Her finner du den beste frikjøringen på Stryn

Saken er republisert

Vest for heisene

Egga

Med noen få stavtak kommer du til Egga, som er perfekt for store cruisingsvinger helt ned til bunnen av stolheisen. Dette er en tur du nesten ikke kan unngå å gjøre på Strynefjellet tidlig i sesongen.

Du følger ryggen vestover fra toppen av bretrekket og kjører bortover et relativt slakt parti, før terrenget blir brattere ned mot kaféen og bunnstasjonen. Selv om plasseringen er sentral, regnes nedkjøringen fra toppen av bretrekket til bunnen av stolheisen som offpistkjøring.

Egga-området kan ha åpne sprekker, det var her en kvinne ble skadet i 1990 og deretter gikk til søksmål mot anlegget. Skrå tilbake mot heisen relativt tidlig. Bratthenget ned mot veien er skredutsatt.

Ladaen

Ladaen er en variant av Egga (se beskrivelsen over). Hold til venstre i bratthenget i stedet for å skrå mot skiheisen og se etter en sammenhengende linje ned. 

Korte baksida

Det er gode grunner til at Korte baksida kjøres hardt og mye. Det er en svært populær nedkjøring med mange høydemeter i forhold til innsatsen, særlig hvis du får haik opp igjen til skisenteret. Dette området var arena for frikjøringskonkurransen Freeline Jam.

Du går opp bakken vestover fra toppen av skisenteret og kommer ut i et flatt breområde. Herfra holder du til høyre. Her er det et terreng med sprekker, klipper og renneformasjoner, så det gjelder å være oppmerksom. En del parkerer bil her for å slippe å gå tilbake til skisenteret, men det er også gode muligheter til å få haik. Om det ikke lykkes, er rusleturen unnagjort på et kvarter.

De siste årene har Stryn tilbudt catskiing, som kommer i gang før heisen og anlegget åpner. Her kan du lese om da de ville få i gang debatten, og ønsket mostanderne velkommen. I 2016 startet de også planleggingen av en storutbygging.

Les også

– Det er litt som adelen på 1950-tallet som ble fløyet inn

Akkurat nå er flere av landets beste ski- og snowboardere på Stryn for å kjøre catski. I sol og strålende skiforhold får de kjørt noe av områdets beste frikjøring.

Bjørnsonsvingen

En flott variant av Korte baksida går ned mot Bjørnsonsvingen, 180-graderssvingen på Gamle Strynefjellsvegen som er svært tydelig i terrenget. Fra toppen holder du litt til venstre og sikter deg inn på svingen, hvor selveste Bjørnstjerne Bjørnson visstnok skal ha blitt inspirert i sine glansdager. Nydelig cruising, men vær på vakt mot tverrgående sprekker og bekker som åpner seg.

Lange baksida

Når det er nok snø, er Lange baksida noe av det beste du finner i Frikjørings-Norge. Du krysser høyt til venstre over breen mot fjellet Nuken. Du traverserer så over en morenerygg. Deretter kjører du inn i en svær gryte under Nuken. Til venstre ser du den bratte Nukenrenna i fjellveggen.

Herfra er det mange ulike linjer. Det er også mulig å skrå tilbake mot Bjørnsonsvingen. De fleste velger å kjøre direkte i fallinja og finner sammenhengende kjøring blant klipper, sprekker og bratte renner. Etter 150 - 200 meter av den bratte delen holder du til venstre, i stedet for å følge et stort snøfelt i fallinjen. I dalbunnen er det en bru, hvor du kan krysse elva og komme tilbake til veien. Det er 5 - 6 kilometer tilbake til skisenteret, og du trenger biltransport.

Videseterrenna

Videseterrenna er sjelden kjørbar, men på gode dager en klassiker i kombinasjon med Lange baksida. Du holder traversen under Nuken-renna til den andre moreneryggen, så ned det store åpne feltet. Om du holder så langt som mulig til venstre, vil du finne en smal nedgang med overhengende fjell på høyre hånd mot dalen. Du ser rett ned på Videseter. Etter et smalt parti åpner den seg ned mot veien.

Frister det med en tur til Stryn finner du flere saker om området her. i Stryn får du dessuten evig vinter.

Nuken

Fjellet vest for skisenteret er en enkel topptur med fantastisk utsikt og topp kjøring. Fra toppen av Nuken (1832 moh.) ser du utover det grønne landskapet i Hjelledalen og ved Strynevatnet. Du kan enten komme til Nuken ved å følge samme travers som til Lange baksida fram til morenerygge og starte en lang stigning derfra, eller ved å gå direkte opp på breplatået fra breheisen. Ved sistnevnte alternativ glir du et stykke nedover før den lange og slake stigningen mot toppen, som er en stor, rund kul. Fra toppen av skiheisen tar turen én time til fots, du kan gå raskere på feller.

