Slik finner du riktig klatrefelt for ditt nivå

Kjøp deg en klatrefører

Det kan være nyttig å ha en klatrefører for klippen. Klatreførere er stort sett laget av folk/klatreklubber på dugnad, og her får du oversikt over feltene og hvilke graderinger rutene har.

Når du begynner å bla i føreren så kan det være vanskelig å forstå hva som er hvor, og hvilke ruter som er fine. Ikke minst er det viktig å bruke tid på å lese topoen (oversiktsbildene) i klatreføreren så godt man kan. Hvis du er nybegynner og helt fersk til uteklatring, kan det være lurt å starte med ruter under grad fire – disse er vanligvis såpass lette at de fleste klarer de. Det er bedre å starte for lett og jobbe seg oppover, enn motsatt.

På steder med mange klatrere utvikles felt og ruter kontinuerlig, og da er sjelden klatreføreren fullt oppdatert. Følg med på facebook-grupper, nettsider til klatreklubber og lignende for å få siste informasjon. Det finnes også nettbaserte klatreførere for enkelte områder.

Boltede eller naturlig sikrede ruter?

Gradene stemmer i utgangspunktet overens med grader på en innevegg, men det er noen ting du må tenke på. For det første må du ha ekspresslynger (en kort slynge med en karabin i hver ende, disse brukes til å forbinde tauet ditt med boltene i veggen) som du klipper inn i bolter, noen skrukarabinere og en 120-slynge for å kunne snu på toppen. Om du kun skal klatre på bolter så må du forsikre deg om at ruta er helbolta og ikke en miksrute (blanding av naturlig sikra og bolta rute).

Les også om hva du trenger av minimum av utstyr for å klatre ute på cragget. 

Noen områder har mer boltede enn naturlige sikrede ruter, og omvendt. Har du tenkt til å klatre i Bohuslän i Sverige så må du vite hvordan du plasserer kiler og kamkiler for det er nærmest ingen boltede ruter der.

Det står som regel i mange førere at det er boltede eller naturlig sikrede ruter, og i enkelte førere (spesielt utenlandske) står det av og til hvor mange ekspresslynger du trenger, eller om du burde kanskje ha med en spesifikk størrelse på en kamkile. Dette varierer en del. Noen ruter er en miks av bolter og naturlige sikringer. Med mindre noe annet er opplyst, krever naturlig sikrede ruter dette utstyret (og ikke minst kompetanse på hvordan klatre på naturlige sikrede ruter):

Les også mer om 10 sportsklatrefelt du bør besøke i Norge.

Skal du lede eller topptaue?

Om du ikke finner noe du vil lede på et felt kan det være aktuelt å henge opp topptau. Da må du se om det går greit å gå rundt og henge opp topptau, Noen steder egner det seg å rigge topptaufeste i et tre, andre steder bruker du toppankeret. Uansett skal tauet alltid gå gjennom dine egne karabinere/ ekspresslynger hvis du topptauer. Hvis du topptauer på ankeret slites det ned veldig fort. Det er kun tillatt å bruke ankeret når man skal snu og renske ruta.

Hvilken grad klatrer du på?

Det mest vesentlige når du titter i en klatrefører er å se hvilke grader man hovedsakelig vil klatre på. Når du har funnet et klatrefelt du er interessert i kan det være lurt å gjøre et kjapt søk på nett for å få ytterligere informasjon med mindre det står veldig detaljert i føreren. 

Tradisjonelt har klatrefelt vært utviklet av de mest ivrige og dyktigste klatrerne, som lager ruter på eget initiativ for å få interessant klatring. Enkelte klipper har også ofte såpass få formasjoner at det kan bli mange ruter fra grad 7 og oppover. Enkelte felt bærer preg at det kan være vanskelig å finne lettere ruter, fordi klippen har lite formasjoner eller at man ikke har tatt seg tid til å pusse frem og rydde for de lettere rutene.

På den andre siden er det mange klatrefelt som har blitt utviklet i de senere år som har ruter fra grad 3 og oppover. Der det er stor klubbaktivitet og ikke minst kanskje i nærheten der klatremiljøene er preget av studenter og folkehøyskoleelever så vil man finne lettere ruter.

De siste årene er mange nye klatrefelt utviklet med støtte fra Norges Klatreforbund, klatreklubber, kommuner og private initiativtakere for at man skal ha bred variasjon i ruter.

