– Vårt standpunkt er slik: Ingen annen verdensrekord ville blitt godkjent hvis ikke hele distansen ble gjennomført. Maraton for eksempel; du får ikke godkjent verdensrekord hvis du stopper fem meter før mål. Nimsdai Purja var ikke på høyeste punkt på to av fjellene i sin rekord, og dermed er ikke tiden hans seks måneder og seks dager, men litt i overkant av to år. Kristin Harila klatret alle 14 fjellene på ett år og fem dager, og dermed har hun verdensrekorden.
Det forteller Craig Glenday, som er redaktør i Guinness rekordbok, til Fri Flyt. Han legger til at nyheten er såpass fersk at den nyeste boka ikke er oppdatert, men når ny versjon kommer i høst vil den være justert med Kristin Harila som verdensrekordholder. Guinness har oppdatert nettsiden med Harilas rekord.
Under hele rekordforsøket til Harila har det vært snakket om at Nimsdai Purjas rekord ikke nødvendigvis kunne bli stående. Problemet var at han aldri nådde selve toppunktet på fjellene Dhaulagiri og Manaslu. Samtidig har Harila hele veien sagt at hun ikke var interessert i få verdensrekorden ved at Nimsdais rekord ble underkjent - den ble nemlig godkjent av Guinness i første omgang
– Jeg har selv snakket med Nimsdai om dette, og han forstår vår posisjon og vårt standpunkt i saken. Det er viktig å understreke at han gjorde sitt rekordforsøk i god tro. Det er altså ikke snakk om å jukse med vilje. Dette ble en voldsom debatt i klatremiljøet, men jeg håper på forståelse for vårt ståsted, sier Glenday.
GUINNESS REKORDBOK-SJEF: Craig Glenday avslører til Fri Flyt at Kristin Harila har verdensrekorden. Foto: Guinness
– Hvilke krav setter dere til gjennomføring av bestigningene for å godkjenne klatrerekorder?
– Kort fortalt må klatreren ferdes til fots fra basecamp, til toppen og tilbake til basecamp. Vi kan vurdere unntak hvis det blir behov for medisinsk assistanse på vei ned. Men vi ser også på stil. I klatremiljøet er det viktig, og det er selvsagt stor forskjell på en stor ekspedisjon med kunstig oksygen, og en rask bestigning uten, i alpin stil. Vi har etablert en egen rekord for de som klatrer alle 8000-meterne raskest uten medbragt oksygen, og den rekorden har amerikaneren Ed Viesturs etter justeringene av hva som er de rette toppene og ikke.
– Hva med kritikken Harila har fått på dette med hjelp fra sherpaer som har blitt flydd opp, og lagt opp ruta ovenfra og ned?
– Nei, på slike fjell er det så vanlig at ruta allerede er etablert, at det ikke endrer noe med tanke på rekorden. Både Kristin og Nims har store ressurser og dermed evne til å gjøre dette raskt, og det er nok en forutsetning for å sette verdensrekord.
Glenday legger til at han er dypt imponert over Harila, og han håper og tror klatremiljøet anerkjenner prestasjonen hennes.
– Det er en vanvittig rekord hun har satt, og enda mer vanvittig den nye hun er i ferd med å sette. Jeg har fulgt tett på klatremiljøet og slike rekorder i mange år, og prestasjonen hennes er utrolig. En trøst til Nimsdai kan være at selv om Harila har slått rekorden hans, så har han fortsatt verdensrekord i å klatre alle verdens 8000-metere raskest for menn, sier Guinness-redaktøren.
Selv om Kristin Harila altså allerede har verdensrekorden, så jakter hun fortsatt på en raskere tid enn det som var Nimsdai Purjas rekord - altså under seks måneder og seks dager. Harila har brukt to måneder og seksten dager, og fire fjell gjenstår. Nylig tydde hun til sosiale medier for å be om økonomisk støtte til å gjennomføre de siste fire toppene, som er K2, Gasherbrum 1 og 2, og Broad Peak.
