7 gode toppturer fra vinteråpne fjelloverganger

Og de har sine fordeler:

1. Vel, for å peke på det åpenbare – de er jo åpne! Med unntak av dager med kolonne og stengte veier da. Men da er det kanskje ikke turvær i høyfjellet uansett.

2. Mange av de store vintersportstedene i landet ligger langs de samme veiene. Dermed er flere av turene på vår oversikt veldig nærme steder med god infrastruktur.

3. På veien – turer: Skal du fra vest til øst eller motsatt i en helg? Da kan du jo for eksempel bryte opp bilturen på søndag eller fredag og ta en av disse turene på veien. 

Har du flere tips til turer? Send en mail til henning@friflyt.no

RV7 Hardangervidda - S-renna på Hallingskarvet 

Hallingskarvet er mest kjent for fjellskiturer og fotturer. Men det er mye skiterreng der for den som vil utforske. Stopper du for eksempel på en av utfartsparkeringene vest for Ustaoset, og setter kurs mot Eimeskaret, vil du se et utall av renner på høyre og venstre side.

Og du er på historisk grunn: Ovenfor Tvergastein kjørte Arne Næss og venner på ski allerede på 30-tallet – det de kalte «stupslalåm».

Om du vil bli kjent, ta turen opp Eimeskaret, og ned kan du leke deg i sidene i skaret. Skal du bryne deg på rennene, gå samme vei opp – og vurder snøforholdene godt. Det er ofte fokksnø eller skavler i toppen av rennene. 

Den mest kjørte renna er den godt synlige S-renna (også kalt Z-renna eller Zorro) mellom Prestholtskaret og Eimeskaret. PS: Det er også muligheter for skikjøring i liene på begge sidene av veien ved Haugastøl.

RV 50 Hol-Aurland - Blåbergi og Urdvassnuten

Rv. 50 gir tilgang til MYE skikjøring. Urdvassnuten (1770 moh.) er kanskje mest kjent, men i praksis er det skikjøring fra Leinefjellet og helt til du kjører inn i Geiteryggtunnelen. Blåbergi og Tyrvlesnuten byr på lange ulike linjer.

Også her er det endel historikk: Legenden Helge Stokstad (kjent for firmaet Hardware for hardmen) hadde i mange år en nettbasert guide for området.  Tidligere var det mest vårskikjøring i dette området, men i koronatiden ble det meldt om utallige spor.

Så kanskje det er med på å åpne døren for enda mer trafikk? Det er en lang fjellside å ta av. På vinteren må du parkere på en av utfartsparkeringene, men på våren kan man ofte parkere på veiskulderen. 

E16/RV53 Tyinkrysset - Skørsnøse og Stølsnøse

Her tar vi to veier i ett punkt – ved Tyinkrysset møtes jo rv. 53 og E16, så det vil vært unaturlig å dele. Fra rv. 53 og Tyin har du veldig enkel tilgang til de korte turene til Stølsnøse (1385 moh.) og Galden (1419 moh).

Men den kanskje aller fineste turen i området ligger enda nærmere krysset. Turen til Skørsnøse (1453 moh) kan du starte hvor som helst i området rundt Tyinkrysset, men det enkleste er å starte der skiløypa går inn Bjørdalen mot Slettningsbu.

Et par hundre meter inn på løypa drar du av mot venstre og runder over en liten topp, før du begynner på hoved-stigningen mot toppen. Holder du til høyre opp denne stigningen kommer du deg helt til topps uten å være i brattere terreng enn tretti grader, og du unngår å utsette deg for skredfare. 

Les mer: Trygge toppturer

RV15 Strynefjellet - Sætreskarsfjellet

Mange har sikkert kikket ut av bilen mellom tunnelene i Grasdalen på vei til eller fra Stryn og tenkt: Her er det skikjøring! Og det er det. Sætreskarsfjellet (1604 moh.) er en fin høyfjellstopp og egner seg godt som forsommertur - og du får hele 770 høydemeter.

Parker ved innkjøringen til Oppljostunellen og gå nordover langs kraftlinja innover i dalen. Sent i sesongen er det viktig starte på vestsiden av elva. Rundt 900 moh. dreier du vestover og sikter på ryggen 1500 moh.

Du må ferdes med varsomhet det siste strekket mot toppen, da du er på bre og det kan finnes bresprekker. Vel oppe på ryggen går du sørover mot toppen av Sætreskarsfjellet. Følg samme vei ned. 

Kart og detaljert beskrivelse finner du i boka Trygge toppturer.

E134 Haukelifjell - Verjesteinsnuten

Toppen er lett gjenkjennelig på grunn av en stor radiosender på toppen. Verjesteinsnuten har en av de flotteste rennene i området.

Turen er sørvendt og du får cirka 550 høydemeter. Du starter ved E134 ved Ulevåvatnet – parker ved Pepparsteinen i den østlige tunnelmunningen. Fra parkeringen sklir du ned til Ulevåvannet og går over til Ulevabotn.

Hold vestover opp bekkedalen til du har renna på høyre side. Renna er brattest i starten, så blir den bredere og slakere jo lengre ned du kommer.  Du kan også velge å kjøre ned Sørflanken. 

Denne og andre turer finner du i boka Toppturer i Sørvest.

RV52 Hemsedalsfjellet - 1609-fjellet

Det er noe eget med fjell som bare omtales med sin høyde. Men sekstennullnifjellet har et navn: Råskard. Dette er et av de mest populære toppturfjellene i Hemsedal – som før jul fikk en egen toppturguidebok med mange hundre sider med muligheter fra rv. 52, signert tindevegleder Jørgen Aamot. 

Råskardfjellet er populært og har nedkjøringsmuligheter som for det meste ligger skjerma for vestavinden –  her  finnner du ofte gode snøforhold. Treffer man de riktige glennene i skogen kan det også være riktig så fint. Om våren når isen går på Mørkedøla er det anlagt en bruløsning cirka 200 meter vest for Normalveien.

Følg rv. 52 vestover fra Hemsedal sentrum i 19,5 km og parker på brøytet lomme på venstre side, 1,5 km forbi bru på rv. 52. Fra parkering går ruta over elva og gjennom grind i gjerde. Fortsett inn i skogen mot Rupebekken som følges til skoggrensa.

Her bratner det til og våkne veivalg kreves videre i terrenget noe øst for bekken til man når  bratt parti ved cirka 1300 moh. Her går ruta videre nordvestover i skålformasjon. Mot toppen av skålformasjonen dreier ruta sørvestover og går etter hvert i småkupert, ofte avblåst, terreng til toppunktet. 

Det er flere mulige nedkjøringer – fra enkle til avanserte. 

Alle mulighetene finner du detaljert beskrevet i Toppturer i Hemsedal.