En topptur utenom det vanlige

Å sammenligne med fjorårets sinnssyke skisesong blir riktignok litt som å sammenligne en Ferrari med en bæsjklatt, men siden jeg er som mange andre har jeg selektiv hukommelse. Det må jeg betale for nå, når folk melder om flotte isklatre- og alpinforhold. Det betyr nemlig lite snø, men jeg fikk tennisalbue av å klatre is og kan ikke engang spille ishockey. 

Spådommen min om folketog på Dronningkrona og korrekt koronaavstand på den lavere og tøffere naboen Grøvelnebba ble også lagt i grus. Det var ikke en sjel å se i tusenmetersbakken, men der vi var måtte jeg tåle både trafikkork og en litt sjelden sosial kombinasjon av folk. Heldigvis er det siste bare hyggelig. Men at Tusenmetersbakken på Dronninga er folketom når sola skinner og vinden er fraværende; det er uvanlig.

Årsaken er lite snø i denne delen av landet. Lite snø betyr som nevnt vanligvis fine alpinforhold – fint å klyve langs en egg med isøks og stegjern med andre ord. Og det må til på Grøvelnebba i Sunndalsfjella. Men også på krukset mellom de to toppene, altså nedi skaret, var det akkurat like lite snø som ellers.

Dermed blir det som vanligvis er et kort og litt kinkig klatreparti (det er riktignok kjempelett med mjuke sko, men det er ikke så greit å kjøre ski med joggesko) til en helvetes umulighet når snøen ikke gir en gratis meter i bånn. Heldigvis gikk det an å slepe seg opp etter tauet og ikke gnåle om stilpoeng.

Og hva skjedde på vei ned? Joda, det var 10 centimeter nysnø på Grøvelnebba, og den snøen kom etter at vinden hadde herja i hjel hele området. Dermed fikk vi noen fine svinger i godværet og solnedgangen (det var så mye folk at turen langs toppeggen tok en slags evighet). Snøen hadde også gjort det mulig (ikke gøy) å komme seg helt ned til bilen uten å ta av skiene. 

Man angrer seg som kjent aldri for en topptur (med mindre den går gæli), og det gjorde vi ikke denne gangen heller. Men det er helt greit hvis det kommer litt mer snø snart.

Til slutt: Et bilde av undertegnede som har fått dilla på Bernie Sanders-memes, selv om det allerede har blitt teit på grunn av overforbruk: