Aller først en viktig begrepsavklaring – for hva er forskjellen på dødsing og stuping (som vi velger å kalle det)?
Dødsing (døds): Å hoppe i vann og krøke seg sammen med fingertuppene mot tærne i lufta, og lande i den posisjonen. Hvis du lykkes tar føttene og fingertuppene vannet først, og selv fra store høyder blir landinga relativt grei.
Stuping: I mangel av et bedre ord, er dette navnet vi bruker på å hoppe i vann og gjøre triks. I prinsipp det samme som en stupekonkurranse i OL, men likevel langt fra det samme (det blir omtrent som å sammenligne freestyle aerials med big air). Målet er å gjøre triks fra så stor høyde som mulig, og landingen kan være med hodet eller beina først.
Allerede i 2014 ble stuping og dødsing en del av Ekstremsportveko, og VM i døds arrangeres årlig Frognerbadet i Oslo. Dødsing og stuping kan til og med kombineres med koselig fottur – for eksempel til Tegningfallet i Innlandet.
– Det viktigste er å prøve og prøve, og innstille seg på at det kommer til å smelle litt i starten. Når du dødser gjelder det å komme seg helt inn i reka (landingsposisjonen i dødsing, journ. anm.) og holde posisjonen skikkelig for å unngå at det gjør vondt.
Det sier Benjamin Forthun, som er en av Norges – og Instagrams – ivrigste og flinkeste i kunsten å hoppe fra store høyder og ned i vann, enten det dreier seg om dødsing eller stuping.
– Hvilke høyder gjelder i starten?
– 2-3 meter er greit å øve seg fra. Det er viktig å lære seg teknikken for å locke posisjonen skikkelig. Det betyr at brystet og lårene skal så tett som mulig, slik at hendene og beina treffer vannet først. Både dødsing og triksing er lettere jo høyere du hopper, for du får bedre tid i lufta, men det blir selvsagt mye skumlere og smellen hardere.
Målet med dødsinga er å låse landingsposisjonen så sent som mulig, slik at hoppet ser maksimalt risikabelt ut. Det krever øvelse i timing.
GODKJENT: Når du dødser gjelder det å lande sånn - så sent som mulig.
– Det er bedre å locke posisjonen for tidlig enn for sent, men det ser jo teit ut. Dermed blir det en balansegang mellom smerten ved å locke for sent og å se rar ut for publikum, gliser Forthun.
Den største risikoen ved dødsing og stuping er å treffe noe annet enn vann. Det er selvsagt helt avgjørende at landingen er dyp nok.
– Til dødsing trenger du faktisk ikke så dypt vann, men du må ha minst tre-fire meter. Hvis du stuper og hopper går du dypere og må ha mer, sier Forthun.
– Hvordan sjekker du at det er dypt nok?
– Vi svømmer uti først og dykker ned, eller bruker stein festa i tau for å forsikre oss om at det er dypt. Noen ganger er vannet så klart at man ser hvor dypt det er.
– Trenger man noe spesielt utstyr ut over badeklær?
– Nei, egentlig ikke, men noen ganger kan sko være greit. Det se riktignok rart ut når du hopper, men hvis du må klatre eller klyve opp igjen kan sko være kjekt.
Forthun anbefaler også å starte i en svømmehall, hvor forholdene er trygge. Selv liker han å hoppe fra stupebrett med svikt.
– Ellers er brygge fint, og selvsagt bratte eller overhengende svaberg med god plass og definert kant på toppen. Broer kan være fint, men det kommer an på rekkverket. Det vanskeligste er trær.
– Hva med tilløp, står du stille eller springer du alt du kan?
– Jeg syns det beste er to-tre steg, uansett hva du skal gjøre egentlig.
– Så til det nest viktigste spørsmålet; Hvorfor skal man holde på med dette her?
– Rett og slett fordi det er dødsgøy. Og publikum syns det er stilig!
– Ja, apropos publikum, hva må du gjøre for at det skal ta av på Instagram?
– Hm, enten må du gjøre noe som er helt sinnssykt, og det krever at er på veldig høyt nivå. Eller så må du gjøre noe veldig kreativt, men som folk kan kjenne seg igjen i og tenke at dette kunne de også klart.
Skal du få kred for dødsinga må du hoppe fra minst 10 meter (VM-høyden) – det er nedre kredgrense sier Forthun. Og skal du makse på kred-skalaen må hodet være oppe av vannet før vannspruten fra dødsen har lagt seg.
– Det høyeste jeg har dødsa fra er 15-16 meter. Det høyeste stupet jeg har gjort er en mollberger (baklengs salto med framlengs sats, journ. anm.) fra 21 meter, men det er så høyt at jeg ikke trives helt. Uansett hvor bra det går så smeller det, og går det galt fra så stor høyde går det skikkelig galt.
– Til slutt det viktigste spørsmålet. Er det greit å holde seg for nesa?
– Nei. Hvis du ikke klarer å slutte med det må du finne deg noe annet å gjøre.
Fem triks for ferske stupere:
Dette er rett og slett et stup hvor du lander med hendene langs kroppen. Ser kult ut, men er vanskeligere enn det ser ut som. Bør øves inn fra lav høyde, på grunn av fare for å bikke over.
En mental øvelse – å stå med ryggen mot vannet og kaste seg bakover for å lande med hue først er vanskeligere inne i hodet enn i virkeligheten.
Baklengs salto med forlengs sats. Blir lettere jo høyere du hopper, og man ser landingen relativt tidlig.
Hakket mer krevende enn mollberger, for rotasjonen må stoppes når man er opp/ned, slik at man lander i stup. Ekstrapoeng for å lande i militærstup.
Rask rotasjon hvor man ikke ser landingen med en gang, men det er komfortabelt å lande med hue først. Som på halv mollberger får du ekstrapoeng for å lande i militærstup.
