Frikjøringsføre på Åbittind

Men da jeg nådde skaret mellom Saufjellet og  var været litt grått og toppen av Nordre Fløtatind lå skjult inne i ei sky. Rundt meg var snøen helt klart påvirket av vind. Da stod renna på Trondskjortetind frem som et fristende alternativ - her er det ofte skiføre. Kanskje var snøen løsere der inne i renna og med tydelige vegger som referanser så ville ikke sikt bli et problem på vei ned.

Det er et slit å komme seg opp slike renner. Det er bratt å krysse på ski, av og til sklir man sidelengs, av og til er det for bratt. Og når man går så synker man av og til ned i snøen til hoftene, andre ganger sliter man med å få feste med tåspissene fordi det er så hardt. Jeg hadde ikke stegjern og isøks så om det ble for bratt og hardt så ville jeg bli nødt til å snu.

Jeg var også litt presset på tid, det blir fort mørkt i november. Det var én bil på parkeringen ved Brandstad og ett skispor på vei til Fløtatind. Ellers ikke spor etter folk.

På vei opp graver jeg litt i snøen. De øverste 10-15 centimeterne var litt pakket og skled ut litt i vendingene, jeg ville finne ut om det var slik lagdeling også lengre ned i snøen. Det var det ikke. Det var litt hardt og isete de siste 10 høydemetrene men det gikk greit å komme seg opp ved å klyve litt på steiner som stakk opp inne ved bergveggen. Det gjorde godt å møte sola på toppen. Det betød også at jeg ville rekke å få normalt dagslys ned renna.

Det var bare å gjøre seg klar, klyve ned litt, skrense litt og så bare nyte å sette svinger i nydelig snø i storslåtte omgivelser. Ingen tvil om at opplevelsene i renna var verdt tre timer bilkjøring fra Trondheim og tre og en halv timer vandring fra Brandstad.

Turen kostet krefter og jeg var klar på at det måtte bli en litt kortere tur neste dag. Jeg valgte Åbittind med fint skiføre fra parkeringen øverst i Trolltindvegen. Åbittind har mange bratte og spennende skilinjer og passer nok best for folk som lever av å stå på ski. Men det er spennende å se med egne øyne hva dette dreier seg om og kanskje gi både kroppen og psyken en utfordring.

Jeg måtte tråkke spor selv et stykke og det tappet meg for krefter. Rett under toppen fikk jeg oppleve skikkelig dra-på-skikjøring fra to som hadde kommet fra nabofjellet Trolltind. Jeg hadde en plan om å slippe meg ned vestrenna fra Åbittind. Ei linje gjort kjent av Asbjørn Eggebø Næss og Ola Hovdenak for noen uker siden. Jeg fant inngangen men jeg hadde ikke krefter til å tåle en ny runde med tråkking av spor tilbake til Åbittind. Så da var det bare å komme seg ned tilbake til bilen uten for mye dramatikk.

Se flere bilder i galleriet under filmene!