Kjennetegn på lekne pudderski er stor bredde og rocker som gir flyt i myk snø, taper for å gjøre det lettere å sette i gang rotasjon på mykt føre og myk fleks for å gjøre skiene så lettkjørte og lekne som mulig. I tillegg til å være gode på terrengpark-aktig kjøring utenfor løypene, vil denne skitypen ofte også være bra på små flater og myk snø, gjerne i skogen.
Samtidig vil myk fleks, stor bredde og rocker gjøre skiene mindre stabile i høy fart og ved landinger, og dårlige på preparert underlag.
Men hva skiller disse skiene fra de superbrede frikjøringsskiene? Ikke mye, og forskjellene er hårfine. Men en leken pudderski har selvsagt alltid tupp og rocker bak –og mer rocker generelt. Pudderskiene er ofte mykere, og de kan være litt smalere for å gjøre det lettere å spinne.
Dette går ut over fartsstabilitet, men gjør at tuppene lettere holder seg oppå snøen. Litt smalere ski med tradisjonelt innsving i denne klassen –litt mer som veldig brede parkski- vil vøre svært allsidige ski som kan brukes til det aller meste. De mest kompromissløse pudderskiene er dog veldig spesialiserte.
Midtbredden på denne skitypen ligger vanligvis mellom 110 og 130 millimeter
Tegn på at pudderjibbeski passer deg
Du syns en dag uten offpistekjøring, butters, flips og spins er bortkastet
Du syns skjærende svinger på preparert underlag er uinteressant
Tegn på at denne skitypen ikke passer
Du lar deg ikke fascinere av flips og spins, og syns at baklengs kjøring i pudder er tull
Du vil kunne kjøre over hele fjellet med ett skipar
