I testperioden var det kaldt med temperaturer mellom -10 til -20. I mangelen av ekte skredmasser ble stengene testet i store brøytehauger. Disse brøytehaugene bestod av relevant og varierte snømasser med harde og myke lag av grovkornet snø, lag av is og skare, lag av bundet og løst bundet finkornet snø og harde og myke klumper i ulike størrelser av is og snø.
Flere av søkestengene i testene har blitt mer eller mindre bøyde. Faren med en bøyd stang er at den i videre bruk og søk går sine egne veier i snøen. En bøyd stang kan skjære til venstre en gang du stikker og til høyre neste gang selv om du stikker i samme hullet. Derfor kan du aldri vite hvor en bøyd stang har vært eller hvor den vil gå nede i snøen.
Dersom du med en bøyd stang får treff på kompisen din under snøen er det er en reell fare for at ikke vil klare å få ny treff/kontakt med den skredtatte selv om du fortsetter å stikke i samme hullet. Derfor skal du aldri fjerne eller ta opp igjen en stang om du tror du har treff på en skredtatt!
Ved treff/ kontakt med det som kan være den skredtatte skal du sette i gang en planlagt fremgraving, men dersom du er veldig usikker, og vil undersøke funnet mer, skal du ta en annen søkstang og bruke denne til å undersøke området rundt den stangen som du tror har kontakt med funn/ treff.
Testene viser at det er fremdeles er konstruksjonsmessige utfordringer knyttet til dilemmaet mellom lettest mulig vekt på søkestangen og sterkt nok konstruksjon.
I leteaksjonen i skredulykken ved Skittentind i januar 2021 medførte Norges Røde Kors Hjelpekorps sin innsats i søket 14 ødelagte søkestenger i stål. Disse stålstengene er sterkere og tyngre enn kameratredningsstengene Fri Flyt har testet. Når stålstengene blir bøyd og ødelagt under en aksjon i et skred viser det hvor mye krefter ei søkestang blir utsatt for i søk.
Erfaringer fra mange år med kurs og opplæring er at kameratredningsstenger fort blir bøyde under realistiske øvelser, eller etter kort tids bruk.
Metall har ulik styrke og kvalitet
Det er fort gjort å tenke at en søkestang i aluminium er like sterkt som en annen stang i aluminium. Men de fleste metall- og metallegeringer kan lages i ulik hardhet og med ulik fasthet (styrke). Fasthet er hvor mye kraft som skal til for å få metallet til å gå til brudd. Denne kraften vil være lik uavhengig av hardhet i metallet. Men en hard legering vil være stiv, og vil da heller knekke i stedet for å bli bøyd, mens en mykere legering vil lettere bli bøyd (deformert).
Hvilke egenskaper i metallet som er valgt i søkestangen har mye å si for hvor stiv og sterk stangen er og hvor mye som skal til før den knekker eller bøyes.
Ytre diameter og tykkelsen (hvor tykk er veggene i selve metallrøret) vil også ha stor innflytelse på styrke og stivhet på stanga.
Karbonfiber er i teorien sterkere enn aluminium
Stenger av karbon skal i teorien være stivere og sterkere enn tilsvarende diameter og materialtykkelse i aluminium. Men testene viser at selv om stenger av karbon er lettere og stivere enn aluminium, har flere karbonstenger blitt bøyd i testene.
Mer fysikk
I teorien vil en stang med tykkere utvendig diameter være sterkere enn en stang med tynnere utvendig diameter. Men dette forutsetter at de to stengene er laget av samme kvalitet i materialet, og i tillegg har samme tykkelse på veggene i selve røret.
Både materialkvalitet og tykkelse på veggene vil variere når vi ser stengene mot hverandre, men dessverre har vi ikke kunnet sammenlignet veggtykkelse med egne målinger. I testen oppgir vi utvendig diameter.
Feilkilder
Søkestengene har ikke blitt utsatt for bevisste tester i forhold til styrke eller for å kunne metodisk sammenlikne bruddstyrke og svakheter. At vi denne gangen har testet søkestengene gjennom praktisk bruk og ikke sett opp metodiske tester for sammenlikning av styrke gir flere feilkilder som det er viktig å være klar over.
Under bruk i testene kan en søkestang kan ha truffet en isklump og blitt bøyd av kraften mot denne hindringen. Men den neste søkestangen kan være like hel fordi den tilfeldigvis ikke traff den samme isklumpen/hindringen, selv om vi søkte på tilnærmet samme sted. Eller at søkestengene traff den samme hindringen, men med vidt ulik fart, kraft og vektarm. Med vektarm tenker vi på momentet med at det kan være ulik lengde og avstand mellom hånden som kraftoverfører og tuppen som stoppet i hindringen.
I noen tester var det harde snølag over hindringer/klumper noe som trolig gir mindre sannsynlighet for å bøye søkestangen, siden den da får støtte mot å bøye seg fra den harde snøen som danner kantene oppover i hullet.
Det er trolig størst sjanse for bøye stangen er når det er myk snø som ikke gir støtte til stangen oppover i hullet og en plutselig støtter på en hard hindring som isklump eller liknende. Det gir også forskjellig kraftmoment med lengden på stangen mellom der du holder, snøoverflaten og hvor langt det er videre ned til hindringen.
Avstand mellom hånd, snøoverflate og tupp var ikke et bevisst testkriterium, og varierte fra søk til søk, bare avgjort av målsettingen om raskest mulig søk etter en kompis i denne situasjonen.
