Det var en gang…. Slik begynner alle eventyr. Mitt eventyr startet opp i 1991. Da fikk jeg venn som hette Per Morten. Han var en kløpper på telemarkski. En skikkelig skigutt. Som så mulighetene og ikke begrensingene.
Sommer betydde ikke nødvendigvis at skiene måtte stues vekk i boden. Nei. Her snakket vi kanskje om den maksimale skinytelse. Et livslangt kjærlighetsforhold var født; sommerskiturer. Så møtte jeg Åke Hedlund; en enda mer dedikert venn av sommersnøen. Som virkelig viste meg sommerskisporet inn i mer eller mindre ukjente fjell labyrinter.
Etter det er det blitt utallige episke opplevelser i Lyngen, rundt Tromsø og i Lofoten. Hvilke venner å ha. Livslykke.
Det var den gang.
I dag. Pinsehelga 2020. Da sommeren kom til nord. Går over i historien som en av de mest minneverdige. Fortsatt mye snø, høye temperaturer og sol fra blå himmel tilsier at det er viktig å tenke hvor man legger skisporene. Våte skred skal man også ha respekt for.
Etter kartstudier ble det Hinnøya. Det ble det herlige teltliv. Tonesatt av sommerfugler, snøspurvkvitter og rennende vårbekker. Og så ble det en episk sommerskiopplevelse i «ukjent» terreng der bratthetskartet på senorge.no var et utrolig godt planleggingshjelpemiddel.
Vi ble godt kjent blant Viktindanes kriker, kroker og storslagne utsikter. Ei kompakt lita lekegrind for de store opplevelser.
Takk for helga min kjære Heidi. Takk for at også du liker sommer med ski!