2008. Det var – om noen skulle tro noe annet – en veldig anderledes tid, både for meg og for samfunnet. Jeg flytta til Boston i juni det året, Bush var president og dollaren sto i 5 kroner.
Jeg kan si mye om Boston, men for denne spalta er det mest relevante at de hadde Patagonia Brand Store, og dengang var det ganske umulig å få tak i relevante Patagucci-produkter i Norge (rart å tenke på, jeg vet).
Men denne jakka kunne jeg trenge, mente jeg, helt uavhengig av hvor fett det var å gå på den butikken på Newbury Street. Den fylte egentlig ganske mange funksjoner, la meg liste opp 3:
Veldig ofte når jeg trenger en jakke, trenger jeg bare egentlig et flak som tar litt vind og lett regn. Der funker denne (delvis, mer om det seinere).
Jeg liker jakker som du kan bruke på tur og i det vanlige livet uten å se ut som du er på feil planet noen av stedene.
Jeg har aldri likt det utrolig DNT-ete-systemet med 3 lag klær. Hva pokker er galt med å kle på seg utenfra og inn? Der er denne najs. Har ofte hatt den med som eneste jakke på tur, eller som jakke nummer to – enten har jeg gått i en tynn softshelljakke og tatt denne over om det blåste mer, ellers så har jeg hatt med denne som vindjakke og en primaloftjakke som varmejakke. Da tar jeg bare den ytterst som sist skal på. Drit i det derre goretex ytterst og strippe til undertøyet hver gang du skal skifte-systemet.
2008-jakka har jeg brukt mye. Den er liten og lett og har vært med mye rundt. Den tar endel regn når den er ny, men ganske fort erfarer du at den ikke tar så mye. I Boston, for eksempel, er det et par dominante værdrag. Du kan få iskald luft nord fra Canada, og da må du ha noe mye varmere.
Og så har du varm og fuktig luft sør fra Atlanteren, og jeg husker jeg ble helt latterlig bløt en gang jeg syklet over Charles river med denne under sistnevnte værtype.
12 år er bra for en jakke. Men i år begynte det å bli mange hull (nærme strammingene) og ykk-glidelåsen begynte å svikte. Nå i 2020 er det jo lett å bestille litt varer fra patagonia.eu. Så dermed ble det samme jakka en gang til, og de er helt latterlig like.
Er det en form for miljøvennlighet i at Patta fortsatt lager samme modell? Er det stahet fra meg? Er det det endelige beviset (bortsett fra covid-tida, da) på at vi lever i en slags Truman-show-virkelighet?
Jeg vet ikke, jeg bare trengte en enkel vind-jakke. Det var like før jeg droppa å kjøpe ny, siden Patta er blitt så beyond trendopplegg de siste åra. Men jeg kan jo bare si at jeg kjøpte denne jakka i 2008. Det er nesten sant.
Patagonia Houdini
Vindjakke i ripstop nylon
Oppgitt vekt 105 gram
Kan rulles sammen i brystlomma
2020-utgaven er laget av resirkulert nylon. Kanskje jeg burde levere inn 2008-utgaven?
Pris i dag: 99 dollar. Lurer på om det var det samme i 2008.
