25. APRIL 2009: I rød hjelm: Magnus Tveito. I grønn hjelm: Torgrim Vole. På spill: Seier i Røldal, Norgescup og Freeride World Tour-kort. I rød jakke: Starter Even Ofstad. Foto: Sverre Hjørnevik
Det er to finaler i norsk frikjøringskonkurranser det går gjetord om. Begge fant sted i Røldal. Den ene var i 2002. Det var året André Pracek droppa fra himmelen. Etter det ble det strammet inn på dømmingen. Flyt og gode landinger ble prioritert foran store svev til fall. Denne våren er det ti år siden den andre virkelig legendariske finalen fant sted. Dette er en historie om den dagen, fortalt av de som var der.
Even Ofstad, starter: «Jeg var vært med i Røldal siden 2002 som kjører, starter, sikkerhetsmann – alt mulig. Noen år har jeg både kjørt og jobba. Det jeg husker best fra alle årene er å stå på toppen i 2009. Først med bare Torgrim Vole og Magnus Tveito. Og så bare meg og Magnus. Og så stå igjen. Aleine.»
Sverre Hjørnevik, fotograf: «Jeg hadde vært med siden 2005. I 2009 hadde stemningen bygget seg opp gjennom flere dager. Da visste alle at her kunne det skje ting som aldri hadde skjedd før.»
Pelle Gangeskar, RFC-sjef: «Etter kvaliken skjønte vi at det var ting på gang. Finaledagene er helt uten sammenligning den største i RFCs historie.»
Ofstad: «Jeg husker stemninga mellom de to gutta den dagen. Jeg har aldri hørt dem – de er jo to ydmyke karer – skrike så mye.»
Torgrim Vole: «Den som vant fikk et wildcard til Freeride World Tour (FWT.). Mye sto på spill. Jeg tror Magnus også var ganske gira på det kortet.»
Ofstad: «Jeg merker at jeg blir gira bare av snakke om det nå, så lenge etterpå.»
Åsmund Thorsen, frikjører og venn av Tveito: «Jeg tror Magnus var på vei for bevise et poeng: Det er ingen som er drøyere enn meg. Og det skal de faen meg få se i dag.»
Thorsen: «I 2009 var jeg skada og så på. Året før var Magnus skada og så på.»
Magnus Tveito: «Jeg skadet meg på Riksgränsen i 2007. Jeg hørte det sa snap i det høyre kneet. Det var flatt lys, jeg traff en kjip overgang som jeg ikke klarte å hente inn, det endte i en ufrivillig sideflip. I den kompresjonen fikk jeg en vridning. Og så datt jeg utfor en klippe etterpå, så det var ikke noe digg. Jeg har tenkt mye på det der, fanken hadde jeg bare vært litt mer på, så kunne jeg ha utlignet med en flip. En kontrollert en. »
Vole: «Magnus hadde rykte på seg for å drive med slike impuls-back flips hvis han kom litt langt bakpå. Det skal baller til for å tenke så kjapt.»
Tveito: «Jeg kjørte sesongen etter uten å operere det avrevne korsbåndet. Men hver gang jeg fikk en liten smell, hovna kneet opp til ballong. Så det var ikke noe særlig. Våren 2008 opererte jeg. Jeg trente masse den høsten for å få styrket kneet, og vinteren som kom hadde jeg min beste alpesesong noensinne. Jeg hadde godt over hundre skidager med effektiv skikjøring den vinteren. Så den våren i 2009 – har jeg aldri vært i så bra skiform. Det tror jeg ikke at jeg kommer til å bli heller. Alt lå til rette.»
Thorsen: «Året før var det første året jeg hadde fått det til i Røldal. Da kjørte jeg den linja Tveito valgte og vant finaleomgangen med den. Men jeg hadde for dårlig score fra kvaliken, så jeg endte på tredje. Da husker jeg Tveito’n var sjukt gira over at jeg hadde fått satt den linja. Og så var han litt irritert sjøl over at han ikke hadde fått kjørt sjøl. Så han beit seg merke i den linja. Da vi kom over dit i 2009, merket man at Magnus hadde bestemt seg. Uansett. Når den face’n ble finaleface, visste han hvor han skulle.»
Tveito: «Jeg hadde bestemt meg året før.»
Thorsen: «Det var mykje mindre snø i 2009 enn da jeg kjørte den. I 2009 var linja heilt tullerusk.»
