To av sherpaene Kristin Harila brukte i fjorårets forsøk på å sette verdensrekord i Himalaya kommer med frontalangrep på den norske klatreren. I dette intervjuet med Fri Flyt avviser Harila kritikken.
BRUDD: Her er Kristin Harila med de nepalske klatrerne Dawa Ongju Sherpa og Pasang Dawa Sherpa, som har kommet med knallhard kritikk mot Harila - noe den norske verdensrekordjegeren avviser i dette intervjuet med Fri Flyt. Arkivfoto: Kristin Harila
Lesetid: 5 minutter
I innlegget, som blant annet er delt av rekordholder Nimsdai Purja, skriver de to sherpaene Pasdawa Sherpa og Dawa Ongju Sherpa at de føler seg dolket i ryggen. De mener Harila har brutt en avtale de tre skal ha inngått.
– Vi tre, som var forenet av et felles mål i dette eventyret, hadde en uformell pakt om å slå rekorden sammen. Vi søkte visum og tillatelser, og skulle sammen som et lag klatre de to gjenstående toppene i Tibet, skriver Dawa Ongju.
De to sherpaene er ikke med i Harilas nye forsøk på å slå verdensrekorden. I innlegget skriver Ongju at Kristin Harila ikke etablerte en eneste meter tau eller knytte en eneste knute da de jobbet sammen.
– Det var aldri slik de påstår. Jeg er helt avhengig av hjelp fra sherpaene, og alle i laget gjør en fantastisk innsats, også klatrerne. Akkurat som alle andre har jeg båret utstyr, lagt opp faste tau, brøyta spor og ja - knytt knuter. Samtidig må jeg styre med logistikk, planlegging og finansiering når vi kommer ned, mens de andre kan hvile.
Det sier Kristin Harila til Fri Flyt om kritikken fra to av sherpaene hun brukte i fjorårets forsøk på å sette verdensrekord i å bestige alle verdens 8000-meters topper raskest.
– Hva tenker du om at Nimsdai, som sikkert er bekymra for å miste sin noe omstridte rekord til deg, deler kritikken til sine følgere?
– Nei, det ligger utenfor min kontroll, så det har jeg ikke så mye kommentar til, ut over at Nimsdai bytta sherpaer hele tiden da han satte rekorden, fordi sherpaene ble slitne.
I GANG: Kristin Harila har gjort unna det første av de 14 bestigningene hun må gjøre unna på et halvt år for å sette verdensrekord. Foto: Osprey
Pasdawa Sherpa og Dawa Ongju Sherpa stiller i innlegget også spørsmål ved visumprosessen i siste del av fjorårets rekordforsøk, som til slutt endte med at verdensrekorden røk på grunn av manglende tillatelser til å klatre i Kina. De skriver at deres pass på mystisk vis ble beslaglagt slik at de ikke fikk bli med videre, men at Harilas og andre i laget ikke ble fratatt sine pass.
– Det var fem sherpaer som fikk passene sine beslaglagt, ikke bare de to. Alle fem var sherpaer vi ville ha med på fjellet, og vi ble veldig lei oss for at de ikke fikk tillatelsene. Men hvorfor det ble slik fikk vi aldri noen forklaring på. For å bestige fjellene i Kina trengte vi klatretillatelse og visum. Vi fulgte vanlig prosess og hadde ingen forventninger til at noe skulle skjære seg. Men fem i teamet fikk altså avslag, og vi vet ikke hvorfor, sier Kristin Harila.
– Vi startet ikke prosjektet sammen. Det gjorde jeg. Jeg solgte hjemmet mitt, og jobbet dag og natt for å få tak i sponsorer. Og ja, med deres hjelp, betaler jeg alle for jobben de har gjort for meg. Da vi startet å klatre Annapurna for et år siden, var det ingen plan om at vi skulle klatre alle 14 (toppene) sammen. Faktisk så klatret ikke Dawa det sammen med meg. Etter tre måneder spurte jeg om Dawa og Pasdawa ville klatre alle 14 med meg, siden jeg tenkte det var hyggeligere å dele rekorden, og siden vi var et bra lag.
Klatreren fra Finnmark besteg nylig Shishapangma i Tibet, og startet med det kampen mot klokka for å bestige alle 8000-meters toppene i verden på under seks måneder og seks dager. Nå er hun i landsbyen Tingri i Tibet for å lade opp til et forsøk på Cho Oyu (8 188 moh) like over helgen.
– Det blir et par dager her i Tingri nå, så håper vi å klare Cho Oyu på mandag, og være tilbake i Kathmandu 3. mai. Det er veldig godt å ha unnagjort et av fjellene jeg ikke har vært på tidligere, så det føles bra, sier Harila.
– Hvordan var turen på Shishapangma?
– Krevende. Det er alltid forholdene som avgjør, men vi var en liten gruppe og ingenting var klart på forhånd, slik at vi måtte etablere hele ruta opp selv. Det innebærer mye ekstra arbeid sammenlignet med fjell hvor alt er klart.
– Hvor ser du deg selv om et halvt år?
– Da er jeg forhåpentligvis hjemme i Norge, ferdig og innehaver av verdensrekorden!
– Er dette andre forsøket annerledes enn ditt første forsøk i fjor?
– Ja det er det. Jeg har vært mer i Himalaya enn i Norge de siste årene, og kjenner på et større ønske om å være hjemme. Mormoren min begraves i dag, og det er ikke noe ålreit å gå glipp av. Samtidig er jeg motivert, og veldig gira på å få prosjektet unnagjort.
