DJUP NYHET: Sondre Loftsgarden koser seg rett ved heisen i Høgevarde, som ble bygd foran 2017-sesongen. Foto: Bård Basberg
Lesetid: 4 minutter
FREDAG DEN 27. Juni 2014 åpnet daværende samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen den nye veien mellom Sokna og Ørgenvika og forkortet dermed RV7 med 20 minutter. Når du kommer kommer ut av den siste tunnelen, får du ganske straks etter følgende sekvens:
Statoil Gulsvik på venstre hånd. Her er det verdt å merke seg to ting: Gulsvik uttales Gøsjvik, og Statoil har på en måte blitt sentrum i bygda etter at butikken ble lagt ned.
Hallingporten, en kort tunnell kanskje mest kjent for være facebookgruppa «Vi som alltid tuter i Hallingporten», der riktig oppførsel er et markant tut på vei opp, aldri ned.
En bru som har stått der ganske lenge, men som fortsatt har sin gamle far/mor-bru stående rett ved siden av.
Etter brua kommer du til fire garder og et skilt der det står Høgevarde.
Ta av her.
FRA EN AV DISSE GÅRDENE kommer Hans Christian Gulsvik (32). Han har mailadresse, men ingen formell stilling ved Høgevarde Fjellpark. Opprinnelig var det folk fra disse fire gårdene langs RV7 som begynte å utvikle Høgevarde, først som hytte- og langrennsområde.
Gulsvik har reist verden rundt med skibag – Nord-Amerika, Sør-Amerika, Japan. Hvis du legger på tre vintre i Sogndal har han 10 vintre bak seg med skikjøring og guiding.
SKAU: Brynjar Åmot finner vei blant noen av de spredte trærne som er typisk for Høgevarde.
I 2016 bygde faren og de tre andre deleierne skiheis.
– Det er helt underlig at det finnes skiheis her, sier han. Å stå her på Høgevarde å ta imot grupper og peke ut den beste snøen ... det hadde jeg aldri trodd. Jeg blir stolt, men det er veldig rart, sier gøsjvikingen.
– Hva vil du si er mest karakteristisk for kjøringa?
– Åpen granskog. Det er et familietrekk med alt som hører til det til. Men naturen legger til rette for mye offpiste.
HER MÅ DET INN NOEN FAKTA. Fra RV7 er det cirka et kvarter opp til Høgevarde Fjellpark på bomvei. Høgevarde er et veldig lite anlegg – en barneheis, én koppheis på 200 høydemeter, én nedfart. Men denne ene nedfarten er lagt ganske langt vekk fra heisen, så fra heisen er det fin offpistecruising rett fra heisen på begge sider. Det er ikke så mange store naturlige element, men det er nok terreng over og inni skogen til at kjøringa blir leiken.
Naturen har fått litt hjelp når det hjelper den åpne skogen.
Men hva angår løssnø er naturen ganske sjølhjulpen. La oss rygge ned hele bomveien til de fire gårdene nede ved RV7.
– Dalbunnen ligger helt nede på 150 høydemeter. På grunn av høydeforskjellen hadde man fra gammelt av hadde gardene tre-seter-drift – en heimseter oppe i lia, en setervoll, oppe der skisenteret er nå, sjølve setra som ligger på høgfjellet, forteller Gulsvik, som er odelsgut.
Hvorfor denne innføringa i gammel seterdrift? Fordi skyene også må oppover lia-
– Når snøen kommer fra sør-sørøst, må den opp dalen og stanger mot Norefjellplatået og Høgevarderyggen på over 1450 meter. Så da må skyene gjøre av snøen et sted før de kommer over, sier Gulsvik.
FOLKEOFFPISTE: Henning Reinton koser seg på dagens siste tur. Høgevarde har ganske snill, artig og cruisete løssnøkjøring rett fra heisen.
DET ANDRE DOMINANTE VÆRET er vind fra nord/nordvest.
– Husker du det området der vi bilshuttla? spør Gulsvik.
Om jeg gjør – Fri Flyt var flere ganger i Høgevarde forrige vinter. Det er ganske mye artig og noe brattere kjøring og lengre åk om man staker og sklir et stykke til ski venstre fra toppen av heisen – men da må man ha satt ut en bil ved en hårnålssving nede i lia.
– Det området er vendt rett mot øst. Ikkje bles det og ikkje ser det sol. Det er derfor det ligger godsnø.
– Du har vært verden rundt med ski. Hvordan vil du beskrive Høgevarde?
– Du får skrive dette på en litt mindre breial måte, da ... Men jeg har ikke vært noe sted i Norge der man er nærmere følelsen av å stå på ski i British Columbia.
