Vil klatrefeltet Missingmyr åpne igjen?

Nå jobber Fredrikstad klatreklubb med å få til prøveklatring for å se om klatrefeltet kan åpne igjen.  

Missingmyr er et klatrefelt som har oppnådd klassikerstatus på Østlandet. Mange Oslo-klatrere reiser 1 ½ time for å klatre der; nettopp fordi rutene har så høy kvalitet. 

Feltet ble etablert i siste halvdel av 90-tallet og er et svakt overhengende crag med liste- og rissklatring. 

Det er i all hovedsak ruter fra grad 7- og oppover, og noen ruter som er verdt å nevne er Petit Provence (7-), Siste nytt fra vestkanten (9-), Kunst for alle (8/8+) og Sveip (7). Samtlige av rutene på Missingmyr har flere stjerner i Klatrefører for Oslo og Omegn, og hvis du har klatret der så er det nok mange som synes det er synd hvis det går tapt. 

Vil bli et stort savn 

Jo Nesbø er en av de som har klatret mye på klippen, og han poengterer at Missingmyr er et unikt klatrefelt: 

–  Missingmyr er en klippe for dem som liker inneklatring ute. Altså kort anmarsj, perfekt standplass, stort sett vennlig bolting og masse jevne ruter tett på hverandre. Relativt liten sjanse for stein i hodet eller alt for sår fingerhud, sier Nesbø.  

Nesbø elsker rett og slett Missingmyr: 

– Og for å komplettere analogien så er det til og med en liten parkeringsavgift å betale. Jeg kommer gjerne ut av skapet som en av dem som liker inneklatring ute. Jeg elsker Missingmyr.  Jeg var nylig med og boltet et par ruter på en ny sektor til høyre for hovedfeltet, og der er det så vidt jeg vet ikke plantet nye trær. Men den sektoren har ikke i nærheten av samme ruteutvalget og kvaliteten som hovedfeltet og er nok mest av interesse for nybegynnere, poengterer Nesbø. 

– Så det blir helt klart et stort savn om Missingmyr ikke kan klatres på. Det er bare å håpe at det kan landes en løsning.  Jo Nesbø 

For tiden jobbes det med en ny klatrefører for Oslo og omegn, der Missingmyr har vært inkludert tidligere. Jacob Normann i Kolsås klatreklubb sier at Missingmyr vil bli inkludert og er et viktig crag for osloklatrere: 

– Gjennom å inkludere feltet i ny førerutgivelse ønsker vi å bidra til og holde en eventuell prosess mot gjenåpning av Missingmyr varm. Feltet har vært mye brukt av Oslo-klatrerne og det sier seg vel selv at den korte reiseveien og kvaliteten på ruter og stein der gjør at Missingmyr er en viktig klippe for alle klatrerne på Østlandet, sier Normann. 

Grunneier er ikke imot klatringen, men vil utnytte skogeiendommen

Det er altså ikke et formelt forbud mot å klatre på Missingmyr, men Fredrikstad klatreklubb har oppfordret til å ikke klatre der av hensyn til å ikke skade plantene.  

På Missingmyr er det tre grunneiere. Det er en som eier parkeringen, en som eier klippen og en som eier marken inntil klippen. Forholdet til samtlige av grunneierne har vært bra i en årrekke, men eierforholdene har forandret seg. Sønnen til grunneieren som eier marken inntil klippen har nå overtatt grunneierforholdet. Denne grunneieren har valgt å plante grantrær på området inntil klippen, som utgjør et areal på 100x15 meter. 

Fredrikstad klatreklubb kontaktet grunneier før grunneier valgte å plante disse grantrærne, og de tilbød han økonomisk kompensasjon for å ikke plante. Han avslo tilbudet. 

Grunneier John Magne Theodorsen sier til norsk-klatring.no at han ikke er imot klatringen, men vil utnytte skogeiendommen til skogsdrift: 

– Klatrerne kan klatre så mye de vil der med hjemmel i friluftsloven og allemannsretten, så lenge de respekterer de retningslinjene som står der. Det vil si sporløs ferdsel, unngå forsøpling, respekterer bålforbud og unngår å skade trær og planter, sier Theodorsen.

Han sier at han har ingen avtaler med Fredrikstad klatreklubb, og at det er de som har avgjort å stenge klatrefeltet:

– Årsaken til stengingen kjenner jeg ikke til. Det er Fredrikstad klatreklubb som har stengt, og det har de gjort uten min medvirkning og uten at jeg ble informert, sier Theodersen.

Videre sier Theodorsen at trærne er plantet for sagtømmer. På sikt vil disse trærne, der de nærmeste er plantet 50-100 cm fra veggen, vokse og bli større. Det er mulig dette vil være vanskelig å forene med klatring, men det har ikke grunneier kommentert til norsk-klatring.no. 

Fredrikstad klatreklubb er nå i dialog med Norges klatreforbund, Råde kommune og grunneier for å komme fram til en løsning. 

Fredrikstad klatreklubb har søkt samarbeid med Norges klatreforbund for å komme videre i saken, og president Stein Tronstad har vært med i dialogen: 

– Det har vært vrient for klubben å få til en diskusjon, og vår anbefaling har vært å ta kontakt med kommunen for å gå den kommunale veien, sier Tronstad. 

