Fine skiforhold på Kongskrona nå

Men før helgen som var kom mildværet som vedvarte gjennom hele døgnet, og en helt annen type skisesong starter.

Uka med pudder i nordsidene er liksom starten på slutten. Så kommer perioden med ski og støvler på sekken og joggesko på beina når turen starter. Og et visst antall høydemeter høyere enn bilen henger det sko i trærne. Det er liksom slutten på slutten, og (vanlige) folk begynner å pusse båt og sykle sti.

Spørsmålet er hvor mange høydemeter man orker å bære skiene og støvlene på ryggen før sesongen kan kalles over? Øverst på fjellet er det jo snø hele tida.

Selv var jeg på en av Nordmøres fineste langturer i helgen, nemlig Kongskrona. Dette er naboen til den langt mer populære og langt kjedeligere Dronningkrona.

Men selv på isbreen som dekker toppen av Kongen (en gang i tida var Kongen høyere enn Dronninga, men det er den ikke lenger) var det sløsjføre. Snøen holdt seg myk hele veien, men det er jo ikke feil?

Jeg tenkte riktignok at nå er det greit å kalle det en sesong da jeg kom ned til joggeskoene mine som hang i et tre cirka 440 moh (som innebærer 240 høydemeter gåing med joggesko på beina og skisko på ryggen).

Men da jeg kom hjem kjente jeg umiddelbart på en slags sorg over at sesongen liksom skal være over. Det er jo kjempeføre på fjellet, selv om det er joggeføre i skauen!

Der jeg holder på mest er tregrensa rundt 700 moh. Derfor er mitt svar på spørsmålet i innledningen 600 høydemeter, siden turene starter rundt 150-200 moh. 

Og da kommer vi til dagens gladnyhet: Sesongen er langt fra over! Hurra!