Idrettslag gjør suksess med skianlegg: – Folk føler mer eierskap

• Les flere saker om skisteder i Norge her.

KARAKTERISTISK: Masta på Vassfjellet er et begrep i Frikjørings-Trøndelag. Det er for øvrig også Robert Aaring, som gjør en flatspin like ved masta. Her er gøyalt frikjøringsterreng i alle retninger.

– Han som gjorde trippelbacken var fra Molde, og gjorde dobbel backflip med akebrett også. PK Hunder mente det var det tøffeste han noensinne har sett. Ever. PK liksom!

Området rundt toppheisen i Vassfjellet er hjemmebanen til Eimund Staverløkk, mannen som i dag er en slags levende legende i alt som har med moderne skikjøring i Trøndelag og gjøre. Anlegget ligger i Klæbu, 20 minutter sør for Trondheim. Det starta med forumtråden «Jibbing for Jesus» på friflyt.no, og legenden lever videre som lærer på Rødde folkehøgskole. Eimund har også vært engasjert i sportsklubben Freidig, som eier Vassfjellet skisenter etter en temmelig historisk overtagelse i 2018. I en tid hvor store selskaper gjerne eier mange og svære alpinanlegg har det motsatte skjedd på Vassfjellet - og Varingskollen like utenfor Oslo. Begge steder har skianleggene blitt bedre. Vassfjellet ble solgt fra Wenaas-gruppen til Freidig og Varingskollen fra Oslo Snowparks til Hakadal IL.

→ LETT TILGJENGELIG: Skogen rundt Toppheisen i Vassfjellet er både bratt og nokså glissen (blant annet etter utstrakt dugnadsvirksomhet) og svært lett tilgjengelig. Robert Aaring vet hvor de fineste linjene er. Begge bilder: Martin Innerdal Dalen

Både Freidig og Rødde folkehøgskole har Vassfjellet som hjemmebane, og det er i hengene ved toppheisen det magiske skjer denne dagen. Ja, såfremt de ikke kjører i parken da.

Toppheisen er en litt bratt og litt svingete t-krok, som i gamledager var en enda mer svingete skålheis, med suverent potensiale for luftferder under heisturen. På begge sider av heisen fins en drøss bratte og mindre bratte glenner i skogen, noen med såpass mye terreng at trønderne i snørike år kan bruke ord som pillows. Det er her legendariske trønder-frikjørere som brødrene Trond og Erik Aalde, Endre Løvaas og litt yngre Robert Aaring satte sine første flate og upreparerte landinger. Hengene er korte, bratte og intense, og de er ekstremt lett tilgjengelige fra heisen. Etter hvert som de får flere spor er det enkelt å jobbe seg videre i begge retninger for å finne mer terreng og færre spor.

LEKENT: Rødde folkehøgskole-elevene Sander Kleivnes og Aleksander Auflem gønner på i morsomt terreng under masta på Vassfjellet. Bilde: Martin Innerdal Dalen

– Vi planlegger en ny t-krok i topphenget, lenger sør enn dagens heis. Den kommer til å åpne enda større frikjøringsområder, sier Per-Eyvind Tellugen.

Han er driftsleder i Vassfjellet, og avslører temmelig store planer for anlegget – planer som gikk fra ikke-eksisterende til høyst realistiske da anlegget skiftet eier sist sommer. Målet er å bytte ut dagens t-krok med stolheis i 2021.

– Under den forrige eieren ble det knapt nok investert noe som helst på ti år. Da Freidig tok over Vassfjellet høsten 2018 skjedde det ting med en gang, som fikk umiddelbare konsekvenser for både besøket, omsetningen og brukeropplevelsen, forteller Tellugen.

Kunstsnøanlegget fikk en betydelig oppgradering, prisene ble senket, parkeringsavgiften fjernet, lysanlegget utbygd, terrengparken planert og kafeen fikk sin første oppgradering siden den ble bygd i 1983.

– Det var mildt sagt nødvendig, sier driftssjefen. 

OSLONÆR POW: Heiskortet i Varingskollen er ikke gratis, men det blir litt rimeligere av at anlegget er delvis tippemiddel-finansiert. Dermed er denne puddersvingen – signert Christopher Lange – delvis betalt av staten. Bilde: Vegard Breie

Sportsklubben Freidig kjøpte Vassfjellet sommeren 2018 av Oppdal- og Bjorli-eier Wenaasgruppen for omtrent 16,5 millioner kroner. Pengene kom fra tippemidler, kommunale lån og garantier fra den lokale banken. Fordi Freidig er et idrettslag og ikke en kommersiell aktør kan de nemlig finansiere terrengparken og alt annet i anlegget på samme måte som en idrettshall eller en hoppbakke. Noe sånt har tidligere kun skjedd i små dugnadsdrevne anlegg eller begrensa deler av større skianlegg.

