– Så hvorfor jeg vil meg selv så vondt som det er å stå på toppen der, det er en stor gåte, sier Lægreid.
Om bare noen dager skal han igjen slippe seg utfor klippene i Røldal Skisenter i sterk konkurranse mot landets frikjøringselite under 20-årsjubileet til den myteomspunnede frikjøringskonkurransen Røldal Freeride Challenge (RFC).
Det som motiverer meg mest til RFC, er nok det indre ønsket eller behovet for å vise for meg selv at jeg kan vinne, sier Lægreid.
I en alder av 40 år er den profilerte skikjøreren ikke er avskrevet av noen. Aller minst seg selv.
– Det er vel den evigvarende drømmen om å overvinne sine indre demoner og klare et run jeg kan se tilbake på og si; Ja, nå klarte jeg endelig å levere så godt som jeg kan. Uavhengig av resultat egentlig. Men selvsagt har jeg lyst til å ta med førstepremien hjem en gang. Ikke bare lede etter kvalifiseringsdagen, sier Lægreid som gjennom alle disse årene har kjørt på høyde med de beste, men dessverre sviktet på et tidspunkt i konkurransene, og endt opp med ymse plasseringer.
CATO I RØLDAL: Cato Lægreid i en baklengs salto i Røldal. Foto: Martin I. Dalen
– Fordelen i år, er at det bare blir én omgang som gjelder, så det er jo spennende med tanke på den startlisten som er sluppet ut nå.
– Siden du melder deg på igjen, så er du tydeligvis i grei skiform?
– Ja, jeg er veldig i skiform, det vil si: jeg er i veldig god generell form, og ski føles «enkelt» for tiden. Dette fikk jeg forsåvidt også bekreftet i Sauda da jeg leverte til nest beste resultat på finaledagen.
Dessverre hadde jeg uflaks, som vanlig, og mistet skien rett etter start på kvalifiseringsdagen. Da hadde jeg heller ikke sjangs til å hente inn poengene som de andre fikk med seg fra kvalifiseringen. Dermed ble det bare en 16. plass til slutt, selv om jeg leverte til en 2. plass på finaledagen.
PASSE: Cato Lægreids kroppsspråk trenger ingen videre forklaring etter endt skirenn på Voss i 2018. Foto: Einar Såkvitne
– Hva er planen for RFC i år?
– Planen er å klare å puste, og ikke knyte kroppen for hardt mens jeg står på toppen og forbereder meg. Føle seg klar, og ikke bare «psyke» seg klar, slik som har vært forhistorien for min del de første 20 årene av RFC sin historie.
– RFC-vinner fra 2006 Karsten Gefle setter deg som en av favorittene. Hva tenker du om det? Har du mål om å endelig vinne RFC?
– Bare det faktum at Karsten tenker jeg har noe i toppen å gjøre, er jo en fantastisk følelse i seg selv. Karsten kjører utrolig godt på ski, og er en frikjører jeg har utrolig stor respekt for. Han har vært en foregangsfigur siden slutten av 90-tallet og hele 2000-tallet. Så det er gøy å høre. Jeg tenker ikke på meg selv som en av favorittene, men jeg vet at jeg kan hevde meg godt der oppe om jeg klarer å håndtere «styggen på ryggen» mens vi står på toppen.
ALLTID 100: Cato Lægreid klemmer til med en 360 under RFC i 2018. Foto: RFC
Det å vinne RFC har vært en «plan» siden jeg var med første gang i 2001, og vil nok aldri forandre seg - jeg er ikke med for å være listefyll, for å si det slik.
– Du er ikke alene som legende i startfeltet i år. Hvem av de andre ringrevene i klassen din har du mest tro på?
– Nei, det er en legendarisk oppstilling med Torjus Løvdal, Magnus Tveito, Erik Naess, Karsten Gefle, Torbjørn Paulsen for å nevne noen. Her blir det gjensyn med ski-kompiser man har opplevd noen av sine mest intense øyeblikk i sitt liv sammen med, sier han.
Lægreid garanterer et kjempeshow for både deltagere og publikum, og presiserer ytterligere hvem han har mest tro på i konkurransen:
– Altså, det er en Dennis Risvoll i kjempeform på lista, som man aldri kan avskrive, sier Lægreid og nevner noen andre lokale kanoner som Ådne Kvåle, Erlend Brekke og Tobias Mathisen som også kjører godt for tiden.
– Ellan Skogum er jo der han skal være, Øystein Aasheim har en frontflip revolusjon på gang. Det sniker seg vel også inn en sogning eller to på lista, fortsetter Lægreid som har troen på at de rutinerte løperne kan gjøre det skarpt i Røldal.
Som i alle konkurranser han er med i, har Cato Lægreid også store ambisjoner i Røldal Freeride Challenge. Foto: Freeride World Tour
– Det kan bli en tøff konkurranse om å få mest poeng. Det er det ingen tvil om.
– Men hvem vinner herreklassen i år?
– I år må jeg si meg klar for å trå øverst på pallen altså. Jeg kan ikke lyve vekk det. Jeg har god selvtillit fra Sauda, skaffet et skrujern som fester skiene bedre til beina, og er i bra fysisk form. Det gjør at jeg har en god følelse for det jeg ønsker å få til på ski denne helgen.
Jeg vil ha den seieren.
Cato Lægreid på Voss
– Hvorfor er dette RFC litt annerledes enn andre RFC?
– For min fordi jeg kommer inn med mye lavere skuldre enn tidligere. Jeg har ingenting å bevise, samt at det kun er én konkurransedag i år. Det legger lista veldig høyt, sier Lægreid ser for seg at dette kan få frem en litt annen dynamikk i konkurransen.
– Den tiden vi hadde tilsvarende opplegg i begynnelsen av 2000-tallet gav det oss noen helt vanvittige øyeblikk i fjellheimen. Høydepunktet var kanskje den gangen Andre Pracek hoppet en klippe på godt over 30 meter til flat landing. Så hva vi vil få se i år, med tanke på alle de dobble backflippene man har sett på sosiale medier fra Dennis Risvoll, Ådne Kvåle, Tobias Bjønnes og alle de andre unge og fremoverlente kids som har kommet til miljøet, sier Lægreid som har store forventninger til årets konkurranse.
– At dette kan bli noe av det råeste som er skjedd i RFC-historien - det er jeg ikke i tvil om.
