Så siden jeg er i siget og skal skrive litt om Kløver-jakka, og det ikke er så mye å si om den bortsett fra at den er et flak med bomull, la meg gjøre det ved å beskrive alt den ikke har:
1. Innebygde indre håndleddsmansjetter. Vil jeg ha det tett ved håndleddene, stiller jeg med riktig håndplagg. Det derre ekstra stoffet ved håndleddet er bare klumpete og i veien. Og gjør jakka for tett.
2. Lufteåpninger. Glidelåsene under armen kommer i tre typer: a) de som ikke lar seg åpne b) de som ikke lar seg lukke eller – verst av alt – c) de som setter seg fast halvveis. Poenget må jo være å ha ei jakke som lufter i seg sjøl. Blir du for varm, skal jeg gi deg en teknisk løsning: Du gjør noe så gammeldags som å ta av deg jakka eller et lag under.
3. Egen pussefille til goggles. Altså, det trenger jeg
ikke, og jeg kan ikke fordra det når alt du vil er å betale for en trippel Bounty på Shell og så kommer pussefilla i jakka ut når du skal ta fram lommeboka.
4. Egen heiskortlomme. Denne trenger jeg bare sjelden, og da finnes det andre plasser å legge det kortet. Best egnet til å gjenglemme heiskortet neste gang du trenger det og har ei anna jakke.
5. Snøskjørt. Har du rett kombo jakke/bukse trenger du ikke det, og ja, jeg vet det tar vind og, men til å ta unna vind har jeg ... du vet ... trommevirvel ... en jakke! Og man kan skjørtet ta det vekk og la det støve ned til evig tid på en hylle i gangen, men du fortsatt støck med den glidelåsen rundt livet i jakka.
6. Et dyrt stoff som ikke puster og som ikke holder deg tørr i lengden. Jeg vil mye heller ha ei ærlig jakke som du veit at bare tåler endel vind og noe regn, enn ei jakke som lover at den tar alt og etter 20 bruksdager suger regn. Og lut.
7. Asymmetriske detaljer. De løser problem jeg ikke har og trekker til seg oppmerksomhet jeg ikke vil ha.
Ærlig jakke for alltid.
Kløver har talt.
Kløver anorakk
Arvet fra fatter’n, var nesten ikke slitt da jeg fant den i skapet
Gammel. Snakker vi 60/70-tallet?
Anorakken er sannsynligvis fra manufak- turforretningen, konfeksjonsfabrikken og trikotasjefabrikken Kløverhuset i Bergen.
Hvordan den har forvillet seg over fjellet
til Hallingdal vites ikke.
Lagd i bomull, re-impregnert mange
ganger. Husker godt at godjakka lå i ei bøtte med sånn impregneringsgurre i rett før første gang jeg dro til Stryn.
Har også bytta glidelås og sydd sømmer som har gått opp (arbeid utført ved Berit S. Reintons syverksted)
Har få såkalt «tekniske» (les: overflødige) funksjoner
