Trønderne har sett vårlyset

Kongeveggen er en liten, kanskje ikke så veldig kjent, perle som ligger omtrent en og en halv times kjøretur fra Trondheim i vestlig retning.

Her ligger en fin beskrivelse for ankomst samt oversikt over ruter på Kongeveggen

Heidi Hesselberg Rendal klatrer Cleopatra av Egypt på Kongeveggen. Foto: Kamil Winzeca

Kamil Winczec klatrer i Snillfjord. Foto: Heidi Hesselberg Rendal

– Veggen ligger i sola og har lange ruter på granitt / gneisaktig stein. Anmarsjen er ganske chill med bare et lite kvarters rusling langs en sti. De fleste rutene er vertikale og gir litt old school-følelse. Det er under 20 ruter, men alle er veldig fine.

Kongeveggen er et felt som verken er for de aller sterkeste eller for de svakeste klatrerne, ettersom alle ligger i spennet mellom 6 og 8+, sier Daniel Heyler.

Trøndersk trad

Han nevner kjapt  to andre vårcrag: Flatanger for de som ønsker seg hardere ruter og Storvika i Stjørdal for de som ser etter fine vårruter på lavere grader.

Les også

Trad-klassiker i Trøndelag: Størenhammeren

Lyneggen på Størenhammeren utenfor Trondheim er en skikkelig klassiker for de som forviller seg til Trøndelag og vil klatre flere taulengder på naturlige sikringer uten å ta i alt for hardt.

FLATANGER: Kanskje ikke førstevalget for deg som nettopp persa på grad seks, men er du råsterk er det ikke så mye å lure på. Som en bonus er sjansen for å henge litt med Adam Ondra (ikke avbildet) ekstra stor denne våren. Foto: Tore Meirik

Flatanger. Foto: Tore Meirik

Flatanger. Foto: Tore Meirik

Men vi skal ikke forlate Snillfjord riktig ennå. For et stykke nord for Kongeveggen ligger et annet felt, nemlig Kamberget, også kjent som Moldtun. Av et trettitalls ruter på Hovedveggen er omtrent halvparten tradruter. Gradene ligger i hovedsak i sjiktet mellom 4- og 6, men det finnes noen på sjuertallet også. Anmarsjen tar cirka tre minutter.

– På Hovedveggen er det sol hele dagen. Kamberget er et veldig fint sted med en fantastisk utsikt der det ligger rett ved sjøen. Det relativt lave vanskelighetsnivået gjør det også veldig passende til sesongstart, sier Lukas Lindner, som for tiden er i gang med å revidere den trønderske klatreføreren Trønderrock.

Kamberget. Foto: Trond Hauklien

Elias M. Subba på Albatross (5+) på Hovedveggen. Foto: Trond Hauklien

Det ligger info om Hovedveggen på Kamberget i den gamle utgaven fra 2011, men på Kamberget har det siden den gang også kommet ruter på tre andre vegger. Til venstre for Hovedveggen ligger Sjøveggen, der vi finner et par bolteruter, noen tradlinjer og et par uferdige prosjekter.

– Her er det også muligheter for deepwater solo, men jeg tror kanskje ikke jeg ville startet sesongen i Trøndelag med denne typen klatring, sier Lindner lakonisk. 

– De siste to veggene Laksefarmen, som har fem-seks ruter på 30-50 meter med selvsikringer, og Rosenrotveggen som har 15 tradruter. 

Trond Hauklien på Ride Ranke (7-) på Hovedveggen. Foto Caroline Sindland

Linda Liberg starter på Cleopatra. Foto: Heidi Hesselberg Rendal

Feltene ved Kamberget.

Bryr seg ikke om været

For buldring i Trøndelag ligger tyngdepunktet på Fosen halvøya, nord for Trondheimsfjorden. Harbak og Vingsand er med på å gjøre Fosen til en av Norges beste klatredestinasjoner. Daniel Heyler, som er vel så gira på buldring som på tau, sier det er mange gode grunner til å ikke vente med å ta ferga fra Flakk på trondheimssida til Rørvik på fosensida.

Daniel Heyler går Jerv (7C) på Harbak. Foto: Erik Fernandez Cuesta

– Alt på Fosen er bra for vårbuldring. Det er tørre, fine og solvendte huler, det ligger ved kysten og det er ingen tett skog til å holde på fuktigheten. Dermed tørker alt utrolig kjapt, sier Daniel Heyler, som også anbefaler Ratvika.

Der kommer vårsola inn tidlig, og du har noen klassikere der, påpeker han.

Cristian Nilsson buldrer Big Fight i Ratvika. Foto: Helge Ruth

Cristian Nilsson på Moments of Zen (6A+) i Ratvika. Foto: Privat

Cristian Nilsson på Rampen 7b+ i vårsola i Ratvika. Foto: Helge Ruth

Fra Trondheim tar det cirka to timer og et kvarter å kjøre til Ratvika, mens Harbak tar 20 minutter mer. 

Ratvika er også anbefalingen til Cristian Nilsson. I trøndermiljøet er svenskargentineren beryktet for å kjøre til Fosen samme pokker hvordan været er. Om han ikke får klatret så får han som regel pusset eller gjort klart nye bulder, noe som har resultert i nesten åtti førstebestigninger på halvøya. Men selv om han buldrer både når det snør, hagler og blåser samtidig, så skjønner han at ikke alle i verden er som ham. 

– Ratvika er kanskje den mest opplagte plassen å starte buldresesongen. De fleste linjene ligger langs en vegg som er solvendt. I kombinasjon med at det ligger i le, er det en veldig behagelig plass å holde på tidlig på året, sier Nilsson.