På nedkjøringen sklir du mot Videdalen inntil det blir bratt. Det går en direkte linje mot breen i fallinja mot brua i Videdalen. Dette er en bratt linje som krever erfaring. Pass opp for en tverrgående bresprekk!

Et enklere alternativ fra toppen går mot venstre. Du følger den brede ryggen og toppskavelen nedover til du kan krysse mot høyre inn på den flate breen mot Lange baksida. Også her er det supert skiterreng.

Nukenrenna

Nuken har sin egen couloir, som krever gode skiferdigheter. Det beste er å gå oppe renna fra breen med skiene festet på sekken. Renna er 350 - 400 høydemeter og 50 grader på det bratteste (i toppen). Renna har en skavel på toppen. Og det kan rase snø ned i renna fra sida. Sola tar lite inne i Nukenrenna, så regn med adskillig hardere snø enn i resten av området. 

Stryn har ikke bare god offpistkjøring, de har også park. Les mer om den her.

Øst for skiheisene

Speedski (Sjøhesten)

Speedski gir en smak av brattkjøring med litt traversering fra toppen av heisen. Pass på at du ikke sklir av skråplanet. Speedski er den markerte skrå linjen du ser oppe blandt fjellknausene på den andre siden av breen. Du traverserer over breen mot en tydelig steinur. Det er viktig å traversere høyt, i god avstand til den store bresprekken. Du kommer opp til et stort snøfelt og glir nedover mot et markert skar. Speedski byr på fin og bratt kjøring. Bakken heller hele tiden litt mot venstre, og det kan være lurt å holde seg på høyre side av området.

Mannefallet

Tenkt deg om og sjekk forholdene før du setter utfor Mannefallet. Om du ramler, stopper du ikke før flata. Det er svært bratt, men en større fare er elva som går under snøen, og som kommer fram i dagen når snøen smelter raskt. Her skjedde det en tragisk dødsulykke for noen år siden. Dersom du skal kjøre Mannefallet, traverserer du over breen på samme måte som til Speedski (hold høyden), for deretter krysse hele snøfeltet mot høyre. Derfra runder du mot venstre og kommer ut i et forholdsvis kort, men svært bratt heng. 

L-en

L-en er en linje som kan ligge igjen usporet når mye annet er kjørt. Linjen ser fristende ut terrassen på kaféen, men hvordan kommer du egentlig dit?  Du krysser breen og snøfeltet på toppen så høyt som mulig og tar deg over steinrøysa til du møter på et relativt smalt, sammenhengende snøfelt. Linja bli brattere etterhvert. Til slutt traverserer du tilbake mot heisen.

Kvitlenova og SS Norway

Toppturen til Kvitlenova gir en fantastisk nedkjøring, bare du orker å gå opp. Kvitlenova (1898 moh.) er det høyeste fjellet i området. Det er en fin tur med feller eller truger fra toppen av skisenteret. Regn med halvannen til to timer. Om snøen bærer og du har god tid, går det greit å gå på beina også. Du kan legge linja direkte fra toppen av bretrekket mot det høyeste punktet. Fra toppvarden ser du en flat bre under deg. Det er tryggest å følge ryggen til venstre. Dropp utfor skavelen anbefales ikke, bregleppa mellom fjellet og breen er dyp.

Du kjører nedover en slak bre og sikter deg inn mot steinrøysa på venstre side i bunnen av breen. Her kommer du til snøflanken som blir kalt SS Norway, oppkalt etter det som en gang var verdens største cruiseskip, på grunn av de flotte mulighetene for store cruisingsvinger. Vær oppmerksom på bresprekker i området. Det mest vanlige er å skrå tilbake langs fjellveggen mot skisenteret, men i sesonger med mye snø kan du nyte turen til siste sving og kjøre helt ned til elva. Da venter en lang staketur tilbake til heisen. Det er også mulig å kjøre SS Norway uten å legge veien om toppen av Kvitlenova. Da holder du en høy travers fra heisen. 

Takk til Helge Høyvik, Thomas Heisig, Sverre Hjelmeland og Tommen Bjerknæs, som har bidratt til denne guideteksten.

Advarsel: 

• De eneste nedkjøringene som er merket og anbefalt av skisenteret er traseene oppe i brebassenget og tråkkemaskinsporet som går derfra og ned til stolheisen. All annen kjøring er å regne som utenfor løypene og skjer på eget ansvar.

• Frikjøringen på Strynefjellet er offpistkjøring på bre. Det betyr fare for å falle i bresprekker, et element som er uvant og nytt også for mange erfarne løssnøkjørere.  Det har vært flere alvorlige breulykker på Strynefjellet og en rekke mindre uhell og nestenulykker. I starten av sesongen kan det være tørrsnø og fare for snøskred i området. Utover sesongen er snøen som regel gjennomsmeltet, men soloppvarmet snø kan skli i bratte heng.

• Dersom du skal prøve de rutene som beskrives, må du sjekke nøye at det virkelig er gode snøforhold på de stedene du har tenkt deg. Det beste er å bli med lokalkjente eller engasjere en guide.