Dårlig oppførsel gir adkomstproblemer

Bohuslän, som ligger bare to timer sør for Oslo, er en svært populær klatredestinasjon for nordmenn. I området som er blitt kalt Sør-Sveriges Yosemite, kryr det av klipper og fantastiske ruter, spesielt for tradklatring. Nå advarer lokale klatrere om at det enorme rushet av tilreisende, fører til det svenskene kaller «accessproblemer».

Altså begrensninger eller direkte stenging av klatrefelt.

Les også

Guide til klatring i svenskenes "tradmekka"

De fleste klatrere har hørt om tradparadiset Bohuslän, der du virkelig får svingt kilene dine. Her en liten innføring i de beste områdene, samt tips til nybegynnere innen klatresportens edleste gren.

Klatrebrøl i trädgården

Petter Åsander har bodd i Bohuslän de siste sju årene. Han er en ivrig klatrer og instruktør ved Vertikalverket, som tilbyr kurs og guidede turer i området.

– Det som er problemet her i Bohuslän er at mange av klippene ligger svært nær der mennesker bor. Folk som vil kose seg i trädgårdene (hagene) sine blir lei av å høre på at folk brøler kommandoer eller skriker ut banneord, sier Petter Åsander.

Les også

Satte fast kneet i offwidth

Bormaskin, meisel fra et nærliggende steinhoggermuseum, deltidsbrannmenn og glidemiddel måtte til for å redde en svensk klatrer som jamma fast kneet sitt og ble sittende bom fast i Bohuslän søndag.

Det største problemet er imidlertid ikke knyttet til lyd, men at klatrere i for stor grad tar seg til rette når de parkerer. Gjentatte feilparkeringer kan føre til at adgangen til enkelte klipper strupes.

– Folk blir jo irriterte når folk parkerer slik at de står i veien for andre. Mange i området er jordbrukere. En bekjent av meg hadde leid inn en skurtresker og kom seg ikke ut på jordet fordi det sto en bil i veien. Å leie slike maskiner kan jo koste 40 000 kroner for et døgn. Da er det ikke rart folk blir forbannet, sier Åsander.

Han mener en del nordmenn spesielt bør ha en mer ydmyk holdning når de kommer på besøk til Bohuslän.

Ryktet vårt har litt å gå på.

Fordommer mot nordmenn

– Stereotypien her i Sverige, og kanskje spesielt i Bohuslän, er at nordmenn kommer hit med oljepengene sine og kjøper opp svenske «sommerstugor». Dette er selvsagt en grunnløs påstand, og vi lokale klatrere ønsker selvfølgelig norske klatrere velkomne. Men norske feilparkerte teslaer ved klatrecraggene bidrar til fordommene, sier 39-åringen.

– Noen kommer for eksempel til Galgeberget og har kanskje prosjekt de bare skal gå den dagen. Så trenger de seg inn på parkeringen selv om det åpenbart er fullt. Av og til må man bare forstå at det ikke er plass. Det som er fint med Bohuslän er at det er så vanvittig mange alternative crag å dra til. Så får man heller dra tilbake til prosjektet sitt en annen dag, sier svensken.

– Er det noe mer nordmenn kan gjøre for å gi et bedre inntrykk ?

– Å legge igjen penger i lokalsmafunnet er jo alltid bra. I klatremiljøet er det fra gammelt av et ideal å være en «dirtbag» og leve billigst mulig. Det ville nok bidratt til populariteten om folk gikk på lokale restauranter og brukte butikkene i Bohuslän.

Les også

Det naturlige Bohus

Det finnes få steder i verden hvor det boltes mindre enn i tradparadiset i nordlige del av Bohuslän. Her en historikk ført i pennen av en av de mest aktive bohusklatrerne gjennom tidene.

– Hold deg oppdatert!

Åsander anbefaler nordmenn som vil klatre i Bohuslän å gå inn på det svenske klatreforbundets nettside Accessdatabasen, der man kan sjekke hvordan man skal opptre på det enkelte crag.

– Det kan også være en god idé å følge Bohusläns Klätterklubb facebookside for å holde seg ajour, sier den lokale klatreren.

Tilgangsrestriksjoner i Bohuslän er ikke en helt ny problemstilling. Deler av Kvarneberget i Strömstad har vært stengt deler av året siden 2018 da det ble erklært fuglevernområde. Her har det dessuten vært en langvarig konflikt med grunneieren. I dag er den private grusveien fra asfaltveien til klippen, inkludert dens parkeringsområder, stengt for biltrafikk.

– I tillegg var det en problemer på Hallinden. Men disse ble løst da den klatreskeptiske grunneieren solgte eiendommen til en mann som var positiv til klatring. Da fikk vi lov til å holde på der igjen. Dette viser at vi er veldig avhengig av å ha grunneierne på vår side. Vi klatrer jo på deres eiendom, sier Åsander.

Les også

Adkomstproblemer i Bohuslän

Grunnet at klatrere ikke har tatt tilstrekkelig hensyn er nå Kvarneberget stengt. Her får du full oversikt over adkomst til klippene i Bohuslän

Petters Åsanders anbefalte klipper

Å redusere trafikken på de mest klassiske klippene kan lette på adgangsproblematikken. Her er Petter Åsanders tips til alternative tradcrag:

1. Tegelbruket. Ligger ved Bovallstrand. Ganske nyutviklet, er ikke med i siste fører, men det finnes informasjon på nettet. En mengde ruter på femmertallet i kombinasjon med flott utsikt.

2. Binghult, i Bottna. Bra sommercrag når det er varmt og sol. God blanding av grader, med ruter fra femmertallet og opp til 8+-. Info i føreren.

3. Brofjället  Bra vårcrag med sol og vindstille. Ruter i spekteret mellom grad 4 og 6. Info i føreren.

Klatreklubbfinaniserte p-plasser

– Hvilke konkrete tiltak har lokale klatrere gjort for å beskytte feltene og hvordan har det fungert?

– Et vellykket grep fra Klatreklubbens side har vært å finansiere parkeringsplasser. Rent konkret har vi betalt grunneiere, som ofte har utstyr til det, for å bygge parkeringsplas på deres egen eiendom. Det har vært en vinn-vinn-situasjon. Grunneieren har fått en ekstra inntektskilde og vi sikrer oss muligheten til å klatre. Vi har også satt opp skilter for å informere om parkeringssituasjonen og for å varsle om når man eksempelvis må ta hensyn til at fuglene hekker, sier Åsander.

Han forteller at det også har skjedd noe annet som i noen tilfeller har fått grunneiere til å bli vennligere innstilt til klatrere. Nemlig byggingen av en buldrehall i Brodalen.

– Det er ikke så mange andre fritidstilbud for barn i området, og våre barne- og ungdomstreninger blitt veldig populære. Så nå er det en del grunneiere som har fått klatrende barn eller barnebarn. Da blir det vanskeligere for dem å være sint på klatrere. Buldrehallen har fungert som en bro mellom klatresamfunnet og grunneierne.

I fjor sommer var Åsander med på å arrangere en klatresommerleir for barn. Mens de drev og klatret på en av klippene, sa en liten pjokk at «dette er min klippe».

– Jeg tenkte jeg skulle være pedagogisk og si at, dette var vår alles klippe, men så viste det seg at gutten hadde rett. Faren hans var nemlig grunneier.