– Det meste av parken er øverst, før man kan herje på en haug med sidehits på vei ned til nederste del. Det beste er at du kan hoppe og leike absolutt hele veien ned! Man får nesten så mange hits man vil, eller man kan ta færre hits og hoppe bade stort og langt. Det verste med parkkjøringa på Stryn er melkesyre i låra etter alle hitsa du får på vei ned…
Nina Rusten har stort sett tilbragt somrene med parkkjøring på Folgefonna og Galdhøpiggen, men i fjor gjenoppdaga hun Stryn. Tidligere i dette årtusenet – på den tiden da Jon Olsson brukte rosa skiklær og PK Hunder hadde K2 ski på beina – hadde Stryn sommerskisenter en terrengpark i toppklasse med flere linjer i varierende størrelse og en drøss rails. På toppen av t-krokheisen ble det bygd svære hopp for alskens filmselskaper og superstjerner som ville ha fjell og vestlandsfjord i bakgrunnen.
Les også: 7 triks du kan lære deg i sommer
KANON: Rasmus Brøgger skytes ut av et traktordekkmontert kanonrør langs tråkke-maskinsporet på Strynefjellet. Foto: Emil Eriksson
Men Stryn sommerski sleit med økonomien og snøforholdene, og gikk konkurs flere ganger. Den dyre terrengparkbygginga ble naturlig nok ofret først, og den populære med kostbare og driftsusikre toppheisen forsvant noen år senere. Dermed må man gå opp for å nå nesten alle de fine frikjøringslinjene.
Men hva skjer med Stryn-parken nå? Hvorfor har en av Norges beste og ivrigste frikjøringsjenter valgt bort hardtsatsende sommerparker for å kjøre ski på Stryn? Aner vi et aldri så lite park-comeback i tråkkemaskintraseen under stolheisen på Tystigbreen?
– Jeg har alltid hørt og sett mye fra Stryn, men har tidligere valgt å bruke sommeren på enten Fonna eller Juvass. I fjor skulle vi arrangere camp, og Stryn passet best med vårt konsept. Før jeg reiste opp var veldig spent på hvordan parken kom til å bli. Stryn leverte, og det ble mange råe skidager!, forteller Nina Rusten.
– Hva var det beste med parken på Stryn i fjor?
– Elementene i fjor var veldig fine, hoppene var riktignok ganske små, men utrolig morsomme. Det var også et større hopp hvor vi kunne dra på litt mer, og nok rails til å få variasjon. Jentene vi hadde med på camp kunne lett flytte egne grenser, og lære nye triks, uten å måtte grue seg for at elementene var sketchy. Godt med sløsj i landinga, var også med på lage skikkelig dra-på-stemning.
Hun arrangerte jentecamp på Stryn i 2016, og mener parkmulighetene er nærmest perfekte for campen.
– Parkgruppa på både ski og brett, kjørte på alt, og alle dro på både på hopp og rails. Hvis jeg ikke husker helt feil, lærte alle skijentene som var innom parken, 360 i fjor. Det var helt rått! Parken var leiken, med muligheter for alle på campen til å lære nye triks på både hopp og rails.
STRYN I ET NØTTESKALL: En gammal stolheis som består av 100% norsk skihistorie, en lyseblå rail og en fyr som gjør en flatspin i sola. Foto: Emil Eriksson
– Hva er det beste og verste med Stryn sommerskisenter?
– Det er vanskelig å finne noe som er verst, men det hadde vært gøy om krokheisen blir satt opp igjen. Og at alt smelter fort om sommeren, slik at parken kan endre seg på kort tid. Noe som er veldig bra en dag, trenger ikke å være det dagen etter. I tillegg synes jeg regnvær er ganske kjipt. Det beste er veldig mange muligheter for forskjellig kjøring både i og rett utenfor anlegget.