LEDET: Magnus Tveito (t.h.) og ålings-crewet hadde en fast tradisjon kalt ‘hårjevndøgn’ på Røldal. Alle måtte klippes – uten at de sjøl fikk velge sveis. Uansett hår – Tveito ledet etter dag én. Torgrim Vole til venstre. Foto: Sverre Hjørnevik
Tveito: «I norgescupen i Hemsedal leda Torgrim med 0.6 poeng etter kvaliken og jeg lå på andre. Vi sto igjen på toppen vi to, da også. Så jeg kjørte først i nalen. Jeg nailet linja mi. Så kom Torgrim etterpå og tryna.»
Vole: «Han slo meg vel i Hemsedal tror jeg, med ett poeng. Og så var det samme greie helga etterpå, det var kvalik, og da leda vel jeg over han med ett poeng, tror jeg.»
Tveito: «Jeg leder etter kvaliken i Sauda. Samme greia – vi to sto igjen på toppen. Torgrim nailer linja si, jeg ser det på publikum når han kommer ned. Så skal jeg kjøre etterpå.»
Vole: «Det var jævla artig den sesongen der fordi det var slik kniving. En måtte virkelig trå til hvis det skulle gå. Det var Magnus som var den viktigste å slå. Hvis jeg slo ham, så var mykje gjort.»
Tveito: «Jeg kjørte bra i Sauda, men hadde en liten feil som kostet meg seieren. Det var surt. Så da hadde vi én seier hver. Før Røldal sto både Norges- cupen og en FWT-plass på spill.»
Torsdag
Tveito: «Torgrim og mange andre var direkte kvalifisert til naledag én fordi de kjørte året før. Da var jeg skada og satt og så på. Torsdag kjørte jeg prekvalik i det de kaller førsterenna, lengst inn i dalen. Jeg kom på andreplass uten å ta i for mye. Luytkis vant. Han kjørte ei frekk linje.»
Fredrik Luytkis, frikjører: «Jeg ble far 2006 og da var jeg ferdig. Men jeg var tilbake i 2009 for å se om det fortsatt var futt i kroppen. Jeg tenkte alle ville kjøre det samme sporet, så jeg prøvde å finne en teknisk variant med litt air, og fant en linje som så kul ut nedenfra. Den ser råere ut enn den er. Det er det som er gamet, haha .... Jeg kaller det comebacklinja mi. Det var siste gang jeg var med i Røldal. Det var vel det siste året det var interessant å være med. Hvem husker hvem som vant i 2010? 2011? 2012? 2013?»
Fredag
Tveito: «På fredagen, finaledag én, sleit jeg med å finne en linje som jeg følte meg komf med. Man tar med seg poenga til finaledag 2, så du kan ikke velge noe for safe. Da blir det for langt opp til finaledag 2. Samtidig risikerer du å ryke ut hvis det går dårlig. Jeg fant til slutt en linje som var rimelig mellow, men jeg la inn et par flips og litt ekstra snacks og kjørte fort. Det funka veldig bra.»
Luytkis: «Første finaledag tryna jeg i tredje sving før det første elementet. Da var det over. Det var første gang jeg kjørte konkurranse med et helikopter over meg.»
Vole: «Jeg husker hele runnet mitt. Starten var ganske feit, det var en drop inn i en slik transition- sak. Det var vel den som gjorde linja.».
Tveito: «Jeg leda med ett poeng på Torgrim før lørdagen.»
LINJEVALGENE: Tveito hadde bestemt seg året før, Vole kvelden før. Foto: Sverre Hjørnevik
Den sperrede linja
Vole: «Jeg bestemte meg for hvor jeg skulle kjøre da vi fikk se bildet av facen på fredag kveld. Det er ikke så mange linjer på den facen. Det var der Magnus kjørte som var alternativet.»
Thorsen: «Når Vole ser ei linje han har lyst til å kjøre, er det verste over for ham. Da fokuserer han bare på det.»
Vole: «Det er greit med skikjøring slik sett. Hvis du skal begynne å psyke ut, må du gjøre det dagen før og velge ei anna linje. Når du først har bestemt deg for ei linje, må du kjøre som om du tror det skal gå. Da ligger du midt på skiene. Greia var at klippa over den store klippa i linja jeg valgte egentlig var sperra.»
Gangeskar: «På finalemøtet gikk diskusjonen høyt på om det skulle være lov å kjøre den flanken der linja til Torgrim går. Vi kan ikke redde noen ute på den anken. Sikkerhetsansvarlig og jeg var enige om at et fall på introklippen ville vært dramatisk. Vi la streken rundt den klippen og sa at rundt hele den anken blir det ikke redning. Da er det no-fall hele siden.»
