Pudder på Vinnubreen i Sunndalsfjella

Og det skal ikke bli særlig dårligere til helgen. 

Onsdag og torsdag skinte sola fra skyfri himmel over Nordvestlandet og Trøndelag etter noen dager med nedbør nå og da. Og helgen blir nok ikke noe dårligere for folk som skal på topptur.

I fjellet er det fortsatt full vinter, og selv om folk jogger i shorts nede i dalen, er det god med minusgrader høyere oppe. Og hva betyr det?

Jo, på det nokså kjente Allmannberget som ruver over Oppdal sentrum er det mer eller mindre oppkjørt nå. Det er litt sært siden fjellet er skikkelig bratt, og de fleste linjene må betraktes som legitim brattkjøring.

Likevel har oppdalingene valfarta oppi Allmannbergets nordvendte renner og flanker etter jobb for å pumpe pudder i kveldssola. Skiføret har vært – og er – rett og slett usedvanlig bra. Det er litt snålt å se fjellet i kveldssola og konstatere at det ikke er mange steder du finner uspora snø oppi der.

I de store fjellene lenger vest er det lignende snøforhold med færre spor (inntil videre). Både i Storlidalen og i Sunndalsfjella er det nydelig skiføre mange steder, og som nevnt: de nordvendte hellingene byr på fantastisk pudderføre.

Sjøl skulka jeg jobb både onsdag og torsdag for å benytte med av disse godsakene, og det ble temmelig maksimal uttelling. Onsdagens tur gikk ned den mildt sagt eksotiske skilinja Dødens dal under nordveggen på Skarfjell i Innerdalen. Den nokså bratte renna var fylt opp med deilig, ubunden pudder, som bare fortsatte i de lange flankene under renna.

En fantastisk skitur i monumentale omgivelser i snø som knapt kunne vært bedre.

Lignende forhold fant vi dagen etter, på Vinnubreen – Møre og Romsdals største isbre – under Kongskrona. Etter å ha traversert dit fra den langt mer populære naboen Dronningkrona (det krever en rappell på omtrent 60 meter, etterfulgt av en grei tur opp Kongens nordvestrygg) var tiden inne for å kjøre ned breen mot Grasdalen.

Også denne nedkjøringen er nordvendt, og makan til skiføre er det knapt nok mulig å tenke seg. Med forutsetningene på plass (det er både bratt og isbre her) er dette ei nedkjøring som minner om langt mer kjente turer i langt mer kjente land med mye høyere fjell.

Å cruise i nydelig, iskald puddersnø like før Arbeidernes dag omringet av dramatiske brefall, taggete rygger, blå fjorder var nesten like deilig som å ta av seg skistøvlene ved turen slutt og gå barbeint i graset.

Husk for all del: Selv om det frister å jogge, sykle, klatre klipper i lavlandet, drikke utepils eller bade – ikke glem at skisesongen er på sitt beste nå!