Disse klesplaggene bør du vurdere til toppturen

De nødvendige klesplaggene finner du forøvrig her.

Caps 

Siden mange toppturer foregår om våren, vil vi si at skyggelua nesten er obligatorisk. Den skjermer ansiktet mot sol og sørger for at det ikke kommer svette og solkrem ned i øynene, samtidig som den er luftig nok til den ikke gir særlig ekstra varme. 

Skallbukse med seler 

Skallbuksa med høyt liv og seler er også svært nær å komme med på lista over obligatoriske plagg. Dette er nemlig buksa du vil ha på de villeste pudderdagene, når du tråkker spor i dyp snø og får face shots på nedkjøringen. Den heter salopette på fransk og bib på engelsk.

Akkurat som skalljakka har den som jobb å holde vind og fuktighet ute. Den har snølås som gjør at det ikke kan komme snø i støvlene. Det høye livet gjør at det ikke kommer inn snø der heller og det er behagelig i kombinasjon med ryggsekk.

Pass på at buksa er romslig nok til å gi god bevegelighet. Den må også være vid nok i leggene til at den går utenpå skistøvlene uten plunder. Buksa kan ikke like lett tas av som skalljakka så her er det viktig med glidelås for lufting på sidene til lange motbakker (husk å lukke før nedkjøringen i dyp pudder).  

Bomullsanorakk 

Den gode, gamle fjellanorakken er en sterk utfordrer til skalljakka. Bomullsstoffet er vindtett og pustende. Antakelig kan du ha den på i motbakker i større grad en Gore-tex-jakka, siden den slipper ut med damp.

Du slipper å bekymre deg for at glidelåsen i front (som sjelden har backing i form av knapper på moderne skalljakker) kan gå i stykker.

Den enkle utformingen gjør at den er forholdsvis lett og pakkbar. Savner Gore-tex-jakka gjør du først når det kommer regn eller fuktig snø.  

Ziplongs 

Noen ganger starter du turen med lange underbukser og innser at det var unødvendig, andre ganger er det kanskje motsatt. Om longsen har glidelås i sidene, kan du gjenopprette situasjonen på et blunk. Dette er et plagg noen finner uunnværlig, mens andre klarer seg fint uten. 

T-skjorte i ull 

T-skjorta i ull er blitt populær. På topptur har du den innerst. Er det varmt, trenger du ikke mer, er det kaldt, tar du en langermet ulltrøye utenpå. Og den funker selvsagt utenpå den langermede når du vise den fram under kjøligere forhold. 

Ekspedisjonsdunjakke 

Gjennomsnittstykkelsen på dunjakker har gått vesentlig ned de siste årene, og de lange og voluminøse ekspedisjonsdunjakkene er ikke like ofte å se til fjells. Men denne jakka, som er obligatorisk på Himalya-ekspedisjoner, er det varmeste turplagget du får, på et blunk føler du deg godt påkledd og i ly. Vekta er forholdsvis lav, og noen ganger er det like hustrig i norske fjell som på Mount Everest.  

Ekstra lue 

En ekstra lue i sekken er godt å ha. Den tar du på når du stopper opp. Den bør være i ull og så tykk som mulig, slik at den gir mer varme enn den tynnere du bruker på vei opp. Hvis du (av en eller annen grunn) ikke kjører med hjelm, bruker du denne tykke lua til nedkjøringen.  

Tykke hansker eller votter 

Når de tynne hanskene er blitt småsvette innenfra og fuktige utenfra, er det lett å begynne å fryse på fingrene. Derfor har du et par tykke hansker eller votter i sekken. Til toppturer på vinteren kan de godt være av det varmeste slaget.  

Tykk ulltrøye 

En tykk ulltrøye fra ekspedisjonsserien til en av de store produsentene, er supert å kunne dra opp fra sekken. Kanskje gjør du som langrennsstjernene, vrenger trøya av deg og kjenner blåsten mot bar hud, for å få noe tørt og varm innerst. Kanskje tar du den bare utenpå. Om du har valgt en relativt tynn isolasjonsjakke, er en slik tykk ulltrøye en fin måte å øke total varmekapasitet på.    

Vindjakke 

Dette er en tynn jakke, gjerne i syntetisk mikrofiberstoff, som du bruker som ytterplagg når du går oppover. Dermed slipper du at all vinden går rett gjennom ulltrøya, og du kan la skalljakka ligge i sekken en mye større del av turen. Ja, på vårturer kan skalljakka kanskje ligge i sekken hele turen, slik at det er fristende å bruke den tynne vindjakka eller windbreakeren som eneste skall.  

Vindvest 

Et enda mer spesialisert plagg for oppstigningen er vindvesten. Du vil ikke at vinden skal blåse rett gjennom ulltrøya, men synes det er behagelig å ha armene helt fri. Alle landeveissyklister har en slik vest, men de best egnede for ski er laget for løping.   

Varmevest 

Fordelen med en vest er at den varmer sentrale deler av kroppen uten å hindre bevegelighet. Varmevesten er aktuell både som eneste isolasjonsplagg, for ekstra varme til deler av oppstigningen og for å få ekstra varme dersom isolasjonsjakka ikke gir nok. 

Varmebukse 

Når noen drar fram en varm isolasjonsbukse, kall det gjerne en dunis for beina (selv om isolasjonen vanligvis er syntetisk) er det alltid noen som blir misunnelige. Glidelås i sidene gjør at den er kjapp å ta av og på.    

Randotights 

De som går raskest på ski i motbakkene (og mange av dem er flinke ned igjen også) bruker tights. Det gir fullbevegelsesfrihet. Dedikerte randotights gir også bra varme og værbestandighet. Spørsmålet er om du er klar for dette skrittet.  

Foret treningsjakke 

Vi fant ikke noe bedre ord. Dette er en lett foret jakke, som kan minne om det langrennsløpere bruker til trening på kalde dager. Det er laget spesialvarianter til randokonkurranser, der alle deltakere skal ha med ekstra klær i tilfelle uvær, og da trengs en lett jakke som skal gi funksjonen til en skalljakke og en isolasjonsjakke i ett. Hette er viktig. Værbeskyttelsen kan ikke sammenlignes med det du får i kombinasjonen skalljakke og isolasjonsjakke, men dette er et alternativ på raske turer i godt vær.  

Hanske/vott med ekstra vindbeskyttelse 

For raske randoløpere er det også laget spesielle hansker, der du kan trekke en vindtett pose over fingrene når du trenger det, slik at du har to par i ett.