Koronavinteren 20/21 var lang og hard. Selv satt jeg stuck i Oslo og strevde med å finne utløp for den voldsomme rastløsheten jeg kjente på midt i alle nedstengingene og restriksjonene som kom. Jeg begynte til og med å gå på langrenn, noe alle som kjenner meg godt vet at jeg har vært en ivrig motstander av lenge. 

Jeg er heldigvis velsignet med en samboer som i tillegg til å være en bra dame (viktigst) , har familiehytte på Strandafjellet (litt viktig det og). I februar klaffet det til slutt slik at vi kunne pakke Hyundaien, og jobb-macen og dra noen uker for å teste ut hyttekontortilværelse og få en etterlengtet stueforandring.