Slik får du trygge og gode opplevelser på topptur

PARKERING

For hver sesong er det flere som begynner å gå topptur, og ofte er det mange som drar på den samme turen. Det har ført til små og litt større konflikter rundt parkering de siste årene. Noen steder opparbeides og brøytes parkeringsplasser spesielt for toppturfolk, men det vanligste er at vi er helt avhengige av velvilje fra grunneiere og de som bor der turen starter.

Den viktigste oppfordringen er å ta hensyn. Ikke ta opp unødig plass. Sjekk at det er mulig å komme ut. Spør grunneier eller de som bor der du vil parkere, dersom du er i tvil. I stedet for å ta deg til rette, parker heller et stykke unna på et sted hvor du er sikker på at du ikke at du står i veien.

NAVIGASJON

Sikkerheten på turen er avhengig av at du holder deg til den ruta som du har planlagt. Å kunne lese og forstå kart er avgjørende.

Kart: I Norge er vi vant til gode og nøyaktige turkart . 1:50000 er mest brukt. Sørg for å holde det tørt og leselig.

Kompass: Skaff deg et vanlig magnetisk kompass. Lær å ta ut kompasskurs. I dårlig sikt er evnen til å følge kompasskursen viktig. Derfor kan det være lurt og bevisstgjørende å prøve å gå i blinde. Trekk lua foran øynene og test om du klarer å gå nøyaktig den linja du har bestemt.

Altimeter: Høydemåler basert på barometertrykk finnes på en del turklokker. Det er et godt hjelpemiddel. Pass på å kalibrere før og gjerne underveis på turen.

GPS: Forkortelse for Global Positioning System. GPS vil fortelle deg hvor du er og du plotte inn ruta du har planlagt å gå. Du kan legge inn ruta på vei opp, slik at du kan følge den tilbake til utgangspunktet. Dette er meget nyttig dersom det skulle bli dårlig sikt. En separat tur-GPS er det sikreste. GPS-en på mobilen er mindre robust og kan gå tom for strøm. Uansett anbefales alltid kart og kompass i tillegg til GPS.

OPPSTIGNING

Feller er et fantastisk hjelpemiddel for å kunne gå motbakker i upreparert snø. Gode feller gir spikerfeste bakover og ok gli framover. Når du går på feller, er det lurt å øve på å gli framover. Husk å sette støvelen i gåmodus, slik at du får strukket ut steget så mye som mulig. Stram spennene passe. Foten skal ikke kunne bevege seg for mye, samtidig som du heller ikke vil stoppe blodsirkulasjonen. Start med å ha bindingens hælløfter på laveste nivå.

Start rolig, gjerne roligere enn du tror du trenger. Målet er å bruke så lite energi som mulig. I en gruppe er det lurt å la de som er i dårligst form bestemme farten. Hvis ikke kan du risikere at de sprekeste blir stående og fryse, mens de tregeste går seg svette og unødvendig slitne. I verste fall kan det føre til at hele gruppa må snu.

SPORVALG

På vei opp skal du legge sporet i det slakeste og jevneste terreng. Det gir både den mest behagelige oppstigningen og størst sikkerhet for at du styrer unna terrengfeller og skredterreng. Slik er det også enklest å få hele gruppa til å følge samme tempo. Øv på å finne den naturlige linjen langs rygger og høydedrag. Det estetisk fineste sporet er ofte det tryggeste. I brattere terreng er det lurt å legge sporet i sikk-sakk og med en maksimum helning på ca. 16 grader grader.

Blir sporet som legges brattere enn det, må du bruke stavene veldig mye. Prøv å legge et spor som er så slakt at bruk av hælløfter er unødvendig.

SVINGENE

I brattere terreng er det nødvendig å krysse for å få en slak oppstigning. Du blir raskere og bruker mindre krefter dersom du blir flink til å gå svinger. Den mest effektive teknikken er den amerikanerne kalles kick turn. Når du skal øve inn teknikken må du først stå stødig på den nedre skien. Vend så den øvre skien (nesten) 180 grader og sørg for å stå godt på den. Følg etter med den andre skien og spark hælen ned i bakbindingen for at tuppen skal komme opp og ikke hekte i snøen. Hver slik sving koster krefter. Ved å traversere lenge, sparer du antallet, og ved å velge steder med forholdsvis flatt terreng, blir hver enkelt sving mindre kraftkrevende. 

VANSKELIGE FORHOLD

Noen ganger er det vanskelig å gå på feller. Eksempler kan være et bratt parti, kulete og hard snø under et nysnølag eller glatt skare. Da er det enda viktigere å være i balanse, gå korte skritt og følge en slak linje. Skarejern er til god hjelp om problemet er glatt eller hard snø.

