– Den korteste avstanden jeg fikk på skredsøkeren min var 1,4 meter. Da jeg skulle begynne å finne fram spaden og stanga så jeg ei hånd som stakk like under snøen. Da var det bare å sette i gang å grave, forteller Hovdenak til Fri Flyt.
«Kameratredning er det beste jeg vet!»
Hun var nøyaktig 1200 meter over havet da hun hørte et rop bak seg. Hildegunn var da noen få meter under toppen av Henrikbotnnebba.
– Jeg hørte ikke akkurat hva som ble ropt, men skjønte fort at jeg måtte snu og komme meg ned og hjelpe til. Jeg fikk god oversikt over skredet, og begynte å søke med sender/ mottaker fra toppen. Asbjørn søkte fra lenger ned. Det gikk ganske nøyaktig 11 minutter fra jeg snudde lenger opp til vi fikk frigjort Emils ansikt.
– Hvordan sto det til med han?
– Emil var litt preget, men i fin form. Noe av det første han sa var «Kameratredning er det beste jeg vet!»
Unngikk bratta
Hovdenak var på tur alene i Øksendalen, og hadde valgt et område hvor det er relativt greit å unngå skredterreng på vei opp og ned. Nattens snøvær hadde gitt seg, men det var fortsatt flatt lys. Hildegunn passerte Koht-Tøfte og turkameraten Asbjørn Bonde Bakken omtrent ved tregrensen, og fortsatte opp mot fjellet Henrikbotnnebba.
– Jeg la sporet ganske smalt, og krysset ofte, for å unngå et brattere parti til høyre for meg på vei opp. Gutta bak hadde nok krysset færre ganger, og dermed lagt et bredere spor og havnet borti det brattere området der skredet gikk, sier Hovdenak.
Øksendalen
Ligger i Sunndal kommune på Nordmøre i Møre & Romsdal
Har blitt et svært populært toppturområde de siste årene, og beskrives av mange som et toppturområde i verdensklasse. Fjellene strekker seg opp mot 1600 moh.
Fjellene i dalen er litt lavere og slakere enn naboene i Sunndal og Eikesdalen, og dermed godt egnet for skikjøring. Dalen får også også mer snø enn omkringliggende områder
De mest kjente toppturmålene er Litlskjorta, Fløtatind, Henrikbotnnebba, Trondskjortetind, Glennfjellet, Litlgladnebba, Storgladnebba, Ryssdalsnebba -og en rekke andre topper
Påsken 2014 omkom fire toppturenturiaster i en dramatisk skredulykke i Øksendalen
Bomma på terrenget
– Det var nok litt mer enn bare flaks at det gikk så bra som det gjorde. Det var ikke flaks som var faktor bak at jeg hadde på meg skredsøker og at kompisen min kunne hjelpe meg, sier Koht-Tøfte til lokalavisa Tidens Krav.
Karene fulgte Hildegunns spor, men fant etter hvert ut at det passet dårlig.
– Hildegunn er mye bedre trent enn oss. Vi ville velge et slakere spor. Vi trodde vi skulle gå i slakt terreng i en stund, før vi kom til et høydedrag i dalen. Det viste seg å være feil, sier Koht-Tøfte til lokalavisa.
Samtidig var kameratene klare over risikoen, og på stedet der skredet skjedde, gikk de en og en -med Emil først.
RUTINERT: Emil Koht-Tøfte er ingen nybegynner på topptur. Men selv om han og turkameraten tok sine forholdsregler Langfredag, gikk det nesten galt. Her er Emil i aksjon under Sunndal Ski Session i 2012. Foto: Tore Meirik
– Jeg kjente fort at terrenget ikke var slik vi hadde sett for oss. Vi var allerede kommet inn i høydedraget da jeg begynte å gå, sier han.
Turkompis Bakken ventet en stund før han vurderte om han skulle gå etter. Det flate lyset og mangelen på kontrast var en sentral bidragsyter til at karene ikke var på akkurat det stedet de trodde. Mellom de to gutta var det cirka 60 meter da skredet gikk.
– Ingen god følelse
– Det var avgjørende for at det gikk så bra som det til slutt gjorde. Asbjørn rakk aldri å følge etter meg. Plutselig hørte jeg et drønn. Jeg rakk ikke å tenke så mye før snøen nærmest eksploderte rundt meg. Så ble jeg dratt med. Det tok bare sekunder fra jeg hørte drønnet til skredet tok meg. Det var en interessant opplevelse, sier Koht-Tøfte til Tidens Krav.
Overfor Fri Flyt utdyper han:
– Det var ingen god følelse å rett og slett bli lurt av det flate lyset. Men jeg vil ikke bruke det som noen unnskyldning, selv om det var avgjørende for at vi havnet nærmere det bratte området enn vi trodde.
– Kan ikke sammenlignes med tragedien i fjor
Lenger ned var en større gruppe på vei opp i samme område. De fikk med seg dramatikken, ringte nødnummeret, og de første fra denne gruppa nådde opp til Emil i samme øyeblikk som han ble gravd fram.
– Dette var spreke folk, men de hadde ikke med seg skredutstyr, og var nok ikke så rutinerte i slikt terreng. Alle snudde etter nestenulykken, forteller Hildegunn Gjertrud Hovdenak –som ikke lot seg imponere av den umiddelbare medieomtalen.
– Avisene skrev at dette skjedde i Kannsdalen, omtrent på samme sted som tragedien i påska i fjor. Det stemmer ikke, og det blir helt feil å trekke paralleller mellom disse to hendelsene, sier Hovdenak, som kjente flere av de som omkom i påska i fjor.
– Jeg tenkte på ulykken i fjor da jeg kjørte inn dalen om morgenen. Men hvis vi skal lære noe av disse ulykkene må det komme fram fakta, og ikke gjetninger for å skape mest mulig sensasjon, sier hun.
BILDESPESIAL: Rundtur i Øksendal
Gjorde bevisste valg for å unngå bratt terreng
Skredet Langfredag skjedde i en vestvendt side, og skredtunga gikk utover et område som ble åpnere og flatere. Ulykken i Kannsdalen i fjor skjedde i en helt annen himmelretning (sørvest) og bratthet, og ble ikke utløst av skiløperne selv.
– Ingen var i Kannsdalen Langfredag, men media skapte et annet inntrykk, og det syns jeg er synd. Jeg valgte turen opp mot Henrikbotnnebba, og hadde Fløtatind som plan b, for å unngå skredterreng. Dessverre kom gutta borti en litt for bratt del av ruta, og der gikk skredet, sier Hildegunn Gjertrud Hovdenak.
Hun antar at snøskredet var rundt 150 meter langt, mellom 80 og 100 meter bredt, med bruddkant på 30-40 centimeter. Varsom.no meldte faregrad 2 for Langfredag, og 3 for dagen etter.
– Jeg var på tur begge dagene, og tipper det var motsatt i området hvor skredet gikk, altså tre på Langfredag, og noe mindre dagen etter, sier Hovdenak.
ØVERST I ØKSENDAL: Nestenulykken Langfredag skjedde omtrent på X, og tragedien i fjor skjedde i Kannsdalen. De fire omkomne i ulykken i 2014 ble funnet ved v´en. Foto: Ludvig Killingberg
