/ Topptur

Turbeskrivelse Høgruta dag 4 – via Galdhøpiggen eller Tverråbrean

Høgruta i Jotunheimen har flere rutealternativer på dag 4. Varianten over Galdhøpiggen innebærer mer enn 2000 høydemeter stigning, og den snillere varianten over Tverråbrean anbefales for de fleste. Her beskriver rutelegger Stian Hagen de to variantene mellom Spiterstulen og Leirvassbu.

Av: Stian Hagen

Sist oppdatert: 13. november 2019 kl 15.17

De to anbefalte variantene på dag 4. Ruta over Galdhøpiggen 2468 moh er fantastisk, men kan bli vel drøy for bein som allerede har gått mange høydemeter. Det blå alternativet anbefales for de som er i tvil. Foto: Marte Stensland Jørgensen / Høgruta i Jotunheimen.

Vi har valgt å beskrive to varianter av dag 4. Det er gått mange flere varianter her, og det kommer til å bli gått mange nye i framtida, men vi føler at de to utvalgte variantene er de mest naturlige og opplagte.

Den første varianten går over Tverråbrean, Bukkeholsbandet, Søre Illåbrean og Leirløyfte. For mange er nok dette alternativet det beste – etter tre lange dager i fjellet vil nok noen og enhver begynne å merke slitet på kroppen, og denne ruta står mer i stil med resten av turen enn varianten over Galdhøpiggen. Turen over Tverråbrean har en slak, fin oppgang og morsomme nedkjøringer, og turen er mindre avhengig av forholdene enn ruta over Galdhøpiggen.

Varianten over Galdhøpiggen er mye lengre, har flere høydemeter og brattere nedkjøringer og bør bare gjennomføres av meget erfarne utøvere under gode forhold. Men hvis du timer forholdene riktig på en vårdag, kan du nyte perfekt påskesnø hele veien fra Galdhøpiggen til Leirvassbu. Nedkjøringene dreier nemlig gradvis vestover, slik at solen tiner snøen i takt med fremdriften din. Hvis alle disse faktorene ligger til rette, er dette en fantastisk tur over Norges høyeste fjell. Den kan også anbefales som en enkeltstående vårskitur, om du ikke er heldig med forholdene mens du gjør Høgruta.

Dag 4 - Alternativ 1

Spiterstulen (1100 moh) – Tverråbrean – Bukkeholsbandet (2060 moh)– Søre illåbrean – Leirløyfte (1985 moh) – Leirvassbu (1400 moh)

Distanse: 16 kilometer

Stigning: 1350 meter

Nedkjøring: 1050 meter

Fra Spiterstulen, start i sørlig retning opp Visdalen. Etter omtrent en kilometer starter du en stigende kurve vestover og inn mot Tverråbrean. Den sørlige brearmen er det beste alternativet for å komme seg opp på breen. Vel oppe på breen stiger du gradvis oppover og runder under Nørdre

Bukkeholstindan før du når Bukkeholsbandet (2060 moh). Behold fellene på skiene og traverser rundt Vestre Bukkeholstindan i sørlig retning til du kan se ned på Søre Illåbrean. Den beste nedkjøringen her er ofte på flanken direkte under Vestre Bukkeholstindan. Denne nås enten ved å traversere ut, eller du kan følge ryggen til toppen av Vestre Bukkeholstindan og kjøre direkte inn i fra toppen. Her er det ofte avblåst og steinete på toppen, så hvis du er mer interessert i fin skikjøring enn å bestige flest mulig 2000 meter-topper, er det et bedre alternativ å traversere inn.

Vel nede på Søre Illåbrean sklir du så langt ut på breen som mulig, før du tar på fellene og krysser breen i vestlig retning til Leirløyfte på 1985 moh, nedkjøringen herfra og ned til Leirdalen er fantastisk! Hvis forholdene er bra, som de ofte er på ettermiddagen, vil jeg anbefale å kjøre i fallretningen helt ned, til du treffer skuterløypa i Leirdalen, og følge denne opp til Leirvassbu, ca 3,5 kilometer. Det går også an å traversere ut ved ca 1700 moh og skli nesten til døra på Leirvassbu, men da vil du miste mye av den fantastiske nedkjøringen.

Dag 4 - Alternativ 2

Spiterstulen (1100 moh) – Galdhøpiggen (2468 moh) – Tverråtindan (2309 moh) – Vakkerbandet (2166 moh) – Leirløyfte (1985 moh)– Leirvassbu (1400 moh)

Distanse: 20 kilometer

Stigning: 2350 meter

Nedkjøring: 2050 meter

Fra Spiterstulen følger du den klassiske sommerruta som også er trasé for Galdhøpiggrennet. De første 600 høydemeterne er ganske bratte, og under noen forhold kan dette partiet være lettere å gå på beina med skiene på sekken enn å gå på feller. På ca 1700 moh flater det ut, og du får en pust i bakken før det igjen bratner til opp mot Svellnoset, som passeres på nordsiden. Deretter blir det igjen brattere opp mot Keilhaus topp, og under noen forhold må du av med skiene her i et kort stykke før du kan gå på skiene igjen til toppen. Det er også mulig å krysse ut i nordlig retning under Keilhaugs topp og deretter følge Piggbreen til topps. Dette kan være å foretrekke under visse forhold.

Denne turbeskrivelsen er hentet fra boka Høgruta i Jotunheimen. Det er vanlig å gå Galdhøpiggen som dagstur fra Spiterstulen med retur samme vei.

På vei ned følger du sporene dine ned til skaret mellom Galdhøpiggen og Keilhaus topp, omtrent 2350 moh. Her traverserer du inn under hammeren i vestlig retning til du titter ned renna som går uavbrutt ned til Svelnosbrean. Renna er mellom 30-35 grader bratt og ca 400 meter lang. Er du heldig med solpåvirkningen, kan denne by på fantastiske vårskiforhold, men den kan også være steinhard og direkte farlig hvis sola ikke har fått tak, og det er isete. Vel nede på breen er det på igjen med fellene for så å gå i sørvestlig retning rundt Svellnosbrehesten og opp på Tverråtindan (2309 moh). Det er omtrent 280 meter stigning.

Ryggen på Store Tverråtindan er ofte avblåst, så her må du regne med å ta av skiene et stykke. Traverser østover på kanten til du tydelig ser renna som går hele veien ned til Tverråbrean. Ofte må du klatre litt ned før du kan ta på deg skiene å nyte denne fantastiske nedkjøringen som holder jevnt 30 graders helning i ca 800 meter.

På med feller igjen og gå slakt opp breen til Vakkerbandet 2166 moh, nok en nydelig nedkjøring rundt 30 grader og 300 høydemeter ned til Søre Illåbrean. Kryss breen i vestlig retning til Leirløyfte (1985 moh), av med fellene og gjør deg klar til dagens siste nedkjøring. Det kan være fristende å skrå sørover for å prøve å gli mot Leirvassbu, men jeg anbefaler å kjøre i fallretningen ned til løypa inn til Leirvassbu, for å gjøre mest mulig ut av denne fantastiske 800 meter lange nedkjøringen. Nå gjenstår bare den siste biten til Leirvassbu, og det er lov å begynne å glede seg til litt kald drikke når du kommer fram.