Topptur i Hemsedal: Fine skiforhold på populære fjell

I forrige uke så pakket dermed jeg og kompisen min, Erlend, bilen og satte snuten mot Hemsedal. Planen for uka var å se om det var mulig å gå disse toppene og samtidig kjøre de mere eksponerte og bratte nedkjøringene som beskrevet i boka. Første toppen som vi hadde sett for oss var altså Svarthetta.

En klassiker i Hemsedal som ligger innerst i Grøndalen. Vi hadde faktisk gått den tidligere i januar, men dårlig vær og stor snøskredfare gjorde at vi snudde lenge før toppen. Denne dagen derimot skinte sola, snøforholdene hadde stabilisert seg og vi bestemte oss for å gå normalveien opp til toppen og om forholdene tilsa det, så skulle vi ned den store østflanken.

Normalveien, kort fortalt, begynner fra den første parkeringsplassen etter at man kommer til Bulidalen.

Her går man noen hundre meter langs bilveien før man kutter opp i skogen og kommer seg opp på ryggen. Her lønner det seg å gå på sørsiden av forhøyningen på ryggen for å gå så slakt som mulig før det knekker oppover mot toppen igjen i nordøstlig retning. Veldig enkelt forklart. I boken Toppturer i Hemsedal finnes det gode beskrivelser av turen.

Etter å ha kjent litt på snøen på vei opp, så kom vi fram til beslutningen om at vi skulle gå for østflanken ned. En nydelig side som gir deg 700 høydemeter med fantastisk skikjøring i 35-40 graders terreng. Ingenting er 100% når man beveger seg inn i skredterreng, men vi så på snøen i flanken som såpass stabil at vi bestemte oss for å ta svingene våre ned der. Noe vi absolutt ikke angret på. Vi fikk akkurat det vi ønsket, nemlig nydelige puddersvinger i herlig bratt terreng.

Dag én ganske vellykket med andre ord og på dag to sto Bjøbergnuten på agendaen. Mer spesifikt ned østrenna. 

Bjøbergnuten ligger oppe på Hemsedalsfjellet og er en flott side med masser av muligheter. Med muligheter så mener jeg renner. Her er det bare å velge å vrake, men alle rennene går i skredterreng. Ingen er slakere enn 35 grader og på visse renner stopper ikke gradestokken før man nærmer seg 50 grader.

Vi hadde som sagt mål om å kjøre ned østrenna. Ikke en av de bratteste, men bratt nok til å føle litt på ferdighetene og også tilegne seg erfaring og kunnskap om brattkjøring.

Her vi gikk vi enkelt og greit opp renna. Man kan gå på sørøstsiden med feller og boote opp på baksiden, men her ønsket vi å finne ut av hvordan snøen var fra topp til bunn. Sola tok bra denne dagen, men det var kaldt nok til at snøen holdt seg og vi bestemte oss for å kjøre ned samme vei som vi gikk opp. Ned renna med andre ord. En absolutt ypperlig opplevelse hvor snøen igjen viste seg fra sin beste side og vi fikk noen fantastiske svinger stort sett hele veien. Renna smalner til litt på midten så her er det greit å ta det litt rolig, men det åpner seg opp på slutten og her kan man bare cruise rolig inn i skogen og stake seg tilbake til vegen.

En rød tråd her så langt er at snøen er ganske bra i østvendt terreng. Det skulle vi tenkt nøyere over før vi gikk for tredje og siste tur på torsdagen. Da var det Nibbi som sto for tur, men vi skulle altså ned bananen. En kjent renne som ligger på baksien av Nibbi i sørvestilg terreng med en helling på rundt 35-45 grander. Jeg tror en av mine aller første toppturer var til toppen av Nibbi. Om ikke den absolutt første.

En helt grusom opplevelse. Dårlig form, tunge pudderplanker, Salomon spk park boots og rammebindinger gjorde at jeg var helt knekt når jeg kom ned igjen.

Alle som går toppturer i Hemsedal, vet om Nibbi. Det er vel det mest populære toppturfjellet i området og er egentlig bare en lang slak motbakke hvor man ser toppen hele veien. Det er effektive høydemeter, men det er ikke spesielt kule høydemetere. Vegret meg litt for å gå den turen der igjen denne dagen, men med tanke på at vi skulle ned bananen så var det vel egentlig bare å kjøre på.  

Det er nok normalt å gå opp renna her også, men vi bestemte oss for å gå opp Nibbi og skli ned på baksiden til begynnelsen av renna for å være litt mer effektive. Som nevnt tidligere så hadde vi altså kjørt sider og renner som lå i østvendt terreng. Bananen ligger derimot i sørvestvendt terreng. Denne dagen var det litt overskyet og også litt vindt. Lite sol og vind skaper ikke de beste forholdene og dermed ble turen ned bananen ikke av det beste slaget. Eller vi fikk noen fine myke svinger på toppen, men videre ned var det ganske hardt og skarete. Tror derimot denne er fin enda senere i sesongen og kanskje litt på ettermiddag når sola har fått tatt litt.

Men jeg syntes vi scoret bra på de dagene vi fikk og håper at det kan bli en bra topptursesong videre. 

Uten at jeg vet hvordan forholdene har endret seg over helgen og denne uka, men et lite tips for de som ønsker å gå toppturer i Hemsedal i påsken: Plukk opp boka og se mot øst.

Det er forøvrig faregrad 2 i Hemsedal nå, med følende varsel:

– Lokalt ustabile forhold. Drønn indikerer at det kan være mulig å løse ut skred i vedvarende svake lag. Ustabile fokksnøflak kan finnes i enkelte heng.