Her er skredbokforfatter Kjetil Brattliens svar til våre lesere. Legg merke til at vi har publisert utdrag fra Brattliens "Den lille snøskredboka", se lenka "Overlev vinteren" til høyre.
Hei
Jeg har forstått at skred utløses fordi et svakt lag nede i snødekket går til brudd, og fordi flaket også går til brudd. Hvorfor gjøres da stabilitetstester bare på det svake laget uten å teste flaket også?
Kåre
Hei Kåre
Ja det er litt rart at testene fokuserer 100 % på det svake laget. NGI har sammen med Forsvarets Vinterskole utviklet en ny test i vinter som både gir deg svar på styrken til det svake laget, og egenskapene til flaket (snøen over det svake laget). Denne testen heter SLAB og gjøres på en 60x30 cm søyle (60 cm bred) som ikke er saget løs i bakkant. Deretter belastes søyla gradvis frem til brudd. Utrolig lovende og spennende test!
Nå gir jeg meg for i dag. Tusen takk for spørsmål og GOD PÅSKE til dere alle.
Take it easy menneske – but take it (Jan erik vold)
Hilsen Kjetil
Hei Kjetil, du skriver at "DU kan selv finne svaret på dette[stabilitet i snølagene] i ditt område ved å grave i snøen, gjøre stabilitetstester, og gå inn i trygge skråninger for å fremprovoserer skred." Hvordan kan man framprovosere skred i trygge skråninger? Er det bare å hoppe hardt på snøen og se om noe løsner?
Hei
Testskråninger er tingen – de er ikke for høye og har ikke terrengfeller. Der kan du fremprovosere skred og se hva som skjer. Da må du regne med å kunne utlløse skred, og det må være trygt.
Kjetil
Må vi ikke akseptere at noen blir tatt av skred og dør?
Jeg mener ikke vi skal slutte å beskytte oss, slutte med skredsøker og kjøre de mest hårete plassene eller at vi bare skal si at det ikke gjør noe at noen dør i ett skred.
Men mennesker dør av å bli påkjørt i fotgjenger overganger. De drukner i badekaret sitt. De setter ting i halsen og kveles. De blir påkjørt når de sykler til jobb og det hjelper lite med sykkelhjelm noen ganger.
Jeg mener ikke vi skal akseptere at at noen dør, vi skal alltid jobbe med å forhindre dødsfall. Men jeg syns det blir så utrolig mye fokus på at man har dødd i ett snøskred. Folk dør hver dag i Norge, noen ganger av idiotiske grunner. At det er i ett snøskred, burde ikke være hovedfokuset.
Stian
Hei Stian
Når vi er på ski så har vi to mål; å ha gode opplevelser og kunne fortsette å glede seg over livet. Døden er dessverre en del av friluftslivet, og det er trist og tankevekkende. Vi skylder oss selv og alle som er glad i oss å gjøre alt vi kan for å forhindre ulykker. Dette ved at vi lærer mer om skred, og også nyttegjør oss hendelser hvor noe har gått fryktelig galt.
Kjetil
Takk for mange gode foredrag!
Påsken blir i Romsdalen og Stranda
Hva er et beste som kan skje frem mot påsken, og det værste i dette omerådet?
Sporty hilsen
Tommy Aslaksen
Hei Tommy
Beste er mer mildvær som stabiliserer alle svake lag nede i snødekket. Deretter kulde og så mildvær og snø. Da stabiliserer alt seg, og nysnøen fester seg godt til det under. Hvis vi så får kaldt vær og helt løs snø som ikker flaker seg, så blir det trygt og flott!
Drømme-påske!
Kjetil
Hvordan er skredfaren ved Gaustatoppen? Det har vært mye fokus på skredfare i "vestlige fjelltrakter", men er det også problematisk såpass langt øst? Planen er på ingen måte de råeste nedkjøringene (skal evt. gå med ungene), men også den vanlige løypa opp er vel relativt bratt.
Jeg regner med at alternativet: Å følge merkede turløyper på Hardangervidda, er trygt.
Vennlig hilsen
Knut Aasmundtveit
Hei Knut
De fleste som skal på tur i fjellet har mest morro der det er slakere enn 30 grader. Når det er både tryggest og mest morro – så er jo det et godt alternativ! Hvis det ”drønner” i snøen eller hvis forholdene er slik at du kan fjernutløse skred, så må du holde god avstand fra bratt terreng. Det samme hvis det går naturlig utløste skred.
Kjetil
Supert at Friflyt og Brattelien fortsetter det gode samarbeid til fordel for oss turfolk og lesere.
1)Ingen sesong er lik men, ser i år at her i sogn så går det skred nå på plasser som det aldri har vært observert før, og skredene er ofte i en gigantisk skala der hele sider løsner, hvor det hvert år tidligere vært kjent som "trygt" og oppholde seg, hva er det som gjør dette så spesielt i år?
