrennsløypa som er plassert på en slags hyller over alpinbakkene. Foto: Erlend Sande
Hvem er på Snø?
Størstedelen av gjestene på SNØ er alpinister som trener. Da vi var der fredag ettermiddag var andelen 8 av 10, om ikke 9 av 10. Den nest største gruppen er de som kjører i parken. Vi så både flips og spins på ski og brett da vi var der.
De som utgjør flertallet i et vanlig skisenter, altså folk som svinger nedover bakken, var det bare noen få av. Noen av disse var nok her for å teste det for første gang, blant annet et par telemarkkjørere. Langrennsløperne oppe under taket var vanlige mosjonister på ulike nivå, såvidt vi kunne se.
I FLERTALL: Innendørsanlegget Snø har allerede blitt en viktig treningsarena for alpinister. Foto: Erlend Sande
Hvem burde ta turen til SNØ?
Alle skiinteresserte vil ha glede av å besøke SNØ og teste hvordan det er å kjøre på ski innendørs. Men skal du tilbringe mye tid her, er det nok en fordel å ha noe å øve på, det kan være svingteknikk, hopp og rails for de viderekomne, eller det å lære å kjøre ski (eller brett) for de viderekomne.
Her får du mange repetisjoner og forutsigbare forhold, supert for trening, men monotont i lengden om du bare sklir ned bakken. Samtidig hjelper det selvsagt å være flere. Og så finnes det selvsagt andre grunner til å komme seg inn: Sliter du med pollenallergi eller plages av sommervarmen, slipper du unna begge deler inne i skihallen.
Hvordan er snøen?
Mange lurer på hvordan snøen er. Svaret er vel at om du er vant til skianlegg med kunstsnø, vil du kjenne igjen underlaget. Nypreppet føre på SNØ kan sammenlignes med tilsvarende på kunstsnø i kaldt vær tidlig på vinteren, altså hardt og litt grovkornet, men ikke isete. Utover dagen blir det oppkjørt og litt sukkeraktig.
BRATTHENGET: Dette er det bratteste partiet i treningsbakken, med vegger prydet med bilder av ekte norsk natur. Foto: Erlend Sande
Hvor kaldt er det der inne?
Ikke undervurder hvor kaldt det er. Offisielt skal det være 2-4 minusgrader. Men det føles kaldere, ikke minst når du kommer inn fra sommertemperatur.
Hva skal du ha på deg?
Ikke tenk sommerski, tenk heller sesongstart eller juleferie. Riktig nok er det ingen vind, men minusgradene biter godt. Ull innerst er en selvfølge. Jeg tok med to ulike jakker og endte opp med å ta på begge. Gode votter eller hansker er spesielt anbefalt. Vanlige skibriller (goggles) anbefales også. Selv om hallen er godt opplyst, anbefales lyse glass.
Hva om du mangler utstyr?
Den store Sport 1-butikken har utleie av utstyr i første etasje og åpent i hele skianleggets åpningstid. Standardutvalget er tre typer carvingski fra Salomon (nybegynnerski med skumkjerne og to litt mer avanserte) og twintipski.
I tillegg er det utleie av snowboard og randonee-utstyr (!). For sistnevnte er tanken at folk skal kunne leie for å ta med seg ski til fjells. Hjelmer og staver er selvsagt også til leie, men ikke briller. Om du er interessert i å kjøpe nye ski, er det muligheter for å låne demoski. Det samme har Atomic Test Center, som du finner på høyre side i det du kommer inn. Begge sportbutikkene tilbyr avansert preparering av ski.
UTLEIESJAPPA: Den treetasjes sportsbutikken på Snø har det meste av utstyr til leie. Foto: Erlend Sande
VARME KLÆR: Du kan leie godt forede skiklær tilpasset temperaturen inne i hallen. Foto: Erlend Sande
Hva om du mangler klær?
Sportsbutikken har utleie av klær, dunjakker og forede bukser passer godt til klimaet i hallen. Ullundertøy, hansker og skibriller må du stille med selv. Mangler du noe av det, er det godt utvalg i skibutikken, og du kan for eksempel kjøpe hansker eller skisokker til 99 kroner.
