Innlegget er hentet fra en Instagram-post fra Schirmer, men er oversatt til norsk med tillatelse fra Schirmer selv:
Jeg har plutselig fått mitt livs største dilemma de siste ukene. Min barndomsdrøm har vært et nytt skianlegg i Tromsø, den lille arktiske byen jeg kaller hjemmet mitt.
Skianlegget er nå i siste og avgjørende votering i kommunestyret. Konflikten har vært mellom klimaforkjempere som ønsker å beholde fjellet og områdene uberørte, og utbyggere som vil bygge en vinterdestinasjon i verdensklasse.
Ved første øyekast var jeg for skisenteret. Jeg elsker ski. Jeg elsker skiheis og det er absolutt ikke nok av dem i Tromsø.
Men en konsulent i klima og miljø har gjort det klart for meg at du kan bygge et skianlegg med minimal ødeleggelse av naturen, og et nivå av Co2-utslipp som er akseptabelt.
Sett opp noen heiser og kjør de på ren energi. Du kan også bygge driftsbygg uten å skade naturen rundt, hvis det er gjort på rett måte.
Arctic Center, på den måten det er forespeilet, er ikke en slik resort.
Planene inkluderer ødeleggelse av store myrområder. Et salgspoeng har også vært kort vei til flyplassen. Det hjelper ikke mye å kjøre heisene på vindkraft hvis brukerne av anlegget har brent av tonnevis av flybensin på veien dit.
Det som er trist er at skiindustrien er så avhengig av snørike vintre, samtidig som noen fortsatt tar avgjørelser som vil skade den. Jeg hadde elsket å ha et skikkelig skianlegg i nord, men jeg vil også at barnebarna mine skal kunne kjøre ski her.
Vi kan ikke lukke øynene og late som global oppvarming ikke eksisterer.