Det er en forskjell i styrkekonstruksjonen om stangen har blitt deformert og bøyd i ett punkt for eksempel i ett ledd/ skjøt, eller om den er bøyd over en større lengde.
Konklusjon på styrke
Vi kan etter testene si at en kameratredningsstang som har blitt bøyd burde vært sterkere.
Men vi kan ikke si at en stang som ikke er blitt bøyd er sterkere enn en som er blitt bøyd, siden tilfeldighetene spiller en så stor rolle under praktisk testing i ukontrollert snømasse.
Der stangen er blitt bøyd eller deformert er dette kommentert i testomtalen, og det trekker ned i samlet vurdering. Stenger som ikke har blitt bøyd står uten kommentar i testomtalen, og får ikke trekk i samlet vurdering.
For å kunne sammenlikne stivhet på søkestengene rigget vi til en test der alle stengene ble belastet under helt like forhold. Det ble brukt samme loddvekt og 1 meter friarm av stangen. Denne enkle testen viser stor forskjell hvor mye stengene bøyer seg ved samme belastning. Målingene viser at utvendig diameter på søkestangen har stor innvirkning på stivheten, noe som samsvarer med teorien. Men denne testen sier ingenting om hvor mye kraft som skal til før stangen blir permanent deformert og bøyd.
Stengene kommer i ulik lengde noe som påvirker hvor tung den er. For noen er det viktig med en lettest mulig stang og da er totalvekten viktig, og totalvekten står oppgitt i testen. For å kunne sammenligne vekt i materialbruk og konstruksjon har vi regnet om totalvekten til g/cm slik at vi i vurderingsscoren har en verdi som kan sammenlignes uavhengig av lengde på stengene.
Stengene i testen er alle relativt enkle å montere. En drar ut en wire/snor eller enden til den enten stopper i en låsemekanisme, eller at det dukker opp en knute eller presslås som en legger i et spor på enden av stangen.
For mange blir trolig søkestangen liggende ubrukt i sekken til en plutselig står i en stresset kameratredningssituasjon. Derfor bør montering av stangen være kjapp og intuitiv selv om det er lenge siden du tok i den sist.
Fri Flyt anbefaler at du kjenner og bruker ditt eget redningsutstyr regelmessig gjennom sesongen, både sender/mottakeren (skredsøker), søkestangen og spaden.
Flere modeller har en låsemekanisme der snoren eller wiren i midten av stangen får en overskytende rest/ende etter montering. Denne enden vil henge og slenge som en pisk om den ikke blir festet til stangen. Denne enden er irriterende og kan hindre et effektivt og kjapt søk. Etter en fulltreffer av en piskesnert i ansiktet blir en uunngåelig mer forsiktig for å unngå å bli truffet igjen, og søket går av den grunn tregere. Slike piskesnerter i ansiktet fikk vi noen ganger under testperioden.
På flere modeller kan denne enden av snor eller wire festes til stangen, men konstruksjonen for dette kunne på mange modeller vert bedre og raskere. De to modellene fra BCA har unngått denne enden helt gjennom en annen konstruksjon på låsemekanismen.
Alle søkestengene i testen har merking på stangen over hvor dypt stangen stikker ned når du treffer noe. Størrelsen på tall på dybdemerkingen er viktig for at du kjapt skal kunne se hvor dypt det er til kompisen under snøen for å kunne planlegge en raskest og best mulig fremgraving etter forholdene. For kameratredning er det nok med fem eller ti centimeter merking der store tall gjør det mye lettere å raskt lese dybden. Merking for hver centimeter er bare viktig dersom du har tenkt å bruke søkestangen i snøundersøkelser.
Samtlige stenger i testen har en tupp som er bredere enn diameteren på stangen. Det er viktig for å minke friksjon og ising mot snøveggene i hullet. En produsent hadde i tillegg noen innskjæringer i tuppen. Vi merket ingen forbedring i søk med disse innskjæringene i tuppen, og opplevde heller at dette gjorde at tuppen hang mere igjen mot fast grovkornet snø når du skulle ta stangen opp.
For effektiv testing ble søkestengene tatt ut og inn av bil eller fra under tak mellom testene. Årsaken til dette er at testpersonene måtte ha et sted å notere erfaringene fra testene i kulde og med nedbør og/eller vind. Det var relativt kaldt under testperioden og på grunn av temperaturforskjellene som oppstod mellom bil/under tak og i snøen opplevde vi at flere av låsepatentene frøs og stengene av den grunn ikke kunne bli montert eller demontert.
Men vi har ikke latt dette trekke ned på noen av stengene da vi ser på denne testsituasjonen som lite realistisk for en søkestang som ligger i sekken og blir gradvis temperert til den skal brukes til kameratredning og ikke blir tatt raskt inn og ut mellom vidt ulike temperaturer.
Tusen takk til Tormod Eldholm, Ronny Færøy, Dag Erik Wold, med flere i Volda/ Ørsta skredgruppe i Norges Røde Kors Hjelpekorps for bidrag med testing og tilbakemeldinger.
Styrke: Ble stangen bøyd eller deformert i testperioden
Montering: Hvor raskt og lett er det å montere den og forstå låsemekanismen
Stivhet: Hvor stiv er stanga når den er montert
Merking: Hvor lett er det å lese informasjonen på stangen
Vekt: For å kunne sammenlikne vekt har vi sett på hvor tung er stanga sett i forhold til vekt/lengde (g/cm). Totalvekten er oppgitt sammen med ytre diameter