2) ser også at tommelfingerregelen med 30 grader er så som så når det løsner i under 25 grader
1) Det spesielle i år er at vi har hatt en god gammeldags vinter med kulde og tørr snø. Kulda skaper vedvarende svake lag i snøen, og mangel av mildvær gjør at forholdene ikke stabiliseres (før nå?). Slik lagdeling gjør også at skredene sprer seg mer sideveis, og det kan løsne i en forsenkning og ”spre seg 1 km sideveis”. Det gjør vedvarende svake lag (rim, kantkorn, beger) ekstra farlige.
2) Veldig få skred løsner der det er slakere enn 30 grader. Jeg undersøkte et skred i nordnorge for et par uker siden hvor terrenget var 20 grader bratt på deler av området som hadde løsnet. MEN hoveddelen av utløsningsområdet var brattere enn 30 grader.
Jeg anbefaler også maks 25 graders terreng ved skredfare 4 i afterski-metoden.
more later
Kjetil
Gå rygg vær trygg? Uttrykket samsvarer ikke helt med ”den lille skredhåndboka”. Der står det at det er mange myter om skred blant nordmenn, og at skred oftest blir utløst der dybden til underliggende farlige lag er minst. Altså i nærheten av steiner osv. Kan du utdype dette noe?
Er det tryggest å ferdes der dybden til farlige lag er størst?
Hei
En skiløper belaster snøen ca. 1 m under skia. Dermed skal det veldig mye til å utløse skred der hvor det svake laget ligger under f.eks 1.5 m fokksnø. Ved steiner så er både jordvarmen stor slik at ”oppbyggende omvandling” danner farlige vedvarende lag, samtidig ligger det svake laget så høyt at du belaster det mye.
Steiner som stikker opp av snøen har også en stabiliserende virkning ved at den er et anker i hard snø.
Er ryggen slakere enn 30 grader, så er den trygg. Ofte er jo rygger mindre bratte enn terrenget rundt, derfor gjelder fortsatt det gamle ordtaket.
Det ligger som kjent dårlig lag i voss/myrkdalen etter en lengre periode med rim i julen. HVor mye mildvær må til for at det skal stabilisere seg ?
Det er mange ting i skredverdenen som ikke har eksakte svar - og hvor vi ikke vet. Generelt så stabiliserer ting seg sakte når det er kaldt, fordi alt går tregere i kulde. I tillegg til temeperatur, så er mekanisk påvirkning en faktor.
Jeg TROR at rimlag fra jula har stabilisert seg nå særlig etter mildvær og masse nedbør nå i helgen. Jeg er mer usikker på om sukkersnøen (beger/kantkorn) har stabilisert seg langt nede i snødekket. DU kan selv finne svaret på dette i ditt område ved å grave i snøen, gjøre stabilitetstester, og gå inn i trygge skråninger for å fremprovoserer skred.
kjetil
Hei!
Har du noen anbefaling til 4 gutter som skal på bobiltur i påsken å jakte på bra snø og fine fjell.. Hvor skal vi sette kursen i påsken? Romsdalen? Stryn? Hva tror du om skredfaren i påsken vestover? ( det kan jo forandre seg mye men)
God påske! :)
Hei
Den siste uka har det vært veldig mye vær på vestlandet og fjellene i sørnorge. Det har heldigvis virket stabiliserende på det ustabile snødekket vi har slitt med mange steder i vinter. Forholdene er trolig mindre farlige, og feks skiromsdal.no melder om stabilisering av svake lag. Der finner du også skredvarsling i påsken (tror jeg).
Ellers husk at folk omkommer ved alle skredfaregrader. Trygge turer handler om å tilpasse turen etter forholdene, trygge ferdselsrutiner og ASSS. God påske!
Kjetil
Hvor mange dør i snøskred i Norge hver vinter? Har det skjedd en eksplosjon i ulykker etter at fri-flyt startet og alle startet med brattkjøring?
Perry
Hei Perry
Det omkommer i snitt 5 hver vinter. Siden 1972 har det omkommet 180 personer i snøskred i norge (37 vintre). Det er ca. 4 omkomne på turer, og ca. 1 årlig som omkommer i hus eller i bil. Det er ikke flere omkomne i fjellet nå enn før, men før var ”alle” skigåere. Nå er 2 av 3 omkomne skikjørere (eller andre som driver bratt friluftsliv).
Kjetil
Skredbokforfatter Kjetil Brattlien i NGI har også denne vinteren gitt oss svar på våre spørsmål, både på forumtråder og på nyhetsplass. Nå kan du stille dine spørsmål og få svar under nettmøtet.
Nettmøte mandag 22. mars
Fri Flyt-kontoret får besøk av Kjetil Brattlien mandag 22. mars, og han svarer på spørsmål fra klokka 13 til 14.