Bård Smestads toppturhelg: Fine forhold i Eikesdalen

Men det er en ting som trumfer det velkjente. Det uvisse. Jeg er såpass nysgjerrig på hvordan naturen, været og snøen blir og valgene man må ta at det er motivasjon nok.

Det skal snø og blåse såpass at Varsom.no melder grad 4. Fire! Hva kan man finne på da? Jeg studerer værmelding nøye og finner håp i at vinden er ikke like sterk i Øksendalen som ellers i Trollheimen og Romsdal.

Lørdagen er det såpass dårlig vær at det ikke er noe alternativ enn å finne skikjøring i skogen. Det viktigste for skikjøring er sikt. Og trær gir referanser. Svarte bergvegger gir også gode referanser så renner er også et alternativ når sikten er dårlig.

Men det er ikke aktuelt å rote oppe i ei renne med såpass mye nedbør og vind. Vi er fire som går runder i skogen ved Brandstad lørdag.

Vi holder oss i den ryddede skogen nord for turiststien. To andre grupper på to kjører også runder i den samme skogen. Ut fra antallet biler på parkeringen vet vi at det må være mange flere i skogen sør for stien.

Vi går fem runder og gir oss som planlagt for å få oss en god pause før en ny økt på ettermiddagen. Kl 13 er vi tilbake ved parkeringen. Bilene står der fortsatt.Vi vet selvsagt ingenting om at mellom 16 og 18 går det et gigantisk skred fra Litlskjorta som etterhvert knuser hundre år gamle trær i skogen sør for stien. 

For kvelden velger vi en fin runde i skogen ved Vollasetra inne ved Gjøra.

Allerede tidlligere i uka hadde Ola Hovdenak lagt frem et forslag til tur for søndag. Skjorta. Turen opp fra Eresfjord er rimelig grei mhp skredfare og fra toppen er det flere mulige nedkjøringer som går i varierende grad av helling. Vi er de første denne dagen på den begrensede parkeringen nede ved kraftanlegget.

Vi har skuterspor et stykke og djupsnøen blir forsert av de som har krefter til det. Vi andre får spare krefter på å ligge bak.

På toppen er det skarpt sollys og skinnende hvite fjell på alle kanter.

Men hvor skal vi ned? Jeg har aldri gått videre forbi varden på toppen av Skjorta og fortsatt sørover mot Litlskjorta. Men vi har snakket om den nedkjøringen. Flere andre i laget har vært ned der før og det er lett å forstå at det er det som er plan A. Jeg er selvsagt nysgjerrig og er veldig klar for litt spenning.

Men hvordan finner man ut om det er trygt? Det er bare et spørsmål om flaks sier jeg til en som spør. Det er ikke helt sant, man må hente inn så mye informasjon som mulig og gjøre valg ut fra det.

Vi har allerede i valget av Skjorta eliminert muligheten for å kjøre ned i sør eller sør-øst. Det blir uansett varianter av vestvendt. Og det rimelig tidlig på dagen, klokka har såvidt passert 13.

Snøen ser grei ut. Kald og ubunden.

Lett graving avslører at snølaget er nokså tynt, 10-30 cm på en såpass hard base at man ikke får presset staven videre ned i snøen. Vi deler oss opp. Og får dermed forskjellige innganger inn i den vestvendte nokså flate renneformasjonen.

Skyggesiden i renna er rimelig nordvendt. Solsiden er svakt sydvent. I toppen av renna kjører vi en og en. Det gjelder å ha respekt for at folk vil være litt i fred når de kjører på skumle steder og skulle det skje noe overraskende med snødekket for én så trenger ikke det går utover flere.

Helt nydelig skikjøring blir det og ingen overraskelser.Litt drikke ved en pytt og feller på. Goksøyra neste.

Utsikt over Eikesdalsvatnet og rask og fin snø ned i skogen. Og det i et mye tryggere terreng enn ned fra Skjorta. Skogskjøringen der vi jager hverandre over stokk og stein og gjennom kvist og kvast er jo fantastisk morro.