Bakgrunn: Desember 2018
Det har vært kaldt vær i Tamokdalen siden starten av desember, med oppbygging av rimfrost rundt juletiden, og den siste delen av desember falt det opp mot en halvmeter snø. Det har ikke vært kraftig vind, men nok til at det i skredvarselet er beskrevet vindtransportert snø fra nord, med pålagring i sørlige heng. Siden 25. desember har varsom.no holdt Faregrad 3 – betydelig skredfare for Indre Troms, varslingsregionen Tamokdalen tilhører. Skredproblemene, to faktorer, beskrives som «nedføyket svakt lag med nysnø og vedvarende svakt lag med kantkornet snø». Tekstvarselet nevner at store skred forventes å kunne løsne lett i sørlige heng, og ferdselsrådet var å «unngå ferdsel i skredterreng, med størst sjanse for å løse ut skred der snødekket er tynt, nær rygger og framstikkende steiner».
HOVEDKVARTER: Etter hvert som aksjonen gikk, ble grendehuset gjort om til base for hjelpemannskapene, både de frivillige og fra politi og 339 Skvadron
Blåbærfjellet-3
2. januar: Tidlig om morgenen 2. januar 2019 kjører et turfølge på fem fra Sverige og Finland ut fra Lyngseidet, hvor de har overnattet, mot Tamokdalen. De har planlagt en topptur til Blåbærfjellet. De parkerer ved foten av fjellet og setter i vei opp gjennom skogen i henhold til normalruten.
Etter hvert velger en i turfølget – en svensk 17-åring – å heller holde seg under tregrensen, og kjøre nysnøen i skogen. Der normalruten tar av mot øst under topphenget, fortsetter de linjen sin og går lenger opp i bratten under toppen, i et terreng som holder en helling nærmere 40 grader.
13.50 utløser de et snøskred. Bruddkanten på nær en meter ligger 200 meter under toppen, rett under toppryggen. Bruddet forplanter seg til en bredde på nesten 200 meter, og drar med seg turfølget 400 meter nedover. De blir fullstendig begravet av snømassene.
Noen timer senere ringer 17-åringen som hadde snudd tidligere inn til politiet og melder at han savner fire turvenner.
Politiet trykker inn skredkappen kl 16:45.
Alle ressurser settes inn – luftambulanse, hunder, forsvaret, frivillige hjelpemannskap.
Aadne Olsrud, som bor ved foten av fjellet og er skredobservatør for NVE, kontaktes også. Han så lys i fjellsiden fra bilen på veien hjem. Han kjører på snøscooter til andre siden av dalen for Blåbærfjellet for å se etter lysene i fjellet igjen, men kan ikke se noen. Når han så drar mot de parkerte bilene under fjellet, møter han 17-åringen ved veien, og får tatt ham med hjem i påvente av politi og helsepersonell.
Vær, skredfare og sikt gjør det vanskelig for redningsmannskapene og de frivillige hjelpeorganisasjonene å sette i gang forsvarlig søk.
Onsdag kveld sendes dermed hjelpemannskapene hjem, i påvente av dagslys.
3. januar: Dagen etter, torsdag 3. januar, vurderes skredfaren som for stor til å kunne sette inn mannskaper på bakken. Tross flere forsøk av luftambulansen og Bell-helikopter fra 339-skvadronen lar det seg heller ikke gjøre å komme inn i skred-området fra luften.
PREMISSGIVER: En av 339 skvadrons Bell-helikoptere, en nøkkelfaktor gjennom hele søkeoperasjonen, på vei mot Blåbærfjellet i bakgrunnen.
4 januar: Skredeksperter fra NVE flys inn i skredområdet for å vurdere skredfaren og sikkerheten til de frivillige mannskapene. Forsvaret har også med eget personell med ansvaret for risikovurderingen for sitt personell under operasjonen. De finner vedvarende svake lag, med nedsnødd overflaterim over et stort område. Med flyværet denne fredagen får helikoptrene også søkt fra luften, og man markere to signaler fra sendere i skredområdet. Det regnes ikke lenger som sannsynlig at noen av de fire har overlevd.
NEDE AV FJELLET: Når været stabiliserte seg kunne mannskapene endelig kunne flys inn. Det gikk kort tid før den første ble funnet og hentet ut.
9 januar: Natt til onsdag går 330-skvadronen inn og gjør et underhengende søk. Det er første gang dette gjøresi Norge. To redningsmenn henger i wire med håndholdt sender/mottager, og gjør et funn de markerer med søkestang.