Karakteristika på klippen og området

Norge har en stor variasjon i geologien, og det gjør at vi får en stor variasjon i klatringa også. Eksempelvis har Oslo og omegn en stor geologisk variasjon, og her kan du klatre på steinsortene konglomorat, rombeporfyr, gneis, granitt og flere bergarter jeg ikke kan navnet på. Hvis du liker listede og vertikal klatring er mange av feltene i Oslo og omegn noe for deg. Hell ved Trondheim er et felt som har stort sett konglomerat og er en «hullete» bergart. Med andre ord, mye pockets. I Flatanger har du en svær hule, og der er det mye overheng. På Kvam i Sogndal har du alt fra sva, lister til overheng. Ta gjerne en ekstra titt i klatreføreren og se om det står noe om bergarten og ikke minst om karakteristika for klatrefeltet. For eksempel, er det granitt er det ofte riss og lister som gjelder.  

Noen klipper bærer også preg av løst fjell, og det vil av og til stå i klatreføreren. Da er det desto viktigere å bruke hjelm. Uansett er det lurt å bruke hjelm når du klatrer ute.

Mange ulike klatreførere

Det er viktig å sette seg inn i de ulike klatreførerne for området du vil klatre på, og noen klatreførere er vanskeligere å lese enn andre. Noen klatreførere har bilde med stiplet linje som indikerer hvor ruta går, og det kan være fordelaktig. Da kan du lettere se hvordan vegetasjonen er og området rundt i forhold til ruta. På den andre siden kan det hende at det har skjedd en del siden føreren ble trykket, noe som gjør at man må muligens må være enda nøyere på hvor ruta går.

Samtidig spørs det hvor bildet er tatt fra, og det må du ta i betraktning. Enkelte førere har bare en tekstbeskrivelse og en enkel inntegning av ruta. Dette krever mer research, og du må bruke god tid på å lese rutebeskrivelsen nøye, og ikke minst se på fjellet fra avstand. Det er viktig å lese topoen nøye når det kun er inntegning, og sette seg inn hva de ulike tegnene eventuelt betyr.

Noen førere har en fin oversikt i starten av føreren som beskriver fordeling av grader og karakteristika på de ulike klatrefeltene. Det kan være greit å se på dette for å få en indikasjon om hvilket felt du skal dra på. 

Det er ofte mye lettere på klatrefelt, men noen ganger kan tett skog gjøre det vanskelig å få oversikt.

Stjerner og klassiske ruter

Flere klatreførere opererer med stjerner for å indikere om ruta er en klassiker, fin, eller ikke har kommet opp på stjernenivå. Eksempelvis har Oslo-føreren ingen stjerner, en stjerne, to stjerner eller tre stjerner. Finner du en tre stjerners-rute så er det verdt å klatre på den for å si det sånn.

Rockfax-førerne (som f.eks. Lofoten-føreren er en del av), opererer med topp 50 ruter. Da har de valgt ut de 50 beste rutene fra akkurat den føreren. Det er også klassiske ruter. Samtidig er vurderingen om ruta fortjener stjerner eller ikke noe som forfattere sammen med lokale klatremiljøer har vurdert. Noen ganger kan man synes at en rute er fin selv om den ikke har noen stjerner. Dette er meget individuelt. På den andre siden kan det hjelpe deg på veien på å velge ruter som er fine på det klatrefeltet du skal klatre på.

Adkomst og parkering

Det er viktig å følge henvisningene for adkomst og parkering. Av og til kan dette endre seg, og det finnes mange facebook-grupper som tar opp problematikk om det er endrede vilkår for parkering. Det er viktig å forstå at de aller fleste klatrefelt har en grunneier eller flere som man må forholde seg til, og det er helt vesentlig å ta med søppel og lignende hjem igjen. 

Hekkende fugl og andre hensyn

Dette pleier av og til å stå i ulike klatreførere, men samtidig er det ikke alltid at klatreføreren er oppdatert om det plutselig har bosatt seg en fugl på klatrefeltet. Her er det å sjekke facebook-grupper eller hjemmesider til klatreklubber.

Generelt er de fleste klatreførere i dag veldig bra å lese, og hjelper deg på veien til å finne klatrefelt for ditt nivå. Uansett er det lurt å sette seg inn i de ulike klatreførerne for å finne de rutene som passer for deg. God klatring!