FELLER AV

Vær nøye og konsentrert når du tar fellene av. Ta av én og én ski. Legg fellen sammen lim mot lim eller med beskyttelse (følger med alle feller) mellom. Pass godt på at skien ikke sklir av gårde. Det er lurt å stikke bakskien på skien du ikke jobber med ned i snøen og sette bindingen i kjøremodus, slik at skistopperen kommer ut.

FELLER PÅ Var nedkjøringen så fin at du får lyst til å gå opp igjen? Eller inneholder turen flere oppstigninger og nedkjøringer? Legg uansett på fellen så presist og nøyaktig du kan, med lim mot sålen hele veien. Sørg for at skisålen er så tørr og ren som mulig. Har det festet seg snø eller is under fellen, skraper du dette av mot stålkanten.

Å GÅ PÅ BEINA

På skare kan det i noen tilfeller være lettere å ta skiene av og feste dem på sekken. Det er viktig å sørge for at du står godt. Ta ett og ett skritt. Spark støvelen inn i snøen dersom den er hard. I noen tilfeller i bratt terreng kan bruk av stegjern være den sikreste løsningen.

NEDKJØRING

Innenfor alle typer skikjøring, er det noen grunnprinsipper som er felles: Du skal ha vekt over ytre ski. Du skal stå i balanse – mange bruker begrepet keeperstilling – og være klar til å reagere på uforutsette ting. Du må kante skiene for å innlede en ny sving.

For å beherske alle typer terreng, er det viktig å kunne skli kontrollert sidelengs. God alpin skiteknikk, gjør toppturene morsommere. Dra gjerne i alpinbakken, og bli bedre kjent med toppturutstyret, samtidig som du trener teknikk. Et kurs vil ofte gi raskere progresjon. Når grunnteknikken sitter, er det de samme prinsippene du bruker for å tilpasse deg ulike forhold i fjellet, som skare, løssnø og vindpakket fokksnø.

HOLD DEG TØRR

I mildt og fuktig vær, er det en utfordring å holde deg tørr. Skallbekledningen som holder snøen ute, kan også få deg til å svette innenfor klærne. Du må lære deg å kjenne hvordan kroppen din og klærne dine fungerer.

Noen ganger må du justere farten ned, for å unngå at du svetter.

HOLD DEG VARM

Det er lettere å holde deg varm enn å bli varm, og et godt råd er å unngå å bli overopphetet først. På turer i kaldt vær, er det derfor viktig å ikke starte med for mye klær. Ta på deg varme klær for å holde på varmen når du tar pause, men ta dem av før du begynner å gå igjen. En dunjakke er en god venn på kalde dager.

SØRG FOR DRIVSTOFF TIL KROPPEN

En god frokost og en solid matpakke er et godt utgangspunkt for at du ikke skal gå tom for krefter. I tillegg liker mange å ha med energibar (som du godt kan lage selv) eller annet snacks som gir rask energi. Minst like viktig som mat er drikke.

Drikkesystemer med slange fra sekken har vært populære, men mange har opplevd at slangene fryser. Isolasjon mot kulde er heller ingen garanti mot dette problemet. Hylstere for flasker på skulderstroppene er i ferd med å overta for de som trenger at drikken er tilgjengelig i fart. En termos med varm drikke er et tips som øker både komfort og i noen tilfeller sikkerhet på turen.

GNAGSÅR

Gnagsår kan ødelegge turopplevelsen, spesielt på dag to. Støvler du er vant med er en god forsikring. Bruk dem gjerne i alpinanlegg og på kortere turer før du legger ut på de lengre turene. Gode skisokker som sitter tett rundt foten er minst like viktig.

Har du tidligere hatt problemer med gnagsår, gjelder det å tape disse før du starter turen. Sportstape er mest effektivt. Tørk gjerne med desinfeksjonssprit først, da sitter tapen bedre. Hvis du merker at det begynner å gnage, må du stoppe med en gang før det blir et større problem. Har det allerede gått hull eller oppstått en blemme, kan Compeed eller et annet gnagsårplaster være løsningen. Det lindrer smerte. Sett gjerne en sportstape over gnagsårplasteret for å holde det på plass.

FJELLETIKK

Skisporene snør igjen eller smelter bort, og noen andre spor skal ikke være igjen etter skiturene. Det er en selvfølge at du ikke kaster avfall, heller ikke fruktskall, langt mindre plast og annet avfall som det tar århundrer for naturen å bryte ned.