Hauktjern – en totalpakke

I 1975 hadde nemlig Kong Olav sin kongelige lunsjpause her, under en arrangert spasertur i Østmarka. Etter å ha inntatt elgstek og lammekoteletter, signerte han «Olav R» på en av steinene der.

Navnetrekket ble senere hugget inn i steinen som et evig minne om besøket, og den flotte rissruta rett bakenfor ble førstebesteget året etter, og passende nok kalt Olavsrisset (6-, naturlig).

Hauktjern er Oslos, og et av Norges, største klatrefelt med over 200 ruter. Spredningen i gradene er uvanlig stor, fra 3 og opp til 9-/9, så her er noe for alle. Klatrefeltet er da også med god sannsynlighet Oslos mest populære for klippeklatring, med stor aktivitet hele utesesongen.

Siden mesteparten av feltet ligger i skyggen etter klokka to, er det en gunstig destinasjon for klatring på varme sommerdager. Og om kroppen likevel truer med overoppheting, kan du hive deg uti tjernet for et avkjølende bad.

Området har flere flotte teltplasser. Teltingen nærmest klatreveggene har morgensol, mens de som telter på den andre siden av vannet kan nyte kveldssola.

– Jeg synes Hauktjern er det beste feltet i Oslo, hvis du ser på totalpakka, sier Rein Leidal, en av osloklatrerne som har tilbragt mye tid på feltet.

Han har som mål å gå alle de drøyt 200 rutene, og er godt i gang – allerede har han gått flesteparten av de hardest graderte rutene der. I fjor førstebesteg han Direkten (9-/9), og føyde med det en ny rute til på lista over de aller hardeste.

Leidal mener Hauktjerns beliggenhet, den store spredningen i grader og den litt utypiske steinkvaliteten gjør at han rangerer Hauktjern som sin favoritt.

– Jeg liker å være der, jeg drar dit alene og soloerer de lette rutene. Jeg drar dit for å finne nye linjer og klatre med kamerater. Hauktjern er så mangt for meg. Selve klatringen er ikke verdens beste, men totalt sett er det veldig bra.

Grovt sett kan Hauktjern deles inn i to deler: Gamlefeltet og Hovedfeltet. Gamlefeltet er det første du kommer til, og mange beveger seg aldri videre herfra.

Det kan ha med å gjøre at du har alt på et sted akkurat her: Gråveggen har Hauktjerns hardeste ruter, og Saraveggen, samt baksiden av Hauknebbet rett ved, noen av de letteste. Gamlefeltet har også flere av de fineste telt- og bålplassene, og det er her det er lettest å komme seg uti for en dukkert i tjernet.

I tillegg til den nevnte klassikeren Olavsrisset, finner du mange av de mest kjente og populære rutene på rekke og rad på Gamlefeltet. Venstre (7-) er kanskje den mest klatrede ruta, og ofte opptatt. Den er attraktiv både for de som vil prøve å gå graden, og som oppvarming for de litt mer drevne.

Lenger borte finner du Vri åtter (8), en kremrute og manges første åtter . Prosessen (7+/8-), Sånn-ja (7-) og Lurere enn Luhr (7+) er også blant de mest ettertraktede linjene her.

Sistnevnte rute fikk navnet sitt etter at den ivrige svensken Johan Luhr – som har over 1000 (!) førstebestigninger – hadde gått naboruta og påsto at det var siste mulige linja før kanten på venstresiden.

Hauktjern-pioneren Dag Kolsrud var av en annen oppfatning. Han boltet opp linja langs eggen og beviste at det gikk an å være lurere enn Luhr.

De som har tid og lyst til å gå litt lengre innover fra Gamlefeltet, nordover langs vannet, kommer etter hvert til Veslefeltet. Det er 6’er-klatrernes favorittsted, med en fin samling av tekniske, varierte og morsomme ruter av middels vanskelighetsgrad.

Siden ankomsten er på oversiden av toppkanten til de fleste rutene, er det lett å sette topptau. Det kan kanskje være greit for noen, ettersom startflyttet på både Hit og dit (6) og på Halvorsens konditori (6+) kan gi motstand for noen og enhver.

Fiskefett (6+) og Troll i ord (6) er også blant de anbefalte rutene her, for ikke å glemme Hekseskudd (7) – kjent som Østlandets letteste sjuer – et must for deg som vil krysse av din første rute på denne graden.

Videre ned den bratte skråningen fra Veslefeltet kommer du til selve Hovedfeltet, den mest avsidesliggende, men klart største sektoren på Hauktjern. Mengder av ruter finnes her, og bortsett fra på kjempepopulære Bolt Junkie (5+), trenger du sjelden eller aldri stå i kø.

Spesielt er den delen som ligger lengst til venstre lite besøkt og fortjener mer utforsking. Både der og lenger til høyre på Hovedfeltet finnes lassevis med både gull, gråstein og skjulte eller glemte perler. Men vi er jo menn (7), Den lange marsjen (6, naturlig), Hund (6+) og Latinerkvarteret (7-) er blant de mange flotte rutene å velge mellom.

Den midtre delen av Hovedfeltet utmerker seg med sin høye og majestetiske fremtoning. Hele 40 meter ren, loddrett vegg uten annet enn små lister og kanter å ta seg opp på, ser både innbydende og noe fryktinngytende ut.

