DÅRLIGE FORHOLD: Tindevegleder og klimaforsker Halvor Dannevig gir skikjøring på isbre dårlige prognoser. Her fra en tur i Sogn i 2017. Foto: Bård Basberg
Lesetid: 3 minutter
Denne sesongen har flere steder i Norge og Alpene opplevd en uvanlig dårlige forhold for skikjøring, og både i forkant av, og under skisesongen, reiser mange nordmenn til breene i Alpene. Nå gir klimaforsker ved Vestlandsforskning og tindevegleder Halvor Dannevig, som har også har flere sesonger bak seg i Alpene, breene dårlige prognoser for å overleve som skidestinasjoner i fremtiden.
Ifølge Dannevig har breene i Alpene allerede krympet med 32 prosent siden 1961. Hele 10 av prosentene har skjedd siden 2011.
– Med business as usual blir de nesten helt borte innen 2100 i følge en ny studie. Mer de Glace i Mont Blanc-massivet, vil bli 5-6 km kortere innen 2050. Om den blir helt borte innen år 2100 kommer an på om vi får redusert utslippene, sier Dannevig til Fri Flyt.
MER DE GLACE: Mer de Glace-massivet i Chamonix vil bli en halv mil kortere innen 2050, sier Halvor Dannevig. Bildet hentet fra i dag. Foto: Chamonix webcam
Et sted skiller seg ut
Zermatt, Stubai og Saas Fee er blant de mest populære områdene i førsesongen.
– Stubai-breen trekker seg tilbake med circa 25 meter i året. Gornergletcher i Zermatt, som er det største breområdet i alpene utenom Mont Blanc massivet smelter også, og mistet 72 meter i 2014-15 og 31 meter 2018-17. I 2019 skjedde det også noe dramatisk når den skilte lag med "Grenzgletcher" som er breen som ligger oppe på Monte Rosa-massivet.
Det er likevel en liten positiv nyhet i Saas Fee.
– Allalinbreen i Saas Fe skiller seg fra de øvrige ved at den har holdt godt stand på 2000-tallet etter å ha trukket seg mye tilbake på 80 og 90 tallet.
POPULÆRT REISEMÅL: Zermatt har i lang tid vært en populær alpedestinasjon for nordmenn.
Blir nesten helt bort om vi fortsetter som nå
Han understreker også at det ikke vil være snøfattige vintre som vil være utfordringen for breene.
– Breene ligger så høyt at nedbøren uansett faller som snø mye av vinteren. Selv om også vinteren blir kortere er det sommersmeltingen som tar knekken på de breene først og fremst.
– Kan du si noe om hvor lang tid vi har før det ikke vil gå an å kjøre ski der?
– Så lenge det er snø om vinteren vil en jo kunne kjøre ski, selv om en må inn med stadig mer snøkanoner. Men breskikjøringen om sommeren vil få stadig dårligere vilkår. Etter 2050 vil det kun være mulig å stå på ski på de aller høyeste breene, som det høyeste området i Zermatt.
– Hvorfor er utviklingen slik den er?
– Det blir dårligere og dårligere forhold for breskikjøring i de neste ti-årene som kommer, men vi kan berge breene hvis vi oppfyller både 2 graders målet og enda bedre om vi oppfyller 1,5 graders målet etter Paris-avtalen. Om vi fortsetter som nå blir de nesten helt borte en gang etter 2050.
