1. Bedre friksjon
Det er kaldere og krispere forhold. Det vil si at friksjonen på steinen øker, og det liker klatrere. Er det for varmt vil man fort skli av den avgjørende krimpen om det er 25 grader og sol. Hvis ruta er slopete kan det være helt vesentlig at du henger på friksjonen. Du bruker også mindre krefter ved å stole på friksjonen. Om det er sol og fuktig kan det hende at du må klemme hardere til for å ikke skli av takene.
2. Prosjektene kan bli sendt
Høsten eller tidlig vår er ofte tida for å sende prosjektene. Å prosjektere kalles også for red-pointing. Friksjonen er ofte upåklagelig og kanskje har du brukt sommeren på å øve inn flyttene. Du har bare ventet på de riktige forholdene. Hvis du finner et prosjekt på våren må du kanskje bruke litt tid på å finne ut av flytt, få selvtillit, pump og styrke. Da kan høsten være tida for sending av prosjektene.
3. Du har bedre psyke på høsten enn på våren
Hvis du har kommet rett fra innendørs klatring til uteklatring på våren må man ofte «klatre seg inn». Du synes kanskje det er langt mellom boltene, og du har kanskje ikke holdt i kileracket siden i fjor høst. Siden man har hatt en vår og en sommer på å få klatra ute er psyken etter all sannsynlighet bedre, og frykten for å falle er muligens redusert.
4. Det er (av og til) færre folk på craggene
Ofte trekker mange inn på sentrene allerede i august. Men det er jo da man bør komme seg ut. For de som klatrer mest ute så er det ofte mer plass på klatrefeltet på høsten.
5. Du kan plukke sopp i samme slengen
Hvis du kjenner på sankegenet, så kan du plukke litt sopp til middagen etterpå. Bare pass på at du ikke plukker giftig sopp. Du kan kryssjekke med soppkontrollen. Og plukker du riktig sopp kan du muligens bli høyere enn cragget.
6. Koke kaffe på cragget
Når det begynner å bli kjølig, kan det være digg å ha noe varm drikke. Det å koke kaffe på cragget er for så vidt et av kjennetegnene på hva en joika er. Men for øvrig er det innafor å koke kaffe når gradestokken begynner å krype ned mot 5 grader. Det er også en fin pause når du må hvile mellom potensielle forsøk på ruta.
7. Mindre mygg/knott
Det kan være ufattelig plagsomt med mygg/knott når du står og sikrer spesielt. På våren er det klekking, og da er knotten og myggen på sist beste. Spesielt om du klatrer i områder der det er mye myr omkring. Eksempelvis kan det være mye mygg og knott på Hægefjell i juni/juli. Det er et stort myrområde ved foten av fjellet, og enkelte år er det helt uutholdelig i campen. Noen ganger kan man oppleve at du må klatre minst en taulengde før du ikke er plaga lenger. Det trenger du ikke å tenke på om høsten, og du slipper å tenke på å pakke ned myggspray i sekken.
8. Du svetter mindre
På sommeren kan det tidvis faktisk bli for varmt å klatre. Du svetter, og du angrer på at du ikke tok med deg den ekstra literen med vann. Av og til kan å klatre i baris føles for varmt. Dette slipper du på høsten, og du kan klatre i ulltrøya og ha en perfekt kroppstemperatur. Selvsagt, er du varm av deg, så kan du jo klatre i baris til tross for 5 grader. Noen liker jo konsekvent å klatre i baris selv hvor kjølig det enn kan være.
9. Det er bedre å klatre i sola nå
Du kan klatre i sola på sommeren og, men da vil ofte friksjonen være dårligere, du må bruke tonnevis med solkrem og føttene hovner kanskje opp. På høsten kan du kose deg i sola, men samtidig ha krispe forhold. På sommeren må du leite lenge etter nordvendte og østvendte felt for å ikke potensielt smelte vekk.
10. Du kan sikre i dunis
Det er veldig behagelig å ha på seg en dunis. Følelsen av å komme ned fra ruta, og ta på deg den tjukke dunisen er upåklagelig. Det er mykt, behagelig og ikke et tungt plagg. Varmen som omkranser ved å ha på seg dunisen er udiskutabel.
Lurer du på hvilket crag du skal besøke? Vi har laga en liste over 10 sportsklatrefelt fra nord til sør, øst til vest i Norge du bør ta turen innom.
