Dun eller syntetisk isolasjonjakke?

Men hva fungerer best? Vi har spurt to av Norges fremste eksperter på frikjøring og ferdsel i fjellet. 

Både Jørgen Aamot og Stian Hagen har vært sentrale i utviklingen av skiutstyr de siste 10-20 årene for ulike produsenter. De er også begge utdanna tindevegledere, og har vært på en rekke ekspedisjoner og turer. Aamot var sist i Nepal, hvor de gjorde en historisk førstebestigning. Hagen har på sin side vært toneangivende for frikjøring i Norge, og har bodd i Chamonix siden 20-årene.

Han har dessuten vært primus motor for Høgruta i Jotunheimen, og har også gitt ut bok om turen.

Vi har spurt begge fire spørsmål om isolasjonsplagg. Det må understrekes at de har svart uavhengig av hverandre.

– Hva foretrekker du helst som isolasjon på turer?

Stian Hagen: – Jeg bruker mest syntetisk isolasjon på tur. Det er flere grunner til dette, for det første er det det at syntetisk isolerer også når det er vått, og det blir det jo noen ganger. Det andre er at nyere typer syntetisk isolasjon puster mye bedre en dun, problemet med dun er ikke at dunet ikke puster, men at man på et dunplagg må ha tett tekstil for å holde på dunet, og denne tekstilen puster svœrt dårlig, dermed blir resultatet dårlig luft gjennom strømning. Men jeg bruker jeg dun under visse forhold. Et eksempel er på vårturer og under forhold der jeg ser det som lite sannsynlig at jeg kommer til å bruke jakken til annet en spisestop eller ved en ulykke. Da er det vekt og pakke volum som er grunnen til at jeg velger dun.

Jørgen Aamot: – I all hovedsak foretrekker jeg syntetisk, først og fremst fordi det tåler fukt bedre og dermed kan isolasjonsplagget ha et bredere bruksområde. Det er ofte slik at jeg opererer med flere isolasjonsplagg av syntetisk fremfor den tradisjonelle tjukke varmejakka som man finner frem i pausene. Med flere lag av ulik tjukkelse kan jeg enklere regulere varmen slik at den blir optimal. Jeg bruker dun på lengre turer om vinteren når jeg antar at det blir kaldt. Ved høydeklatring er også dun uovertruffent. Det er jo det som gir best varme pr. gram. Høyt til fjells er ikke fukt et problem. Det også viktig å merke seg at dunkvaliteten og "fill power" har mye å si. Kort fortalt sier et høyere tall noe om spensten til dunet og evnen til å isolere.

– Hva har du brukt på de siste turene du har vært på?

Stian Hagen: – De siste turene jeg har vœrt på har jeg brukt en syntetisk isolert gore-tex jakke. De senere årene har jeg blitt veldig glad i ytterjakker som er isolerte, i stedet for å ha en kombinasjon av isolasjonsjakke/skalljakke. Grunnen til dette er at det er mye raskere å regulere temperaturen. Vanligvis vil jeg ha en syntetisk trøye, og jeg foretrekker det fremfor ull fordi det tørker mye fortere. Utenpå den har jeg en tynn vindjakke (som jeg går i på vei opp), og på toppen har jeg en isolert skalljakke som jeg tar på på toppen og kjører ned i. Dermed er det bare en jakke som skal av og på i løpet av turen.

Jørgen Aamot: – Nå på vinteren bruker jeg flere isolerende lag av syntetisk fiber. Nå er det ikke så lenge siden jeg var ganske høyt til fjells i Nepal og der brukte jeg svære dunplagg, både bukse og jakke. Det er relativt lette plagg, men volumet gjør at man føler seg litt oppblåst, og de tar ganske stor plass i sekken når de ikke er i bruk. Når det er sagt så vil en tjukk dunjakke og dunbukse fungere som en sovepose kombinert med med vindsekk.

– Har det vært slik at du har byttet på gjennom karrieren, eller har du alltid hatt en favoritt?

Stian Hagen: – Jeg har brukt dun og syntetisk om hverandre, men har etter mye erfaring funnet ut at jeg foretrekker syntetisk på de fleste turer.

Jørgen Aamot: – Jeg har gradvis blitt mer og mer glad i syntetisk fiber, men som nevnt så bruker jeg begge deler til litt forskjellige ting.

– Er det slik at «folk flest» behøver å bruke ekstra penger på dun?

Stian Hagen: – Hvis jeg bare skulle hatt en jakke hadde jeg valgt syntetisk. Når det er sagt er det mange forskjellige syntetiske materialer på markedet, så det er viktig å velge en jakke som passer ditt bruker mønster. Skal du bruke den som jeg har beskrevet ovenfor er det viktig at den er stor nok til å passe oppå de andre lagene. Skal du bruke jakken under en skal jakke ville jeg valg en som har høy luft gjennomstrømning slik at det ikke blir for klamt. Et bra triks for å sjekke hvor bra et plagg puster er å legge munnen mot materialet for å kjenne hvor mye luft du klarer og suge igjennom materialet, dette gir deg en go indikasjon på puste egenskapene til jakken

Jørgen Aamot: – Jeg har selv en lett dunjakke med fillpower 800. Det mener jeg er en god jakke for norske forhold. Den er svært lett og varmer overraskende bra, noe som gjør at den kan bli med de aller fleste turer om ikke annet som en ekstra sikkerhet.