– Hva tenker du kan være en løsning på dilemmaet? 

– Enten må Fredrikstad klatreklubb få en avtale med grunneierne og få til en konstruktiv dialog der, eller så må kommunen hjelpe til ved å sikre området som offentlig friluftsområde, eventuelt kjøpe grunnen, sier Tronstad.

Skal organisere prøveklatring 

Anders Lindskog i Fredrikstad klatreklubb sier at de har prøvd å få til en konstruktiv dialog med grunneier for å ivareta alles interesser: 

– Ved direkte spørsmål til grunneier så har grunneier sagt at det er ok å klatre dersom man ikke skader plantene. I 2020 var plantene så små at det var umulig å klatre uten å skade dem. Fredrikstad klatreklubb har for øvrig ingen formell myndighet til å stenge klippen, men gjorde det for å ivareta grunneiers interesser, sier Lindskog. 

– Nå i 2021 vil vi prøve å gjennomføre en prøveklatring med varselpinner for å sjekke om det er mulig å klatre uten å skade plantene. Langsiktig håper vi å få til en annen løsning med hjelp fra Råde kommune, sier Lindskog. 

Nå har de begynt prøveklatringen med 10 klatrere i løpet av en periode på en uke. Dersom dette går fint, så vil Fredrikstad klatreklubb trappe opp klatringen og etter hvert åpne for alle. Men samtidig har ikke Fredrikstad klatreklubb mandat til å stenge feltet, men de oppfordrer klatrere til å ikke klatre der til de har sett hvordan prøveklatringen foregår. 

Ordføreren: - Ønsker mer friluftsaktivitet 

Fra kommunens side er det ønskelig med mer friluftsaktivitet, der klatring ønskes velkommen. 

Ordfører i Råde kommune, Rene Rafshol, presiserer at kommunen ønsker å satse på friluftsområder: –Vi er veldig opptatt av det som går på friluft, og det er synd om vi ikke finner en løsning på dette, sier Rafshol. 

– Vi har også brukt 10 millioner for å forbedre friluftsområdene i kommunen, sier Rafshol.

Han presiserer videre at dialog er nøkkelen: – Vi ønsker å snakke, det er noe som er gratis, sier Rafshol. 

Kristine Skjæggestad Bergseng er miljørådgiver i kommunen og hun illustrerer to scenarioer for å komme fram til en løsning: 

– Den beste løsningen er å komme til enighet med grunneiere gjennom en grunneieravtale. Hvis dette ikke er mulig kan slike områder sikres gjennom kommuneplanens arealdel/detaljregulering etter innspill. Dette vil da eventuelt innebære erverv av grunn, sier Bergseng.

Dersom man endrer arealplanen til kommunen så vil dette være en tidkrevende prosess. For klatring blir det eventuelt å endre arealet til friluftsområde. 

– Vi har generelt god erfaring med å få dialog med grunneiere i kommunen, og vi håper vi kan få til det her også, sier Bergseng.  

Hun har et tips til klatreklubber i Norge:

– Det som kan være lurt å uansett gjøre, selv om man har grunneieravtaler, så er det å spille inn eksisterende klatrefelt til kommuneplanens arealdel slik at kommunen er bevisste på at her er det friluftsinteresser. Kristine Bergseng, miljørådgiver i Råde kommune. 

Klatreklubber må gjøre de riktige prosessene

Stein Tronstad poengterer at det er viktig at klatreklubber og andre engasjerte klatrere gjør gode og konstruktive prosesser i etablering av nye klatrefelt. 

– Hva er Norges klatreforbund sine beste tips for etablering av nye klatrefelt? 

– Vi har et dokument som heter retningslinjer for bruk av borebolter som gir litt veiledning. Et viktig punkt er at man må ha gode grunneieravtaler før bolting og annen opparbeiding. NKF har en standardavtale som klubbene kan bruke. Det som er helt sentralt er at man har en dialog, og at man ikke tar seg til rette uten videre følger. Man må kontakte respektive grunneiere, få en grunneieravtale og diskutere løsninger rundt parkering og adkomst, poengterer Tronstad. 

Tronstad mener at samtlige klatreklubber burde kartlegge klatrefeltene sine: 

– Alle kommuner registrerer friluftsområder, og det er viktig å få klatrefeltene registrert her. Da vil kommunen være oppmerksom på dem i forkant av alle utbyggingsplaner, og da blir det lettere å ta hensyn til klatrefeltene enn når vi kommer springende på etterskudd. Ellers er alle reguleringsplaner er offentlige dokument, og klatreklubbene kan få innsyn i slike dokument og få kartlagt hva klatrefeltene er regulert under. 

– Er for eksempel et klatrefelt regulert som et friluftsområde er det liten sannsynlighet for at klatrefeltet blir ødelagt eller stengt. Uansett er det alltid en grunneier, enten om det er kommunen, staten eller en privatperson. Det vil definere hvordan man kan gå frem for å etablere nye klatrefelt, sier Tronstad. 

Nå gjenstår det å se om prøveklatringen fungerer. Men grunneier er faktisk ikke imot klatring, han vil utnytte skogeiendommen. Dersom han får gjort det uten at trærne blir skadet, og klatrere få klatret, så kan vel strengt tatt Missingmyr åpne igjen.