Men er det etisk forsvarlig for en ekte skientusiast å bruke et innendørs skisenter?
Flere har påpekt paradokset i at vi bygger innendørsanlegg for ski, mens vinteren utenfor blir varmere og mer ustabil, deriblant idéhistoriker og tidligere landslagsløper Gudmund Skjeldal. Her har vi ikke plass til noen detaljert drøfting av det, men det er tenkt mye på effektuv ressursbruk i utformingen av bygget.
Kjølemaskinene som kjøler skihallen fungerer i prinsippet som en varmpumpe som produserer varmt vann, som kan brukes andre steder i bygningsmassen rundt. Anlegget har også fått støtte fra Enova, og i forbindelse med lanseringen av planen ble det sagt at «i samvirke med andre bygg vil bygget levere mer energi enn det blir tilført».
BYGGEPLASS: Skihallen er bare starten på en stor utbygging av området, der varmen som produseres i kjøleanlegget tas i bruk i andre bygninger. Foto: Erlend Sande
Hva kan du gjøre utenfor hallen?
Området rundt Snø ser ut som en eneste stor byggeplass med digre heisekraner, her bygges et stort antall boliger i området som kalles Lørenskog stasjonsby. På den andre siden dundrer bilene forbi på E6. Men som vanlig i Norge, trenger du ikke gå mange skritt før du er ute i fine og naturlige omgivelser.
Bading
Langvannet ligger rundt en kilometer fra skihallen. Det er et populært badevann i for folk i Lørenskog med brygger og badestrand.
POPULÆRT: Langvannet har yrende badeliv på varme sommerdager. Foto: Erlend Sande
Tur/løping/sykling
I skogen bak skihallen finner du et turområde med fine stier, velegnet for å løpe eller gå. For å komme opp dit kan du bruke veien opp gjennom boligområde (der prosjektene har navn som Snølia og Silkeføret).
På den andre siden av E6 ligger Gjelleråsmarka med fine stier. Her er det kjempefint for både løping og stisykling. At området brukes av syklister, fant vi bevis for gjennom et velvoksent hopp med utsikt over E6.
NATURLIG: Rett på den andre siden av E6 kommer du inn på de fine stiene på Gjelleråsen. Foto: Erlend Sande
Mat
Bak den futuristiske, isbreinspirerte fasaden, finner du en skilodge ikke helt ulik stilen på de nye bygningene nederst i anlegg som i Hemsedal. Spiseri Snø i andre etasje har mat fra to ulike kjøkkener og utsikt (evt. innsikt) til bakken. Her er det terasser, hvor du kan sitte ute i sola.
Thon Hotels har lunsjservering og en kiosk med blant annet pølse i brød i tredje etasje. Mange alpinister spiser matpakke på benkene nede. Og så er det selvsagt en mulighet å ta med maten utenfor. Det er også flere andre muligheter for mat i nærheten, Bislett Kebab House og Pizzabakeren, holder til 5-600 meter unna, i samme bygg finner du en Rema 1000-butikk.
Treningssenter
Evo Fitness har treningssenter i fjerde etasje, for de som føler for en runde på tredemølla eller under benkpresstanga mellom skiøktene. Det er åpent fra 5 til midnatt hver dag og muligheter for dropin. Gunstig månedspris for de som har medlemsskap i skihallen.
Overnatting
Thon Hotels Snø skal bli en del av tilbudet, slik at du kan bo vegg i vegg med bakken, men de har ikke begynt å ta imot overnattingsgjester ennå.
Oppbevaring
Senere skal det komme skap der du kan oppbevare klær og utstyr over lengre tid lengre oppe i etasjene (fint for de som vil sykle eller reise kollektivt), men dette tilbudet er ikke på plass ennå.
I UTVIKLING: Skihallen Snø er en del av et stort utbyggingsprosjekt, her skal det bygges og selges mange boliger de nærmeste årene. Foto: Erlend Sande
