Topptur på Verjesteinsnuten: Nå er det fine skiforhold på Haukeli

Målet var Verjesteinsnuten som ligger ca. 35 minutters kjøring fra Haukeligrend mot Røldal. 

En fin topp hvor man må opp en renne på ca. 35-40 grader før man når toppen på 1650 moh og den distinkte telelink stasjonen. 

Jeg fikk med en kompis, Pål Berntzen, og etter en drøy times kjøring fra Hovden så parkerte vi på en parkeringslomme rett før Haukelitunnelen. Om du kjører på Google Maps, så kan du skrive inn pepparstein linje og hvilehytte. Da havner du på parkeringen.

Ut av bilen og på med fellene, kikket vi opp mot fjellet og var litt skeptiske til å begynne med. Mye eksponert stein i ruten vi hadde sett for oss, men vi begynte å gå og satset på at det var muligheter for å få noe fine svinger.

Ruten begynner flatt over ulevåvatnet før det går slakt oppover mot renna. Den syntes ikke fra bilen så man må holde litt venstre til å begynne med før den kommer til syne etter ca 150 høydemeter. 

Renna ligger sydvendt, så den bader i sol hele dagen, men de første høydemeterne gikk vi i skyggen da sola ikke akkurat står veldig høyt fortia. 

Snøen bar preg av å ha blitt eksponert for mye vind den siste tiden og den var god og pakket, men det gjorde ihvertfall turen opp til renna ganske behagelig. Men med en gang vi nærmet oss renna og solen tok tak, så ble snøen mykere og vi hadde store forhåpninger om en fin nedkjøring. 

Etter ca. en times gåing kom vi til foten av renna og det var bare å putte skiene på sekken og ta beina fatt for å komme seg opp. Vel oppe og noe slitne tok vi et pust i bakken før undertegnede valgte å fortsette til toppen av fjellet og til telelink stasjonen.

Pål bestemte seg for å bli igjen på toppen av renna, noe jeg regner med han kommer til å angre på etter at jeg viser han nedkjøringen fra telelinkstasjonen og ned til renna igjen. Nydelig tørr styresnø som ikke var spesielt vindpåvirket gjorde de første høydemeter til en ren fornøyelse. 

For det skulle vise seg at ned renna var det betraktelig hardere, men det la ingen demper på stemningen og det var bare å gi gass og håpe på det beste.

Det hadde gjort seg med noe mer snø her på Sørvestlandet, men alt i alt var det en bra tur og vi er to fornøyde karer som fikk huket av sesongens første renne og noen fine puddersvinger.