Ikke glem 70-meterstau om du skal prøve deg på Thorsen (7+), Mot dag (8-) eller Sannheten (8). Fra toppen får du en helt suveren utsikt over hele Hauktjern og området rundt. 

Borterst til høyre på Hovedfeltet er det gjerne kun de ivrigste som tar seg. Men de ekstra minuttene med gange belønnes med et knippe feinschmecker-ruter som gjør det verdt å ta turen. Lupus Vulgaris (7-) utfordrer fotarbeidet og teknikken din.

Og hvis du liker ruta Venstre, får du samme type klatring, bare litt mer krevende på Kjeks (7). Legenden om mennesket (7) er en annen fin utfordring, og den frittstående pinakkelen rett ved byr på blant andre de to flotte egg-rutene Nordeggen (7-) og Den tøffeste gutten i himmelen (8+).

Når dette skrives er dessverre både Veslefeltet og Hovedfeltet avstengt for all ferdsel, inkludert klatring, på grunn av et par sjeldne, hekkende vandrefalker som har valgt å «slå reir» i området.

Feltet skal være åpnet igjen når du leser dette. Det samme klatreforbudet kan nok inntre neste år, om det hekkende vandrefalkparet bestemmer seg for å langtidscampe på nytt.

Akkurat når klatringen på Hauktjern startet, vet ingen helt sikkert. Men det er sannsynlig at klatreaktig aktivitet forekom allerede fra slutten av 1800-tallet. Johannes Thomassen Heftye (1849 – 1907), kjent som en av Norges tidligste fjellklatrere og klatrepionerer, hadde sin onkel, telegrafdirektør Thomas Heftye, boende på Sarabråten rett nedenfor Hauktjern.

Som ung tilbragte Johannes Heftye mange somre og andre ferier på besøk hos onkelen, og at han har benyttet sjansen til klyving og utforsking av klippene ved tjernet oppe i lia er mer enn sannsynlig.

Imidlertid var det først fra rundt 1988 og utover at feltet fikk et gjennombrudd som åsted for sportsklatring. Da kom blant andre Dag Kolsrud, Pål Sannes, Per Nafstad med flere ut dit med drill, og begynte å borre opp og førstebestige linjer som til da hadde vært utilgjengelige.

– Jeg fikk høre om Hauktjern første gang av Ulf Geir Hansen, som hadde vært der og klatret, en gang på 70-tallet, forteller Dag Kolsrud.

Kolsrud står som førstebestiger og rutekreatør av en rekke av de fineste og mest populære rutene, mange av dem nevnt allerede. Imidlertid skulle det altså gå noen år fra han fikk vite om Hauktjern før han satte i gang med å klatre nye linjer.

– Dette var før borreboltene, og steinkvaliteten er stort sett for dårlig for naturlig sikring. Det var først da borreboltene kom, på slutten av 80-tallet, at Hauktjern begynte å bli interessant.

Siden den tid er altså antall ruter kommet opp i over 200, og fortsatt er det potensial for mer. I tillegg til en og annen rute på Hovedfeltet, og et par 9-/9 på Gamlefeltet, er det på sektoren ved navn Sjøveggen at mye av den nyeste aktiviteten har funnet sted.

Som navnet antyder, er dette klippen som stuper loddrett ned i tjernet på Gamlefeltet. For å klatre på denne 15-20 meter høye veggen, må du enten ta med deg en gummibåt og sikre fra den, eller gjøre som Magnus Midtbø og flere andre har gjort: Dypvannssoloere. Også kalt DWS (Deep Water Soloing), dette er disiplinen der du klatrer uten tau og sikring, og lar vannet under være ditt eneste sikkerhetsnett. 

– Det var vel på Hauktjern at jeg fikk testet ut dypvannssoloering første gang på stein, sier Magnus Midtbø, den beste norske konkurranseklatreren gjennom mange år.

Midtbø tar gjerne turen til Hauktjern når han befinner seg i Oslo og har lyst på litt rekreasjonsklatring. Han har også gjort minieventer og oppdrag for TV og andre bedrifter der.

Tidligere hadde han kun testet DWS som konkurranseform, med kunstig vegg og plasttak. Men etter å ha fått smaken på «ordentlig» dypvannsoloering på Hauktjerns sjøvegg, ble det tur til Mallorca for å prøve noen av verdens mest kjente DWS-ruter. 

– I fjor gikk jeg den hardeste DWS-linja på Hauktjern (Danne, 8/8+). Men jeg har funnet en hardere linje ved siden av, som sannsynligvis er på niertallet og som jeg har lyst til å komme tilbake til og prøve å gå i år, sier Midtbø.

For noen år siden laget en ivrig dypvannsoloist en flåte av to seilbrett som man kunne bruke for å komme til ved foten av DWS-rutene. Flåtens tilstand i dag er noe uviss, den er nok preget av mange vintre og lite vedlikehold. Her er det fritt fram for en liten flåtebyggedugnad, om noen skulle ha lyst til å prøve seg på Sjøveggen.

Kilder: trolltur.no og Østmarka fra A til Å av Even Saugstad