Vole: «De hadde tegnet en sperrestrek på kartet for de ville ikke at folk skulle kjøre utpå der. Men så hadde de satt streken litt sloppy, de hadde satt den over halve klippa. Jeg tenkte at hvis jeg hopper på den halvdelen som streken ikke er på – og hvis jeg ikke spør om lov – så kan de ikke i etterkant si at det ikke var lov. Så da holdt jeg kjeft om hvor jeg skulle. Hadde jeg spurt om det var greit, hadde jeg fått nei.»
Tveito: «Når de andre kjører, står du der og skriker ned og heier. Men et par minutter før jeg skal utfor, går jeg inn i min egen boble. Da enser jeg ikke mye av det som skjer rundt meg, og jeg husker ikke eksakt hvor jeg har kjørt når jeg kommer i mål. Det er nesten så jeg må spørre: Hvordan kjørte jeg?»
Vole: «Når du kjører en vanlig linje utenom konkurranse, da går det i real time. Men når det er noe du har bygd deg opp til ei linje en hel dag, blir det messom så intenst. Tida går så jævla sakte når du er i gang med runnet. Man tenker på helt trivielle ting mens man kjører. Hva som skjer i kveld og sliktnoe. Du får plass til så mange tanker på bare en liten sving. Det går sakte, du blir sjølbevisst. Da må du tvinge deg sjøl til å fokusere på skikjøring.»
Veien opp
Vole: «Det er godt å ikke rådføre seg med noen, for da blir det fort sådd tvil om planene dine. Åsmund var den du burde sky langt unna på tur opp, for han svartmalte de fleste planer.»
Tveito: «Jeg syntes den siste klippa i dobbeltdroppet så jævlig høy ut fra bunn. Jeg tenkte først at det her gidder jeg ikke, men så tenkte jeg at skulle gjøre meg sjøl den tjenesten å kikke nærmere på den. Det er en kjip prosess, for da må du langt ut på ski høyre og så må du gå rundt og traversere ut over et ganske eksponert parti og så ned på klippa. Jeg sto der lenga og psyka meg opp, så folk forventa at jeg skulle hoppe den.»
Gangeskar: «Magnus sto ufattelig lenge på den dobbeltdroppen på vei opp. Så vi visste hvor han skulle kjøre. Det var bare han som dro ut der det året.»
Vole: «Jeg ser jo hvor Magnus går.»
Thorsen: «På lørdagen kom jeg opp til ham i bunnen av facen, akkurat når Magnus var på vei opp, og spurte om han hadde bestemt seg for linje: “Det finnes berre ei linje”, sa han.»
(Artikkelen fortsetter under bildet)
UNDERVEIS TIL HISTORIE: Her er startklippa på Vole sitt finalerun. – Det var ei forholdsvis brei landing på den store klippa. Det skulle mye til å treffe stein. Hvis jeg hadde tryna, hadde jeg trilla nedover skogen. Når du ser det er slik, vet du at ‘i dag dør du ikke uansett’. Da var det nå greit på mange måter, sier Vole. Foto: Simen Berg
Toppen
Vole: «Jeg sa ikke noe om hvor jeg skulle kjøre før jeg var på toppen. Når Pelle og Cato Lægreid fikk nyss i at jeg skulle kjøre der, ble det noen jævla diskusjoner om jeg skulle få lov. Men dette var den linja jeg hadde sett meg ut, og jeg hadde ikke noe alternativ. Jeg sto på toppen og kunne jo ikke finne noen ny linje da. Cato skjønte mitt ståsted, for han kjører sjøl. Men jeg måtte garantere at jeg ikke skulle tryne. Jeg tok han ikke i handa, men han sa helt alvorlig at kan du garantere meg at du ikke tryner, og jeg tenkte: “Du veit jo at jeg ikke kan garantere det!”»
Gangeskar: «Det kan jeg ikke huske. Jeg tror ikke det var meg på walkietalkien.»
Lægreid, prøvekjører (i isbjørndrakt) og dommer: «Jeg var plassert på toppen det året. Det har vært mye murring på toppen i RFC opp gjennom åra, og det året skulle vi prøve å forhindre det. Jeg husker ikke akkurat hva som skjedde – men jeg tror ikke at det var jeg som var skeptisk til at Vole skulle kjøre der. Han sa han skulle på hoppe på kanten, og da ble det litt fram og tilbake. Jeg visste ikke helt hvilken retning han skulle ta. »
Vole: «Hadde jeg tryna på den store droppen, hadde jeg i verste fall falt i fall-linja da, så jeg hadde landet på snø. Det var aldri slik at jeg kunne lande i ei steinrøys. Så det var den sjansen jeg tok, men i mine øyne var det ikke kjempestor sjanse. Men jeg måtte altså garantere at jeg ikke skulle tryne.»
