– Potensiale for bakkefall i toppen

Nih Minh Wang ble boltet og gått første gang av smått legendariske Eivind Wang i 1996. Selv om den har graden 7c+ i klareførerne for Trøndelag, så er de fleste – inkludert folk som Adam Ondra, Magnus Midtbø, Martin Mobråten, Sindre Sæther, Joakim Louis Sæther og Ethan Pringle - enige om at ruta er 8a på nettstedet 8a.nu. Også på 27crags.com er konsensus 8a.

Ruta følger et riss som vider seg ut hele veien. Dermed blir takene slappe og sikringene litt vanskelige å sette. Flere har vurdert muligheten for å gå ruta på egne sikringer, men etter å ha sjekka med diverse Hell-historikere har vi ikke funnet noen som har lyktes – før nå.

– Hvordan er sikringene på ruta?

– De er ok! Den første sikringen er ganske høyt oppe, etter omtrent tre meter. Det er litt tricky å plassere sikringene siden sprekken vider seg ut. Det er ingen skikkelige pauser på ruta, og midt i cruxet må du faktisk stoppe for å plassere en viktig kamkile. Men gjør du jobben grundig er ruta grei å sikre. Likevel er det bare den aller siste sikringen som er en skikkelig bombe, og den sitter på høyde med nest siste bolt. Den er viktig, for hvis du faller idet du skal klippe toppankeret – som ikke er helt usannsynlig – kan det være potensial for bakkefall hvis den sikringen ryker. 

Anna brukte fem økter på å gå ruten på bolter. Hun var på jakt etter et nytt trad-prosjekt på Hell etter å ha gått Tvangstrøya (7c) på kiler for to år siden, og begynte å jobbe med sine egne sikringer så fort hun hadde gått Nih Minh Wang på bolter.

– Jeg synes trad er en kul måte å presse seg selv på uten å måtte bli mye fysisk sterkere. Jeg vurderte å prøve Nih Minh Wang etter Tvangstrøya, men var ikke sterk nok for to år siden, forteller hun.

Omtrent to uker etter bestigningen på bolter sendte hun ruta på sine egne sikringer.

– Jeg visste jeg var sterk nok, men jeg hadde revet noen kamkiler jeg trodde var gode da jeg testet utstyret, så det tok tid for meg å bli modig nok til å og stole nok på sikringene til å faktisk lede ruta.

22-åringen fra Canada har klatret i bare seks år, men på den korte tiden har hun en rekke temmelig hissige bestigninger under beltet – både på bolter og egne sikringer. Hun har bodd i Trondheim siden 2019, hvor hun jobber som maskiningeniør.

– Jeg begynte å klatre i en buldregym for seks år siden. Etter to år med kun buldring i Vancouver hjemme i Canada, flyttet jeg til Danmark for å studere da jeg 18. Utendørs sportsklatring var noe jeg begynte med i Europa, forteller hun.

Sommeren 2019 syklet Anna alene fra København til Lofoten, hvor hun begynte med klatring på egne sikringer. Noe av det første hun gjorde var å gå Himmelen kan vente (6+) på Presten med fire kamkiler og noen få kiler.

– Det ble en del skummel leding med lange runouts på den turen kan du si!

På vei hjem fra Lofoten førte en stopp innom Trondheim til jobb på NTNU, flytting til Trondheim, mer klatring, en 14-timers tur opp Hoka Hey på Kjerag med Tuva Stavø – og nå er hun altså den første som har klatret Nih Minh Wang på kiler.