– Følte meg vektløs

– Det skjer ikke ofte, men når alt klaffer og man får gode forhold i tillegg til å være i toppform vet man aldri helt hva som er i vente. Dette var en dag hvor alle faktorene over tid kom på plass, men ikke før etter oppvarming da vinden begynte å blåse kraftig. Jeg satt bare noen minutter tidligere og tenkte: «shit, hvor er forholdene?», og følte meg ganske umotivert. Jeg ga mitt ene prosjekt, «Travers de la Enmiend» (8c+), et godt støt og datt på det siste flyttet i cruxet uten å føle meg spesielt sliten.

Så kom omsider vinden og det ble det så gode forhold at kompisen min Pol Ortiz foreslo jeg skulle gå på mitt største prosjekt «Fuck the System» (9a). Jeg derimot, hadde troen på større ting, og bestemte meg for å støte på begge to. Jeg fortalte Pol at jeg kom til å sende begge rutene med disse forholdene, men det var mer som en spøk på det tidspunktet.

Jeg bestemte meg for å støte på Enmiend først og denne gangen følte jeg meg enda bedre enn sist forsøk. Monoen i cruxet fikk jeg denne gang helt perfekt og for det neste flyttet kunne jeg riste høyre arm skikkelig før jeg måtte videre. Plutselig var jeg forbi det siste dynamiske flyttet i cruxet og inn i toppen som er en lang 8b i seg selv. Hele ruten er ca 50 meter lang gjennom Santa Linya hulen og jeg ble overrasket da jeg nådde ankeret uten å føle noe særlig pump…

Dette ga meg håp om at det faktisk kunne bli en realitet å sende begge prosjektene på samme dag. Forholdene var fremdeles gode og jeg hadde masse krutt igjen selv om forrige rute var så lang og bratt.

Noen timer senere hoppet jeg på 9a-prosjektet og følte meg sterkere enn noen gang. Takene føltes krispe og tempoet var nesten doblet sammenlignet med tidligere forsøk. Jeg hadde ikke behov for å stoppe lenge i hvilene og derfor hadde jeg også mer krutt i det siste partiet av ruten hvor jeg hadde falt 4-5 ganger. På et blunk var jeg plutselig på det siste dynamiske flyttet som hadde knust hjertet mitt en uke tidligere. Denne gangen hadde jeg overskudd, men allikevel var jeg nervøs og fomlet da jeg gikk for juggen. Det var på kanten at jeg holdt igjen og det føltes så deilig å endelig klippe tauet inn på ankeret!

Jeg tror nøkkel til å gå flere harde ruter på en dag er å jobbe godt med rutene når forholdene ikke tillater støting. Da finner man bedre beta som gjør at når forholdene endelig er til stede så kan man gå for å sende rutene med høy selvtillit. Det er også viktig at man følger med på været og timer det slik at man er uthvilt og sterk til en slik dag.

– Hva var nøkkelen for å gå Fuck the system?

– Jeg prøvde «Fuck the System» for tre måneder siden, men ble skremt av hvor hardt det føltes. Det er sjelden jeg prøver en rute og ikke klarer å gjøre flyttene på flere økter. Derfor gikk jeg bort fra prosjektet og prøvde andre ruter for å komme i bedre form. Etter en stund i Santa Linya gikk jeg «JoeDan», min første 9a og beste meg for å prøve ruten igjen. Fuck the System føltes betydelig mye hardere og jeg skjønte prosessen kunne ta en del tid.

Det tok noen økter å finne ut av alle sekvensene og hvilene, men jeg var endelig klar til å støte. Tidlig datt jeg allerede i toppcruxet rett under ankeret. Jeg skulle inn i en trang undercling og fikk aldri fingrene inn når jeg støtet fra bunn. Dette flyttet ramlet jeg på fire ganger før jeg innså at betaen var dårlig på støt. Jeg endre grepstypen på underclingen fra pocket til å bare pinche livet ut av den. 

Dette var nøkkelen til å sende og jeg følte meg teit som ikke hadde innsett dette tidligere. Det var morsomt hvordan en enkel detalj kunne endre alt. Jeg var ikke lenger redd for å falle der, for nå visste jeg at det var mulig å krige seg gjennom flyttet uten å måtte fomle med å få fingrene inn i en trang sprekk.

– Hvordan føltes det å klippe ankrene?

– Helt magisk. Mest på grunn av følelsen jeg fikk da jeg klatret. Jeg følte meg vektløs og tilstede. Spesielt når formen er på topp kommer man inn i en flytsone uten like der man føler seg helt ustoppelig. Det føles ekstra deilig å klippe ankeret på ruter som først føltes umulig og enda mer deilig når underarmene ikke er sprengt heller.

– Hva er neste mål for deg nå - det virker jo som du har 9a på g?

– Å etablere meg skikkelig på graden og føle jeg fortjener den. En ting er å gå 9a en gang, men jeg ønsker å gå flere før jeg beveger meg videre. Akkurat nå jobber jeg med Seleccio Natural og La Novena Enmienda, som begge er 9a. De føles harde for graden og virker som et naturlig steg i min klatring. Begge kan gå ganske snart, for jeg føler meg sterkere enn noen gang. Dette er gøy, siden det bare er noen måneder siden jeg nektet å tro at disse kunne gå. 

Jeg er mer motivert enn noen gang og føler at disse månedene i Spania har lært meg mye som sportsklatrer. Vi får se hva de neste ukene bringer. Jeg blir i Spania til slutten av april.