Èn vei ned
Vole: «Runnet mitt var en ganske enkel linje, det var ikke slik at du måtte huske kritiske svinger og slikt. Det var et straight forward opplegg. Litt ut mot venstre først, det er litt konkavt ut mot den første klippa, den som egentlig var sperra. Men når jeg hadde funnet den, da var det jævla lett å vite hva som skulle skje.»
Hjørnevik: «Ski venstre, der Torgrim kjørte. Der er det bare én vei ned.»
Ofstad: «Innrunnet på linja til Torgrim er brattere enn folk tror. Det er ikke veldig mange som har kjørt der. Cato har gjort det.»
Cato Lægreid: «Jeg kjørte der to uker før for å spille inn video til NRK. Jeg hoppa litt til sida for der Torgrim kjørte. Jeg ble tatt igjen av et lite sluff- skred, så jeg stompa det ikke.»
Vole: «Det er tre dropp i den linja. Først startet jeg med den lille startklippa, og så var det den som var sperra. Jeg husker at jeg tenkte at det var jævla bra føre til å svinge. Jeg hadde vært mange timer på toppen, så det var perfekt slushføre. Jeg husker jeg syntes det var høgt når jeg bikka over kanten på den store klippa. Men jeg måtte jo bare prøve å lande.»
Tveito: «Når Torgrim kjører så ser jeg ham de første 100 meterne fram til han hopper sin andre klippe.»
Hjørnevik: «Vole tok ned farten rett før den store klippa. Det var en fordel for foto.»
Luytkis: «Folk hadde sett på den droppen i 10 år. Så kommer det en liten mygg og jager ut ... Jeg hadde den samme følelsen som da Stian Hagen stakk under tauet og kjørte Mallory på nordsiden av Aguilen midt på nittitallet. Liten fyr, stort fjell. Det var et defining moment i norsk frikjøring.»
Vole: « Jeg vet ikke hvor høyt det var, men jeg vil tro det var over 20 meter. Jeg husker at jeg tenkte at jeg hadde god tid på tur ned i lufta. Det var jævla bratt der da, så det var jo bratt landing. Hvis det hadde vært flatere hadde jeg sikkert kollapsa.»
Tveito: «Jeg ser ikke han på en del sekunder, og så ser jeg han komme ut av facen med henda over hue og hører brølet fra publikum.»
Gangeskar: «Jeg begynte å grine når jeg så at Torgrim sticka landingen.»
Thorsen: «Vole kjørte den linja så bra som det går an. Og det er ei ganske sjuk linje. Det var et av tidenes konkuranserun.»
Hjørnevik: «Etter landinga klarte ikke helikopteret henge på. Vi så Torgrim komme ned mot sletta. Alle som har kommet i mål løper mot og kaster seg rundt ham. Vi hørte jubelropene inn i helikopteret.»
Ofstad: «Og da ser du at Magnus bare tenker: Nå er det alvor. Nå må jeg gi gass for å toppe det her.»
I MÅL: – Jeg var bare jævla happy med meg sjøl når jeg kom ned, for da hadde jeg gjort mitt, og jeg tenkte at hvis han slår meg nå så er det greit, sier Vole om finalerunnet. Foto: Sverre Hjørnevik
Dobbeldroppen
Thorsen: «Det har vært mange år med horror å henge på Magnus. Vi har starta i hver vår ende. Jeg var livredd for alt og tørte ingenting. Magnus har vært i klin kokos-enden, men han har vært så motorisk flink at han har kommi unda med det. Han er ei katte, han lander stort sett på føttene.»
Ofstad: «Det blir veldig tomt og stille å stå igjen alene når sistemann har starta.»
Vole: «Jeg syntes jeg hadde kjørt bra sjøl, og var fornøyd med det uansett hva Magnus gjorde. Men det var helt sjukt å se han komme rennende. Det er det verste jeg har sett.»
Tveito: «Det kuleste med linja er toppartiet. Den er så bratt da at du kan ligge og kjøre store svinger i stor fart, alt du trenger å gjøre er å løfte beina litt og så liksom flyr du. Etter det begynner det som er bøllete.»
Thorsen: «Det var ganske stille i målområdet før han droppa. Måten han kjørte dobbeldroppen på ... Det var et godstog som starta på toppen og bare wuoooaaaa. Når du først har satt utfor den første droppen er det ingen vei tilbake. Og det går forferdelig fort i den mellomlandinga der. Jeg plogan i mellom der da jeg kjørte’n. Jeg har fått uhorvelig med tyn for det, men det var det eneste jeg kom på.»
