Klatring på Kaldklova i Agdenes i Trøndelag

Ja, altså litt flere ruter enn Via Lara og nordveggen på Romsdalshorn.

Men dessverre mangler jeg tid og/ eller motivasjon til å trene på plastikk eller steder hvor det ikke er farlig å ramle ned. Greia er liksom å klatre i fjellet og på store klipper. Og klarer man å karre seg opp litt mer enn grad tre pluss, da øker aksjonsradiusen og fjellrute-utvalget veldig. 

Ok – det øker kanskje enda mer fra grad fem til seks, men det nytter liksom ikke å hoppe over grad fire på veien dit.

Derfor må man øve. Helst på lette og lettsikra ruter, akkurat sånne som sterkingene ikke orker å pusse og ordne til glede for sånne som meg. Og det forstår jeg godt – hvorfor skal flinke klatrere lage ruter de ikke er gira på sjøl? 

I Romsdalen har riktignok sånne klatrere fått innvilga spillemidler for å gjøre nettopp det, men min erfaring er at vanligvis er jeg for svak til å få øvd meg uten å være livredd eller å tvinges til å kombinere den enkle klatringa med en dritlang fjelltur med en prosent slak klatring på løst fjell.

Men dette problemet fikk en brå slutt da joikaen fra Størenhammeren ble gjort oppmerksom på Kaldklovfjellet på Agdenes i Trøndelag.

Denne knausen rager 165 meter over havet, og har en flott sørvegg som er to-tre taulengder høy, flere hundre meter bred og full av lettsikra og fin klatring. Anmarsjen består av å krysse bilveien og gå fem meter. Ekstremt behagelig med andre ord.

Her kommer en kort recap av en herlig dag hvor mann (40) går gradene bokstavelig talt fra fire minus til fire pluss (wow) og blir veldig fornøyd med seg sjøl. 

Alt dette er såkalte kursruter forresten, men det trenger jeg ikke skrive høyt. Egentlig er det jo en bra ting, for det betyr at de er beregna på å suge joikaen ut av sånne som meg.

1. Den grusomme (nat., 4-):

Debuten min på Kaldklova er dette ypperlige ruta som består av usedvanlig lettsikra klatring i fine formasjoner og fast fjell (med ett unntak helt på toppen, men den blokka var enkel å holde seg unna).

Selv om ruta ikke har noen stjerner i føreren, var den veldig fin å starte med. Store, fine tak og et vedvarende riss som bare ba om å fylles med kiler og kamkiler i hele rutas lengde – som er 30 meter. På toppen er et fint boreboltanker som gjør det enkelt å snu, i hvert fall så lenge tauet er 60 meter langt.

2. Den Onde (nat., 4):

Med innsteg to meter til venstre (sørvest) for Den Grusomme er det temmelig fort gjort å øke vanskegraden en halv grad – til alt overmål på ei rute med en stjerne i føreren. Og dette ble dagens høydepunkt – denne ruta må være sjeldent bratt, fast, lettsikra og fin for graden.

Jeg syns stadig vekk at dette så jævlig vanskelig ut, men hver gang det så mørkt ut dukka det opp et deilig bøttetak og et dypt riss forma som en v. Bombefast fjell, åpenbar linjeføring og rett og slett kjempefin klatring. 

Akkurat som Den Grusomme har denne ruta anker i toppen, og det er en smal sak å klatre en kort taulengde til, og bestige toppen av Kaldklova, slik vi gjorde da vi gikk den første ruta. 

3. Den Gode (nat., 4+):

Shit – på dagens siste rute skulle graden opp et hakk. Eller; er grad 4+ et hakk vanskeligere enn 4-? Uansett, her ble det litt mer rockefot og litt mindre løsprat. Særlig siden det var et parti noen meter oppe som var litt vanskelig å sikre.

Eller, litt vanskelig sammenligna med de ubegripelig lette naborutene i hvert fall. Men lenger opp var linja nok en gang åpenbar:  et perfekt riss med masse gode sikringer leda opp til ankeret, selv om denne ruta var et knepp vanskeligere enn de to første. Kanskje nettopp derfor har den hele tre stjerner i føreren?

Uansett – etter å ha avansert fra grad fire minus til grad fire pluss med totalt nesten hundre meter klatring i flott og velsikra fjell var det helt ok å kjøre de ti milene tilbake til Trondheim vel fornøyd med egen «prestasjon», selv om ingen andre i hele verden ville vært det.

Neste gang er målet ruta Linjalen, som er fire pluss og to skikkelige taulengder, og drømmen er rutene Åstedet og Nikolines sang (begge 5). 

Deretter bærer det til fjells etter gode treningstimer på Kaldklovafjellet.