Jeg er på vei til et grenseland. Et sted jeg av og til oppsøker. Det er et vakkert, men røft og kupert landskap som setter både kropp og sjel på prøve. Bak neste topp venter enda en oppoverbakke, og kulda biter i ansiktet.
Iskaldt.
Dette landskapet minner meg om livet selv: Utfordrende og til tider vanskelig å navigere i.
Vi jager ofte etter materielle ting og ytre suksess, og glemmer de fundamentale verdiene som holder oss oppe. Når disse forsvinner, kan selv den mest godhjertede føle seg tappet.
BALANSERT: Sven Olofsson i perfekt balanse mellom fortidens erfaringer og nåtidens tilstedeværelse. Foto: Magnus Thörewik
Mamma pleide alltid å advare meg mot grenselandet. Kanskje blandet hun det med å leve på grensen?
Hun fryktet nok å miste noen hun holdt kjær. I dag kan jeg forstå henne, men samtidig har jeg alltid hatt en dragning mot dette stedet. For meg er det å være i grenselandet noe helt annet enn å leve på grensen.
De kan ligge tett på hverandre, men de er sjelden det samme.
Kameratene var først ute og utnyttet drømmeforholdene i Troms denne helgen.
Mange ser på grenselandet som en plass for fornyelse, et sted der man legger noe bak seg og begynner på nytt. Kanskje må noe gammelt gis slipp for at noe nytt skal vokse fram?
Jeg tror ikke det nødvendigvis må være sånn. For meg handler det om å være til stede i Grenselandet, uten at det må føre til forandring eller noe «bedre».
SVORSK: Den erfarne skikjøreren finner nesten alltid puddersnø i Grenselandet. Sven Olofsson finner det på grensa mellom Norge og Sverige. Foto: Magnus Thörewik
Grenselandet gir meg muligheten til å se livet fra to perspektiver samtidig – både fortiden og nåtiden. Men det viktigste er ikke hva jeg ser, men at jeg står akkurat her, på denne rå og nakne plassen. Her er døra til livet vidåpen, tiden stopper opp, og jeg kan begynne å lytte til det som ikke synes, men som kjennes dypt i hjertet.
Her, i Grenselandet, lever jeg i øyeblikket. Fullt til stede, med rom for å høre min egen stemme.
Jeg tror det er viktig for enhver skikjører å besøke grenselandet jevnlig. Det er en indre verden som kun blir tilgjengelig når du er alene, tør å løfte blikket og finstille sansene. Her kan tankene flyte fritt, og du kan ærlig spørre deg selv:
Toppturski med midtbredde fra 95 millimeter og opp flyter bra i pudder og myk snø, samtidig som vekten er lav. Her er alt du trenger å vite for å velge riktig toppturski - inkludert grundige tester.
I dette rommet kan grenselandet hjelpe deg å finne tilbake til den ungdommelige gleden, samtidig som du med ydmykhet ser hvordan livet har formet deg.
Det er ikke risikofritt å gå inn i grenselandet. Her kan du støte på smertefulle erkjennelser om deg selv. Kanskje er det nettopp derfor mange velger å holde seg unna – av frykt for å møte sitt sanne jeg. Hva om den personen du møter, ikke er den du trodde du var?
OPP: Å besøke grenselandet kan kreve litt innsats, men det er verdt det. Foto: Magnus Thörewik
Den erfarne skikjøreren kjenner Grenselandet godt og har akseptert sine svakheter. Den erfarne vet hvordan man regelmessig kan oppsøke dette stedet og samarbeide med det, for å unngå at tidens slør gjør blikket uklart.
Grenselandet gir den erfarne skikjøreren klarsyn og et hjerte som banker i takt med fjellets urkraft. Disse skikjørerne er sjeldne. Hvis du møter en, følg dem, og la dem forsiktig lede deg til Grenselandet.