Thorsen: «90% som hadde prøvd den der hadde landa på nakken. Hvis du ikke er frampå nok, får du luft under skia og begynner å tippe bakover.»
Tveito: «Jeg knota litt på inngangen til den første droppen. Det ble en sving for mye. Så landa jeg den første og tenkte: Nå må jeg ta med meg fart ut. Det er flatt i landinga, så sweetspoten er ganske langt ut fra klippa.»
(Artikkelen fortsetter under filmen)
DOBBEL: Se den vanvittige dobbeldroppen her. Foto: RFC
Hjørnevik: «Jeg har sett sett folk ta den doble før, ingen har vært i nærheten av å ta det med den innstillinga. Magnus forsvant under helien i en hinsides fart. Jeg slutta å ta bilde og tok ned kamera, fordi jeg var sikker på at det skulle gå galt.».
Gangeskar: «Jeg var oppe etterpå og målte med tau. Det var 32 høydemeter fra takeoff til landing på den andre droppen.»
Tveito: «Jeg har den farten jeg skal ha, men jeg har ørlite grann feil vinkel. Jeg ser ganske tidlig når jeg går ut at shit – det her blir close. Da har jeg dessverre ikke roen til å skjønne at det går fint, så jeg begynner å akse litt i den andre retningen. Det ble den klassiske vindusviskersveiv-moovet.»
Gangeskar: «Jeg satt med hjertet i halsen.»
Thorsen: «Jeg satt og venta på at han skulle gjøre som han alltid gjør – bare sprette opp og kjøre ut av det. Men jeg syns han var vel nær den steinen i landinga.»
Magnus: «Klaringa var vel et par meter.»
Vole: «Fy faen så langt han hoppet. Det måtte vel være 40 meter eller noe slikt.»
Ofstad: «Magnus ble borte. Når han ikke kom ut på sletta med en gang, skjønner du fort hva som har skjedd.»
KVITT ELLER DOBBELDROPP: – På hytta spurte John-Håvard Grøgard om hvor jeg skulle kjøre, og da svarte jeg at det finns bare en linje på den sida der. Og det var han helt enig i, han hadde jo hoppa den året før, og han mente at det var linja å kjøre, sier Tveito. Foto: Simen Berg
Etterspill
Thorsen: «Magnus var irritert. Alle andre var bare glade han var i live. Magnus tror den dag i dag at han kunne ha satt den. Og det tror jeg og – at han som den eneste i verden kunne gjort det.»
Gangeskar: «Hvis han hadde truffet sweet-spoten, så hadde han stått. Det er jeg sikker på. Men den sweetspoten er kort og smal.»
Thorsen: «Hadde Magnus landa den, hadde ingen gidda å kjørt Røldal igjen.»
Tveito: «Jeg har tenkt jævlig mye på de greiene her. Hadde jeg endret utgangsvinkelen min med ca. 20 cm mot ski venstre kunne ting sett helt annerledes ut i dag ... Det sto mye på spill dette året, i forhold til FWT-plassen, norgescupen, vinne Røldal som er stort i frikjørings-Norge, og ikke minst det som skjer etterpå. Jeg skada meg noen måneder seinere da jeg rydda en sykkelløype med ryddesag. Hadde jeg fått den worldtourplassen ville jeg sikkert liggi i hardtrening til skikjøring og ikke tenkt så mye på sykling den sommeren. Det er teit å tenke sånn – men sånn tenker nå jeg.»
Thorsen: «Hadde ikke Magnus skada øyet sitt, tror jeg han kunne vært dau nå. Den viljen til å dra på var uten sidestykke.»
Tveito: «Jeg mista synet på ett øye, og la opp året etter.»
Vole: «Jeg har hoppa klippa mi én gang. Det får være med det. Jeg så at Cato Lægreid sa han ville ta backflip ut der. Når han gjør det, skal jeg begynne å revurdere.»
SEIERHERREN: Vole kom på gullstol og vant Norgescupen. – Jeg kom på 2. plass i cupen og tenkte kanskje at jeg ville få en liten pris for det, men det var ingen pris for 2. plass, sier Tveito, som satt bakerst i lokalet under prisutdelingen. Bilde: Foto Hjørnevik
Friflyt.no skriver om heis- og toppturbaserte skiopplevelser som vil inspirere deg til egne turer. Vi gjør grundige tester som hjelper deg å velge riktig utstyr. Vi møter skikjørere som lever for livet på snøen – slik som deg.
Velg mellom rent digitalt abonnement eller abonnement som også inkluderer Norges beste sportsmagasin Fri Flyt.
