Torbjørn Melby gikk denne turen i helga, og han har sendt denne flotte rapporten fra en skikkelig fin travers på to av landets fineste toppturfjell:
Helt siden jeg begynte å surre med tau og sikringer er dette en av turene jeg har sett for meg måtte være en av de bedre kombinasjonene for å få en skikkelig rundtur med forskjellige elementer.
For å få det til måtte både vær, føre og turfølge være på plass, og endelig klaffet det.
Innerdalen i morgenlys sett fra startpunktet for turen.
Jeg snakker om kombinasjonen av den veldig godt besøkte Dronningkrona, og den mindre besøkte men minst like fine Kongskrona i Viromdalen i Sunndalen.
Johan og jeg dro fra Trondheim allerede fredag ettermiddag og tok inn på Camp Dronningkrona for å være klar fra innmarsjen ved foten av fjellet i rett tid uten å måtte foreta en pre-alpin avreise fra Trondheim.
Likevel så vi på morgenen at vi langt fra var de første på tur - parkeringsplassen begynte å fylles godt opp allerede før klokka åtte. Dronningkrona er et veldig populært turmål, og det med god grunn.
Mye folk på Dronninga
Etter en grei oppstigning gjennom skogen kommer man til Tusenmetersbakken – som egentlig er 800 meter - en seig sammenhengende bakke før man tar fatt på ryggen mot selve toppen. Her er strålende utsikt over fjellheimen. På toppen er det et yrende liv, så om man vil være mer for seg selv, så bør man nok velge en annen topp eller gjøre som oss: gå videre fra Dronningkrona, for eksmpel til Kongskrona.
Til tross for en høyere tittel, ligger Kongen høydemeter lavere, og er betydelig mindre besøkt.
Fun fact (som egentlig er litt trist): For ikke mange år siden var Kongskrona to meter høyere enn Dronninga. Men toppen av Kongen er dekt av bre, og breen har blitt mindre, så nå er den bre-frie Dronninga høyest.
Tusenmetersbakken er litt seig...
I dag var det rigget et rappellanker på toppen som gjorde det enkelt for oss å henge tauet. Etter tips fra lokale så hadde vi med to 60 meters tau som forhåpentligvis ville holde til å komme seg ned på ryggen mellom de toppene, eller i det minste til fast snø under beina. Siden man kommer ned på snøflanken varierer lengden av rappellen noe, samtidig som det gjør at man er avhengig av stabil snø, da denne flanken er relativt bratt.
Nedfiring fra Dronninga
Johan gikk først, og konstaterte at tauet var langt nok med minst 10 centimeter margin. Jeg kom etter og vi fikk pakket tau og sele i sekken og la i vei langs ryggen.
Fra der vi kom ned fra Dronningkrona er det en ganske kort rygg fram til man kommer under selve Kongskrona, der blir lendet noe brattere og man er igjen avhengig av stabil snø. Man kan velge å gå rett opp på nordvestsiden eller traversere under og følge normalruta opp nordøstsiden. Vi velger det siste alternativet og er oppe etter 150 høydemeter og kan ta oss en velfortjent rast.
Etter nedfiringa med Dronninga i bakgrunnen.
Som belønning for innsatsen får vi en lett blanding mellom gjennomslagsskare, betongskare, et par svinger i maipudder for å få opp farten før det igjen er gjennomslagsskare. Langt fra ideelle forhold med andre ord. Heldigvis skuffer ikke vårføret når vi nærmer oss skogen, og den første delen av skogen er faktisk ganske brukbar.
På vei mot Kongskrona
Den viktigste planleggingen hadde vi dog ikke tenkt på; når man går en runde og kommer ned en annen plass enn der man gikk opp, så må man nødvendigvis komme seg tilbake fra B til A, og når vi var sist ned fra fjellet ble 6 kilometer på asfalt i plastsko desserten i dag.
