Sunniva (16) gikk 9/9+

Ouish forlengelse ble gått i 2009 av Leif Henning Broch Johnsen, og ligger i høyre kant av den massive veggen på Hvarnes i Vestfold. Ruta er omtrent 30 meter lang, og «både fysisk og tecky, den krever mye juice», ifølge Sunniva selv.

Første del, Ouish (8a+), er omtrent 25 meter slutter med et dynamisk flytt som i seg selv var et usikkert flytt for Sunniva. 

– Det var ikke alltid den catchen satt. Og når man har klippet ankeret på første del, får man ikke hentet seg helt inn før fortsettelsen. Det er gode tak, men man henger tungt på armene. Derfra er det omtrent åtte meter til neste anker, man går man rett inn i det som var cruxet for meg: en undercling-travers som krevde mye krefter, forteller Sunniva, og fortsetter:

– Jeg måtte være høyt oppe med kroppen på den traversen, og henge på en hel-tå-jam. Den klatringen er ikke min stil, jeg trives bedre på mer tekniske flytt. Etter traversen kom jeg inn i en slags knelås. Jeg ble faktisk pumpa i leggen da jeg sto på den hvilen. Så er det noen litt lettere flytt før et lite toppcrux.

Sunniva forteller at hun var nære på å falle på toppen, da venstre foten skled på et kritisk tidspunkt. Rett før noen slopere på toppen måtte hun nedklatre til en hvil, eller – «hvil», retter hun det til. 

Den var akkurat god nok til at hun fikk ristet litt på armene. 

– Det var en fight på toppen. Da den foten skled måtte jeg virkelig ta meg sammen, men jeg snakket til meg selv der oppe: Sunniva, skjerp deg. Du kan ikke falle nå. 

Siden ruta har mye fysisk klatring i seg må man ikke være like pinlig presis med føttene som andre, mer tekniske ruter forteller Sunniva. Man kan krige litt mer.

Det var første gang hun var gjennom cruxet fra bakken, og det holdt hele veien opp til ankeret. På bakken sto faren og sikret, og han kunne fortelle om stødig klatring hele veien. 

Tidligere har Øvre-Eide gått tre andre ruter på 8b (9): Maraton på Damtjern, Le Coq Sportif på Hvarnes og Dumpster Master i Flatanger. Dette er hennes første 8b+ (9/9+), og hun er enig i at det også er den hardeste. Hun nøler litt når jeg spør om det er den hun har brukt mest tid på, men så kommer det korrekser fra bakgrunnen i telefonen: hennes faste sikringspartner - faren Roar Olsen - mener bestemt at det er det. 

– Ja, jeg begynte jo å prøve på forlengelsen til Ouish etter at jeg gikk Maraton, for omtrent et år siden. Så selv om det har vært litt til og fra, kan man vel si at jeg har brukt lengst tid på denne. Første taulengden Ouish er jo hard nok i seg selv. Og med forlengelsen, kombinasjonen av det fysiske og det tekniske, så er den utrolig hard sier Sunniva. 

Men hun var godt forberedt. Hun forteller om rundt 9-10 treningsøkter i uka – korona ingen unnskyldning! – mye mengdetrening i regi av Tina Hafsaas, og hjemmeøkter på veggen i kjelleren eller hos treningskompis Per Ravlo Caspersen som har fått nye fasiliteter. 

Ruta regnes for å være hard for graden, og har ikke mange bestigninger. 

– Neste prosjekt? 

– Kanskje Shantaram. Den har lik start som Ouish, før den deler seg, også har jeg hørt at det er et crux, sier Sunniva.

Det er ofte det på 8c-ruter.