Hva menes egentlig med brattkjøring? Jo, det er skikjøring i terreng som er så bratt at et fall kan være svært farlig. Eller ferdsel i sånt terreng for å komme til eller fra de fine hengene med den beste snøen.
Dermed må man sikre seg mot ikke bare snøskred, men også fall. Og man må ha utstyret som trengs for å komme seg opp og ned bratt snø – noen ganger is - uten skiene på beina.
STORE OPPLEVELSER: Ferdsel og skikjøring i terreng som dette går ikke i glemmeboka med det første. Foto: Tore Meirik
Når man behersker håndverket og vurderingene som kreves for å drive brattkjøring står de sterke opplevelsene i kø. Her er noe av utstyret som er kjekt å ha når skikjøringen eller terrenget rundt blir ekstra bratt. Merk at dette kommer i tillegg til vanlig utstyr for topptur, så bekledning, stæsj for redning i snøskred, skifeller og annet standardutstyr er ikke tatt med.
Det er heller ikke ski, men likevel tar vi med at smale, korte og lette ski kan komme til sin rett på bratt skikjøring. En ting er at disse skiene funker fint på fats føre og i lavere fart (typisk brattkjøring), men de er også bedre å bære på ryggen enn større ski. Det er kjekt hvis du må balansere i eksponert lende med skiene på sekken. I trange renner kan det også være fint at skiene ikke tar for stor plass.
STYGGEN PÅ RYGGEN: Når man driver med sånt som dette er det veldig fint at skiene i minst mulig grad drar deg ut av fjellveggen. Foto: Tore Meirik
Her er det viktigste du trenger
BREREDNINGSUTSTYR: Tau, karabiner, tauklemmer og trinser for å lage taljesystem for breredning trengs hvis du skal bevege deg på isbre.
HJELM: Bør ha godkjenninger som gjør den egnet til både klatring og skikjøring.
ISØKS: Viktig for å komme seg opp og ned bratt snø eller is, og kan brukes for å stanse utglidning og forankring i snø. Toppturøkser veier mellom 200 og 400 gram og er vanligvis mellom 45 og 50 centimeter lange, med relativt rett skaft for å gli enkelt ned i snøen. Lav vekt gjør de mindre egnet til isklatring, men ei god toppturøks takler kortere partier med is. På ekstra krevende turer kan det være nødvendig med to økser.
SIKKERT: På hard og bratt snø er isøks og stegjern viktig. Foto: Tore Meirik
BRATT: Det krever sin mann eller kvinne å sette gode svinger i terreng som dette - særlig hvis føret er hardt. Robert Aaring har full kontroll i ei 50 grader bratt renne i Sylan i Trøndelag. Bilde: Tore Meirik
KARABINER: Brukes til forankring, sikring og nedfiring.
SEKK: Sekken man bruker til brattkjøring må ha fester til isøks og stegjern, gjerne tilgjengelige uten å ta av sekken.
SIKRINGSMIDLER: Kiler og kamkiler brukes til å sikre i fjell. Isskrue(r) kan være kjekt å ha i renner og er en selvsagt del av utstyr for å ferdes på bre.
SLYNGER: Kjekt å ha til forankring rundt steiner og nabber, forlenging av fester i fjell og is, og på standplasser. Tauslynger kan brukes som klemknute for å låse tauet eller som ekstra sikring ved nedfiring.
STEGJERN: Viktig for å gå trygt på bratt og hard snø, fjell og nediset stein. Toppturstegjern er lette (300-800 gram), men bør være solide nok til å takle stein og noe is. Pass på at stegjernene passer med skistøvlene dine.
STEGJERNSTERRENG: Skal du kjøre ned slike renner må du også kunne ta deg opp de. Da er stegjern kjekt. Foto: Tore Meirik
TAU: Tau for nedfiring og sikring på bre kan være relativt tynt (ned mot 6 mm) og dermed lett. Tau for sikring på egger og under klatring må være klatregodkjent, dynamisk og tykkere. Lengde kommer an på vanskegraden på turen, men 30 meter er ofte passe. Merk at en del turer med etablerte standplasser legger opp til nedfiringer på 50 meter, noen ganger mer.
TAUBREMS: Brukes for å rappellere (nedfiring) og sikring. Men minimalistene dropper ofte taubrems til fordel for munterknute og pæreformet skrukarabin.
