Ny rapport om skredtatte i Norge

Mangel på skredredningsutstyr

Kameratredning var ikke mulig på noen av snøskredhendelsene i fjor, enten fordi det var folk alene på tur, eller fordi hele gruppa havnet under snøen.  

– Blant annet sørpeskredulykke på veg, skavlulykke til fots i desember, en ulykke til fots/stegjern i Lofoten, en trugetur på Jan Mayen og en jeger på fjellski. Det er ikke slik at du bare bør bruke kameratredningsutstyr hvis du skal på topptur. Det er viktig å huske på at det er terrenget som avgjør om du utsetter deg for fare, ikke type aktivitet, påpeker Barfod.

Krevende terreng  

Omtrent hvert år skjer det dødsulykker i sammenheng med skavlbrudd.  Omtrent 1 av 3 ulykker er knyttet til skavl som løsner. 

I et tiårsperspektiv har skredulykkene stort sett skjedd har i terrengklasse 3, som beskrives som komplekst terreng, hvor man er utsatt for potensielle løsneområder og det vil være lang eksponeringstid for snøskred. Varsom anbefaler skiturer i slike områder kun når det er stabile forhold og for små grupper av gangen, i tillegg til oppfordringer om kontinuerlig vurdering av snødekket.  

 Tre av de omkomne forrige sesong var på tur da det var dårlig sikt eller mørkt.   

– Vi har valgt å belyse dette som et eget punkt fordi vurderingene blir vanskeligere når sikten er dårlig. Når forholdene er slik, anbefaler vi å gå ned en KAST-klasse og velge enklere terreng. Det er en grei påminnelse å merke seg, sier Emma Barfod.     

Troms i særstilling   

1 av 3 omkomne i snøskred de ti siste årene har vært utenlandske turister. Det typiske scenariet viser at hendelsene har skjedd i Nord-Norge, på våren, med store grupper, som ofte er erfarne og har med skredutstyr. 

Troms har vært belastet med flere alvorlige skredhendelser, både med topptur og skuter.  Alle skuterkjørerne var norske, mens 14 av i alt 22 omkomne var utenlandske turister på topptur, med eller uten fjellfører. 

Både Tyskland, Sverige, Polen, Sveits, Østerrike, Italia og Frankrike er representert.  

En gjenganger blant disse ulykkene er at de ofte har skjedd på våren i sørvendt side og at flakskred har løsnet på vedvarende svake lag.  

– Det er et spørsmål om det er representativt eller tilfeldig, men det er en observasjon. Det er i alle fall lett å tenke at de som kommer fra alpelandene lengre sør er vant med at snøen har stabilisert seg når du kommer godt ut på våren, i alle fall i sør-vendte sider. Men slik vet vi jo at det ikke nødvendigvis gjelder i Nord-Norge, hvor du kan ha lagdelt vintersnø i sør-vendte sider til mai, sier Barfod.  

En av oppgavene til Varsom den kommende vinteren blir å tydeliggjøre denne typen farer overfor tilreisende ski- og vinterturister i Norge.

– Det bli viktig å sette fokus på det denne våren, siden det er forventet at det kan bli en opphopning med turister etter pandemien.

Ferdselsmønsteret til nordmenn og svensker er gjerne små grupper, mens med turister med lengre reisevei har det vært større gruppe med mange personer involvert.

– Vi har registrert grupper med 7-12 personer som har blitt tatt i samme skred.  Så et annet budskap bør kanskje være ha gode ferdselsmønstre slik at ikke hele gruppa blir tatt, sier Barfod.

Mener folk har blitt flinkere  

Varsom går nå inn i sitt 10. år med skredvarsling. Selv om tjenesten offisielt er i gang 1. desember, er overvåkningen allerede i gang.

– Vi ønsker observasjoner på Regobs, og oppfordrer alle til å sende inn, enten observasjoner fra hyttevinduet eller fra sin første topptur. Det at folk aktivt bruker tjenestene og diskuterer varslet før man skal på tur, gjør at man selv også lærer mye og blir mer bevisst.

– I tillegg håper jeg alle kan bli flinkere til å rapportere inn ulykker og hendelser, så vi kan få et bedre og mer korrekt datagrunnlag til å forstå bedre hvilke utfordringer vi står ovenfor. Du kan velge å lage en bruker som har et ugjenkjennelig navn om du ønsker å være anonym, sier hun.  

Hovedinntrykket er at folk klarer å vurdere skredfaren og hvilke dager det er lurt å unngå visse områder. 

– Med den vanvittige økningen på ferdsel på topptur og i skredterreng, så er det positivt at det ikke er flere ulykker. Vi ser ingen markant økning og det tyder på at mange  også har blitt flinke til å vurdere skredfaren, mener Barfod.