I de påfølgende dagene forsøkes det å søke med Recco-søker hengende under helikopter. Det blir også forsøkt å sprenge ut snø med Daisybell, en klokkeformet konstruksjon som henger under helikopter og som utløser en kontrollert gasseksplosjon. Tanken er at trykket fra eksplosjonen vil utløse skred som reduserer skredfaren.
15 januar: Forsvaret går inn med eksplosiver og setter av flere kontrollerte sprengninger som utløser skred.
MEDIETRYKK: Både norske, finske og svenske medier dekket søkeaksjonen nøye. På bildet gir innsatsleder Roald Berntsenen en pressebrief kvelden før de frivillige kan flys inn.
16 januar: Første dag med bakkeinnsats. Dårlig sikt og flatt lys. En omkommen blir funnet, og man markerer et funn til. Den første funnet flys ned til ventende bårebil ved det som har blitt en solid base de siste to ukene, grendehuset like ved Olsrud. Idet bårebilen kjører mot Tromsø, står hjelpemannskapene som venter på å bli flydd opp i søkeområdet æresvakt.
17 januar: Bedring i været, og enda flere mannskaper setter inn. Ytterligere to omkomne blir gravd ut.
Tamokdalen
Tamokdalen er en 30 kilometer lang dal i Troms. Dalen strekker seg fra Balsfjordeidet i nord til den møter Målselva i sør. Dalbunnen ligger cirka 200 meter over havet, og de høyeste fjellene ligger 1600 meter over havet. Navnet kommer av det finske (kvenske) ordet tammukka som betyr ørret, altså «Ørretdalen». Tamokelva som renner gjennom den sørlige delen av dalen og ut i Målselva, starter ved inngangen til Finndalen ved Harkinn gård. I den nordlige delen av dalen renner Nordkjoselva, som munner ut i Balsfjorden. Dalen er omgitt av høye fjell, karakteristiske for Indre Troms, blant annet Rostafjellet (1559 moh), Hattavarre (1407 moh.) og Tamokfjellet (1342 moh). Kommunegrensen mellom Balsfjord kommune og Målselv kommune går gjennom dalen helt i sør, omtrent ved Erikbufossen i Tamokelva.
(Kilde: Wikipedia)
18. januar: Dårlig sikt, søk avsluttet tidlig.
19 januar: Godt vær, alle tilgjengelige mannskaper settes inn. Dekker hele primærteig med grovsøk to ganger.
20 januar: Kort værvindu. Man setter inn nye øyne som ikke har sett skredet før, og utvider primærteigen.
ÆRBØDIG: Hver bårebil med de omkomne ble hilset av på geledd av de frivillige hjelpeemannskapene. At omkomne ble funnet og kunne bringes ned, betydde mye for de frivillige letemannskapene, som brukte store deler av vinteren i Tamokdalen.
21 januar: Grunnet nytt snøfall og tiltagende skredfare, velger man å ikke gjenoppta søket. Over seksti frivillige hjelpemannskaper fra hele Troms, et titalls personell fra Forsvaret og tre Bell-helikoptre fra 339 skvadron, Sea King fra Banak luftstasjon, luftambulansen fra Tromsø, politi og helsepersonell fra Tromsø og Balsfjord politidistrikt har gjort en massiv innsats for å finne svenske Disa Bäckström (29) og finnene Mikael Sten (29), André Stenfors (32) og Niklas Nyman (36).
INNSATSPERSONELL: Frivillige på vei inn i varmen etter vaktskifte i søkeområdet, mens en Bell 412 tar av tilbake til søkeområdet for ny rullering av mannskap.
10 juli: Det siste i gruppa blir funnet. Vedkommende lå på linje med de andre funnene i primærteigen.
Blåbærfjellet 1442 moh.
Blåbærfjellet er et av de mest populære toppturområdene i Tamokdalen i Troms. Turen er beskrevet i bøkene Toppturer i Norge og Toppturer i Troms. I sistnevnte er den terrengklassifisert som ATES (KAST) 3, komplekst terreng, med både løsneområder, utløpsområder og skavler som faremomenter. De fire som omkom i ulykken ble funnet i et område mellom området normalruta (5.6.1) og den alternative nedkjøringen (5.6.2).
RUVENDE FJELL: Tamokdalen, her sett ved inngangen fra Balsfjordeidet i nord, preges av mange store, relativt høye og bratte fjell. Her kommer også snøen ofte tidlig, og det kalde innlandsklimaet holder gjerne snøen tørrere enn nærmere kysten.