– Vi er et non-profit skianlegg. Fordi vi er eid av et idrettslag har vi ikke lov å ta ut utbytte. Vi må selvsagt gå med overskudd, men alle penger sprøytes tilbake i anlegget i form av investeringer. Og det merker vi på kundene – de ønsker å betale, for de vet at de støtter idretten. Det er hyggelig når folk kommer klokka to og insisterer på å kjøpe dagskort fordi de vil bidra, sier daglig leder Eirik Sem.

VARINGSKOLLEN: Det er en rekke gode skianlegg i Oslo og området rundt. Her tester Christopher Lange Varingskollen. Foto: Vegard Breie

Gjengen Eimund Staverløkk har med seg på fotoshoot i topphenget er blant Vassfjellets superbrukere. De er alle elever i Eimunds klasse på Rødde folkehøgskole, og er vant til å ta i et tak i terrengparken. I den værbitte og glisne skauen rundt masta på toppen av fjellet er de litt mer på bortebane, men det hindrer ikke gjengen i å dra på. Heldigvis er snøen myk, og det litt flatere terrenget lenger unna heisen innbyr til herjing og hopping på hauger, småstup og skrenter. Glisene sitter løst, og kidsa lar seg imponere av et langt og rett spor som forsvinner ut en liten kicker på toppen av en stein.

– Robert sitt spor fra igår. Tipper han sendte en backflip der, kommenterer Eimund.

I Varingskollen like nord for Oslo går det også tøffe spor ut stilige steiner, men det er først og fremst i terrengparken og i den suverene storslalåmbakken Olaløypa det foregår spenstig skikjøring – til en viss grad på statens regning; Hakadal idrettslag kjøpte Varingskollen i 2016, av Oslo Snowparks AS, som også eier Oslo Vinterpark, for 4,5 millioner kroner. Og det går så det suser i Hakadal. Fra millionunderskudd i 2015 og 2016 har de to siste regnskapsårene gitt svært hyggelige tall for idrettslaget. Resultatet i 2018 var over to millioner kroner.

TRØNDERSKAU: At en skog like ved Trondheim kan være såpass gøyal å kjøre ski i kan muliges overraske noen, men ikke trøndere som for eksempel Robert Aaring. Bilde: Martin Innerdal Dalen

– Med idrettslaget som eier har vi fått et lokalanlegg som mange bryr seg om. Folk stiller opp og bidrar, og føler mye mer eierskap til skisenteret. Sånn var det nok ikke før. Og det har ført til at mange år med underskudd har blitt til mange år med store overskudd. Sesongkortsalget har økt veldig de siste årene, sier daglig leder i Varingskollen, Richard Palmgren. 

Økningen i sesongkortsalget har kommet uten at prisene har blitt endret betydelig.

– Vi følger Tryvann på priser, og legger oss litt under dem, slik det alltid har vært. Men vi har gjort noen andre grep som har vært veldig vellykka, som Funky Friday, hvor kveldskortet koster bare 170 kroner. Det har ført fredag fra å være ukens desidert dårligste besøkte dag til å bli en av de beste.

PARK: På Vassfjellet sørger Freidig IL for at freeskikjørerne har en bra park å trene i- akkurat som Hakadal IL gjør i Varingskollen. Fredrik Lehmann har for eksempel lært seg å prioritere stil foran antall rotasjoner i Vassfjellet. Bilde: Martin Innerdal Dalen

– Hva med terrengpark, hvor viktig er den?

– Vi har en stor park-målgruppe her i Oslo, og terrengpark trekker masse folk. Da Hakadal IL tok over og jeg ble daglig leder henta vi tilbake vår gamle parksjef, og da ble kvaliteten mye bedre. Jeg mener terrengpark er noe av det aller viktigste i et alpinanlegg. Hos oss skal parken ha noe for alle – både utøverne i idrettslaget som skal trene dobbelcork og kidsa som tester hopp og rails for første gang, sier Palmgren.

Da Varingskollen åpnet for sesongen 10. november var det for øvrig rekordtidlig åpning for de nye eierne.