Lange og gjengen var egentlig i ferd med å gi seg for dagen da sola plutselig titta fram igjen i Hemsedal, og de bestemte seg for å fortsette litt til. Foto: Leo Solland– Jeg hadde lukta på å «gappe»» over minipipen hele tiden mens vi var der og tenkte at nå var det en god mulighet for å få gjort det. Gjorde fire-fem fartstester og følte jeg hadde grei kontroll, sier Lange.
Planen var å hoppe litt på skrå for å få litt lenger landing, fordi landingen ikke var mye mer enn to meter i utgangspunktet.
– Jeg brukte utsideveggene av pipen som både takeoff og landing, uten å gjøre noe særlig modifikasjoner - annet enn å skrense over takeoffen når jeg speedchecka. Kanskje her feilen lå, fortsetter han.
For et eller annet skjer når han gir full gass inn mot hoppet.
– Om jeg treffer en ujevnhet eller bare ikke klarer kompresjonen. Jeg blir uansett skutt ut. Mye lenger mot høyre, nedover pipen, enn det som var planen. Det gjør at både «gappet» blir mye lenger og jeg får omtrent tre meter ekstra høyde fordi pipen heller nedover. Det er det siste jeg husker - at jeg er i lufta, ute av balanse og bare sier: nei faaeeen!
Det er omtrent nå Christopher skjønner at han kommer til å lande i motbakke.
– Litt usikkert hva som skjer etter det. Men jeg tror jeg lander med strakt bein - noe som umiddelbart gjør at kraften fra landinga går rett i gjennom hele beinet og ender i lårbeinet som knuser bekkenet mitt. Jeg blacker helt ut og kommer ikke til meg selv før et par minutter senere.
– Det er flere som ser det, men vet ikke om noen så krasjen. Ståle sto og pissa når det skjedde og begynte å løpe mot meg før han var ferdig med sitt fornødne. Det setter jeg jo pris på.
Når de finner Christopher, ligger han med ansiktet ned i snøen med en hånd på ryggen.
Ståle (Sandbech) hadde akkurat vært på førstehjelpskurs. Når Christopher våkner, sitter han mellom beina på kameraten som holder ham fast.
Christopher er så forvirra og full av adrenalin at han tror han er uskadet. Han prøver å reise seg og overbevise de andre at han er ok. Heldigvis vet de bedre og holder ham fast til Christopher kommer til fornuften. Det tar lang tid før han skjønner hva som har skjedd.– Jeg er spesielt forvirra av at jeg har vært knocket ut så kraftig. Det var ikke en del av risikovurderinga mi i det hele tatt at det kunne skje, sier han.
Etterhvert som han kommer til seg selv prøver han å bevege seg igjen.
– Nå kjenner jeg at det er noe galt i hofta. En 10 av 10 smerte som jeg ikke har kjent tidligere, tror jeg. Ellers var det om å få iset ned fjeset, som hadde fått seg noen skrubbsår og begynne med galgenhumor så fort som mulig.
Skiprofilen tror de andre var mer traumatisert enn ham på det tidspunktet, så han prøvde å lette litt på stemningen.
Det var ikke lett å flytte på Christopher, på grunn av smertene.
Smertene forsvant og Christopher smilte og lo.– Skuterturen ned fra anlegget til ambulansen var fantastisk. Det var ikke så mye 10 av 10 smerter etter det egentlig, med unntak av når de måtte ta av skistøvlene mine. Å fytti, akkurat fått sprøytestøpt nye linere, det angra jeg greit på.
PSST! Les også saken med Lange og Benjamin Forthun på ski i et gigantisk putefelt på Vestlandet.
Christopher var en tur innom legevakten i Hemsedal før han ble kjørt til sykehuset på Ringerike.
– På sykehuset var det fullt traumeteam i mottak, fordi det hadde vært en såpass høyenergisk kræsj. Det var utrolig imponerende og fascinerende å se på. En velkoreografert dans av 15 personer som alle gjorde sin oppgave og undersøkte hver millimeter av kroppen min på få minutter. Følte meg veldig trygg og ivaretatt der.
Etterhvert ble det klart at han hadde pådratt seg flere brudd i bekkenet. Det var stabilt og de kunne ikke finne noen indre blødninger.
– Fordi Ullevål er de eneste som opererer den type skader, fikk jeg lite informasjon om selvet bruddet og prognosene mine. Jeg fikk høre alt fra at jeg hadde knust bekkenet og var heldig hvis jeg kunne gå igjen til at jeg kanskje var oppe på krykker tre dager etter operasjon. Det var temmelig stressende å ha det sånn.
Det var ikke før Christopher ble flytta til Ullevål fem dager senere at han fikk vite at det var et alvorlig brudd med mange løse deler.
– Om alt gikk etter planen på operasjon så kunne jeg regne med å stå på ski igjen. Etter operasjonen, når jeg fikk vite at alt hadde gått bra og ting satt som de skulle, måtte jeg gråte litt. Men ikke si det til noen, spøker Lange.
Nå ligger han på Bærum sykehus.
– Trapper ned på smertestillende så jeg kan dra hjem. Eller hjem til mamma, da. Litt upraktisk med krykker i seilbåten foreløpig, i hvert fall. Akkurat nå har jeg fått fjerna epidural og kateter, så nå er det første dusj på 10 dager. Hælle mååååne det blir gøtt, sier han.
Men det kan bli en lang reise tilbake på ski, selv om operasjonen var vellykket og bruddflatene ser bra ut. Lange har allerede fått kontakt med fysioterapeut Lars Haugvad som fikk Marcus Kleveland tilbake på brett etter at han tok kneet.
– Enda ikke snakket med han, men såvidt jeg har skjønt er jeg kanskje på ski igjen i januar. Så får vi bare se. Jeg er ikke så stressa, kan alltids kjøre en powsurfsesong.