I påska kunne skiturister ved Prestholt ved foten av Hallingskarvet påtreffe skiltet på bildet over. Skiltet står ved serveringsstedet Prestholtseter. Skaret i bakgrunnen er en mye brukt ferdsvei opp på Hallingskarvet på fjellskiturer fra Geilo og Ustaoset.

Screen Shot 2018-04-06 at 11.01.19
Screen Shot 2018-04-06 at 11.01.19
Annonse

Det er også mange andre steder å komme opp på Hallingskarvet – for eksempel Skarvsenden, Eimeskaret og Veslekvelvi.

– Når ble ferdelsforbudet innført?

– Det er ikke et ferdselsforbud, bare et varselsskilt. Vil folk ta risiko, kan vi ikke nekte dem det. Dette er et varsel om fare, så får det bli opp til den enkelte å ta avgjørelsen, sier Torstein Seim, lensmann i Hol.

– Det står at området er «stengt» på skiltet?

 Det er et varselskilt.  Dette er et punkt der det er mye trafikk. Hensikten er å prøve å forhindre ei skredulykke, sier Seim.

– Er det også skiltet på andre steder på Hallingskarvet?

– Ikke meg bekjent.

– Hvor lenge skal skiltet stå oppe?

– Til det ikke lenger er fare. Skiltet er satt opp på anmodning fra ham som driver serveringsstedet der oppe. 

– Skiltet sto oppe i påska mens varsom.no meldte om faregrad 2. Hva tenker du om det?

– Varselet på kan ikke gjøre annet enn å varsle for hele Hallingdal. Men akkurat her er det lokale forhold med en skavl som bygger seg opp. Hvis ikke folk kjenner til skavlen, så står det i alle fall nå et varsel om at her kan det være fare, sier Seim.

 Markus Landrø i NVE understreker at han tror skiltingen er gjort i beste mening, men mener dette kunne vært løst anderledes.

– Hvis du sier at det er stengt, når skal du da si at det er trygt nok? Skredfare er ingen eksakt vitenskap, så lenge det er snø på bakken, kan det gå skred. Så når skal du da åpne igjen? sier Landrø.Han sammenligner en lignende situasjon i Hemsedal for noen år siden, da ble det forbud mot ferdsel i Reidarskaret. 

– Det vanskelige blir: Når skal skiltet fjernes? Det er jo også slik at når man slutter å ferdes, blir snødekket potensielt mer instabilt enn om hadde det blir kjørt hele tida, sier Landrø.

– Lensmannen er spesielt bekymret for skavlen. Kjenner du til den?

– Ja, jeg er god kjent med den. Det ville vært bedre å informere om den bedre å informere om den og at man er i ferd med å bevege seg inn i skredterreng. Folkeopplysning er bedre enn et skilt man ikke helt hvordan man forholde seg til. I stedet for forbud, kan man heller å gi faktaopplysninger om skredterreng, faregrad, og aktuelt skredproblem. Når vi skriver varsler, tar vi ikke hensyn til at det påske eller mange folk på fjells, det vil undergrave troverdigheten til varselet, sier Landrø. 

 I dag er faregraden i området 3, med nysnø og vind i den siste tida.