Gudmund Grønhaug om nye klatrefelt i Østfold

Gudmund Grønhaug er fysioterapeut og har skrevet boka Belastningsskader i klatring. Han har i mange år vært en ivrig utvikler av nye felt, og har et øye for å se nye linjer. 

– Hvor stort er dette feltet?

– Vegghøyden er ca. 15 meter, og rutene er 17-20 meter lange. Alt er overhengende her! De to rutene på 7er-tallet er begge 4-5 meter overhengende på ca. 17 meter klatring. Det er bare 10 ruter her så langt. Rutene er fra grad 7 til 9-, sier Grønhaug, men legger til at det finnes både lettere linjer og et mye hardere prosjekt.

– Kan du fortelle litt om steinkvaliteten og karakteristikken på dette feltet?

– Steinen er omtrent som på Missingmyr, granitt med innslag av krystaller, men den er litt mer kompakt og vannskurt. Mange av rutene starter og slutter på samme sted, rett og slett fordi deler av veggen er helt blank uten ett eneste grep. Om våren kan det være mye sig her. Til gjengjeld er feltet tørt selv når det regner når det har tørka opp. Siget kommer ut i starten av rutene og toppene er nesten aldri våte, sier Grønhaug. 

Gudmund understreker at det ikke er noe stort og fantastisk felt, men anser det som et godt bidrag til klatringen i Østfold og Østlandet. Det er heller ikke så ofte at det dukker opp nye klipper på de hardere gradene.

– Jeg ser at rutenavnene former en setning, dikt eller en historie. Hva er bakgrunnen?

Det er hemmelig, men det var en fantastisk kveld i godt selskap, akkurat som det står i navnene, presiserer Grønhaug.

– Hvem har vært med å utvikle det nye feltet på Kalnes?

– Det er meg selv, Knut Bjørnebye, Megan Emilia Sørlie og Jørgen Hauge Skogmo har hjulpet til med rydding, bolting og pussing av feltet, sier Grønhaug.

Fra toppen av "I godt selskap" (9-) på Kalnes. Foto: Jørgen Hauge Skogmo.  

Gudmund Grønhaug forteller videre om utvikling av nye klatrefelt og sektorer rundt i Sarpsborg/Fredrikstad og omegn: – Det er flere felt som har fått nye sektorer, og nye felt som har blitt etablert men som ikke har blitt like mye markedsført, sier Grønhaug.

 Han forteller videre om et annet klatrefelt som også egner seg bra for barn:

– Karakterveggen er en idyllisk liten vegg som Hallstein Wågsås har pussa frem for nybegynnere og barn. Jeg hjalp ham å sette en del bolter der når jeg flytta til byen her for 5 år siden. Husker ikke hvor mange av rutene jeg bolta opp for ham, men det ble nå i alle fall et felt av det til slutt, sier Grønhaug.

 Han forteller videre om en drivkraft for å etablere nye sektorer og klatrefelt:

– Jeg har blant vært med å åpne en ny sektor og noen nye ruter på hovedveggen på Missingmyr. Jeg har også fått rydda frem en gjengrodd og glemt del av Rolvsøy hvor det nå er en ny sektor. Jeg har også gått toppen på to av de ugjorte toppene på et par gamle ruter der (Plankehaugen til topps (kalt huset) 9/9+ og Skrik extension 9), bolta ferdig en gammel glemt linje (Wonderwoman 9) og falt og knakk hælbeinet når jeg prøvde å gå en ny naturlig linje der. Noen av de eldste og dårligste boltene der har jeg erstatta med nye. I tillegg har jeg fått være med på å pusse litt og bidra til åpning av ett og annet buldrefelt og gått ett av de gamle prosjektene på Hankø (One in the hole 9-). Vi oppretta også Guttormsvauven på Hvaler i 1998-1999, som det aldri ble noen fører for, forteller Grønhaug entusiastisk.

Han forteller også videre om nye ruter på Hvaler på karakterveggen 

– Du er mildt sagt gira på å utvikle nye felt og gå gamle prosjekter. Hva er drivkraften din?
– Jeg har alltid synes at det er gøy å bidra til fellesskapet. Det er en bok som heter «Den som er veldig sterk må også være veldig snill». Jeg er ikke så veldig sterk, men jeg prøver å ha den tittelen med meg. Jeg kan være sterk for noen, som barna mine for eksempel, og vise dem at man må være snill med alle og bidra med det man kan. Jeg kan bidra med kunnskap på noen felt gjennom forskning på klatreskader og revmatologi og jeg har kunnskap om bolting og etablering av klatrefelt. Derfor prøver jeg å være med og pusse og bolte nye ting så ofte jeg kan. Jeg har tydeligvis også lett for å oppnå kontakt med grunneiere og har aldri opplevd at noen har sagt nei til at jeg kan lage klatrefelt på eiendommene deres, sier Grønhaug.

Han forteller om et eventyr å pusse frem nye buldere og etablere nye klatrefelt:
– Det og bolte ruter eller pusse frem buldere er en slags oppdagelsesferd. Man aner aldri hva som dukker opp når man starter på prosessen. Jeg har opplevd at linjer jeg har ventet med å bolte fordi de ser alt for harde ut har skjulte tak og lommer over alt som Streng men urettferdig 7+ på Ekne. Mens andre ganger viser det seg at alle takene er mindre enn de ser ut som, eller at de rett og slett faller av når man pusser som Preacher på Ekne som jeg trodde var rundt 8-, men som ble 9. Det å prøve ut og gå gamle forlatte prosjekter har blitt en hobby i seg selv. Veldig spennende og forsøke å forstå hva de som har bolta det har tenkt, hvorfor har de gitt opp. Er det for hardt, skarpt, skummelt, eller har det bare blitt glemt? Har de oversett tak? Langt fra alle bolta linjer er verdt å bruke tid på, men ofte viser det seg og være skjulte perler, sier Grønhaug.

Gudmund Grønhaug går "I godt selskap" (9-) på Kalnes. Foto: Jørgen Hauge Skogmo.

Gudmund er en gira type, og han presiserer at mange som utvikler nye klatrefelt får lite cred, og at man får mer cred om man har gått en eller to harde linjer enn om man har pussa fem en drøss lettere ruter: – Det er jo ufattelig mye jobb å pusse fram nye klatrefelt. Som regel er det vanvittig mye mer jobb å pusse frem lettere ruter enn de hardere. De som pusser fram 5-ere er de som burde få mest anerkjennelse for jobben tenker nå jeg. Det er ikke like tidkrevende å pusse frem hardere ruter da det ofte er mindre mose, mindre stein å ta ut. Ta feks den nye 9- her på Kalnes; Den var et mareritt og bolte fordi den er overhengende og traverserende, men den var pussa og rensa ferdig på kanskje to timer. I motsetning til rutene de har pussa frem på den nye sektoren på Kolsås, eller de som jobber på Sundenuten. Da snakker vi iherdig innsats for å etablere enkle ruter uten at noen skriver om dem, presiserer Grønhaug. 

Gudmund er også en sterk klatrer, og har gått utallige prosjekter, harde ruter og buldere rundt omkring. I en alder av 46 persa han i Font med en bulder gradert 8A+ og tidligere i år gikk han to 9- ruter på en time! Han forteller litt ydmykt at førstebestigninga av den nye ruta satt i 9- på Kalnes antagelig er den 40ende førstebestigningen av rute gradert 9- eller hardere. Den vanskeligste er Blodspor (9+) på Ekne som ble gradert av Adam Ondra når han prøvde den mens han var på Ekne. Gudmund har totalt gått 96 ruter 9- eller hardere totalt og har passert 85 buldere fra 7B+-8A+: – Jeg vet ikke om det er noen bragd å ta med, men jeg tror kanskje det er flest i Norge gjennom tidene da Håkon Hansen antagelig ikke kom over 20 like vanskelige førstebestigninger. Ellers er det sikkert mange andre som har gått flere ruter over 9- enn meg. Om noe så må det kanskje være en bragd å ha brukt så lang tid på det? Det er snart 20 år siden jeg gikk den første ruta over 9-, sier Grønhaug.

Det blir spennende å se om det utvikles noe mer i nær framtid av Gudmund og flere, og det er absolutt vesentlig å sette større fokus på de som tar seg tida til å pusse frem, bolte og etablere nye felt i det ganske land.

Oppdatering 19.juni 2020: linje 9 er renska og blir ca grad 6-. Linje 10 er det ikke gjort noe med.