Følelsen er helt spesiell. Du veit, når sola steiker fra blå himmel og svetten renner gjennom skumgummien i gogglesene dine og ned i øya. Og du kan gønne på hit etter hit i den nærmest uendelige tråkkemaskinløypa. 270´er på sidehits'ene, en seig backflip eller 360 på de skjeve og sløsjmyke hoppa og lande switch etter en rail i snø som er så myk at det føles som å lande i pudder. Helt til melkesyra eller en svenske står i veien for deg. Sjansen er stor for at den svensken er Albin Petterson Bråthe, og at han nettopp har spraya ned en snowboarder fra kanten av tråkkemaskinsporet etter å ha avslutta morgenøkta bak disken på skishopen.
– De siste somrene har vi hatt rikelig med parkelementer – ut fra forutsetningene. Et par hopp med sju til åtte meters platå og en drøss kule features som channelgaps, små og store corners og flere nokså enkle rails, bokser og rør spredd langs løypa. Størrelsen på elementene varierer med hvor mye det smelter i løpet av dagen og hvordan de blir shapa. Hoppene er ikke store nok til å tilfredsstille dobbelcorkrobotene, men de er derimot mer enn store nok for de som bare vil ha det gøy, forteller Bråthe.
GRUPPESHRED: Henning Sato, Sakarias Drege, Thomas Hübert, Marius Bakken og Anthon Bosch bruker kanten av tråkkemaskinsporet akkurat slik det er tiltenkt. Foto: Emil Eriksson
Også svensken syns det artigste med parken på Stryn er å herje langs løypa og hoppe på de utallige hits´ene. De kommer i alle varianter og alle størrelser fra small til large. Ja, du lurer kanskje på hva en sidehit er? Vel, oversett side til side og hit til hopp, så har du det: Hopp som skapes langs kanten – siden – av tråkkemaskinsporet. Store blir de sjelden, men morsomme blir de alltid. Albin Pettersson Bråthe elsker å herje langs tråkkemaskinsporet under stolheisen:
– Sidehits'ene langs cattracken er blant det kuleste du kan kjøre på Stryn. Enten kan du bare cruise nedover og få inn en haug med corner-hits langs vegen ned, eller så kjører du inn ovenfra med fart og gapper over løypa. Det besta er at alle ser deg fra stolheisen, så du kan showe litt. Og det verste er akkurat det samme: går du på trynet i sløsjen får alle det med seg! Parken har muligheter for alle, og den åpner for masse kreativitet. Det er gøy!
Albin har vært på Stryn hver eneste sommer siden 2007, og de siste seks årene har han jobbet på skishopen. Svensken er fullstendig forelska i livet på Vestlandet om sommeren.
– Det beste er helheten og alle mulighetene man får på Stryn. Når du kjører park om sommeren trenger du ikke så mye klær, og det er mykt å gå på trynet. Det er deilig! Sløsj-shred på breen på dagen og stemningen nede i dalen på ettermiddagene i den magiske innramningen er helt uslåelig. Jeg vet ikke om noe bedre sted å tilbringe sommeren, og det er jo derfor jeg kommer tilbake år etter år. Været går riktignok litt opp og ned, men det er jo nettopp det som gjør et sted bra for skikjøring; ustabilt vær gir mye nedbør.
Strynparken
På 90-tallet var Stryn sommerskisenter stedet å være for å kjøre terrengpark om sommeren. Internasjonale snowboard- og skistjerner valfartet hit for å filme og herje. Men da finanskrisen kom og økonomien raknet for skisenteret på Tystigbreen ble terrengparken ofret, og Norges to andre sommerskisentre tok over sommerens parktilbud. Men nå er Stryn i ferd med å reise seg igjen, selv om toppheisen er avviklet. I fjor ble det bygd en rekke elementer langs løypa under stolheisen – ikke så store, men veldig mange og veldig morsomme. Denne sommeren blir det laget tilsvarende opplegg, noe som lover nok en sommer med gode forhold for shredding på sommersnø.
